Når klokka så vidt det var hadde passert seks i dag tidlig, skrek lillemor til "nei sara, nei sara…eadniiiiii..."
Eadni skvatt til, kastet seg rundt mot mamma sin plass - der lillemor gjerne ligger når vi er alene…
Sssssshhh.., så da lillemor - eadni er her, det er bare en drøm…
At jeg hadde endret vekkeklokka fra seks til halv syv i dag, med tanke på at vi ikke trengte å komme oss til barnehage før halv åtte - viste seg å være helt unødvendig…
Lillemor satte til å fortelle om drømmen sin - "så gjorde hun, så gikk hun, så sa hun… og så tok hun Panda
(lillemor sin trofaste følgesvenn siste fire årene) - hun får ikke lov å ta panda, da sa jeg nei sara, nei sara og da gråt jeg…"
Stakkars lille jenta, jeg kan ikke forestille meg skrekken over å miste bestevennen sin så brått fordi noen bare griper tak i den og tar den med seg…
Barnehage i dag ble det av forskjellige grunner ikke noe av, og lillemor endte med eadni på jobb.
Vel inne på mail lyser det viktig i mot meg - og rådgiver på kontoret ender opp som barnevakt en drøy times tid - nesten før både jeg, hun og lillemor rekker å tenke…
Jeg satte meg til rette og kom i det jeg selv tenker er et godt driv med mailer og skriv, underveis ble det slitsomt på øynene og hodet - så jeg tok på meg brillene mine -
… De brillene er ikke lillemor vant til å se meg med…
Lillemor: Eadni, hvorfor har du tatt på deg briller?
Eadni: Fordi det ble litt tungt i øynene mine og hodet, da hjelper det på å ha brillene på.
Lillemor: Du høres ut som eadnien min, du ser og ut som henne på håret - og du har de samme klærne -
Eadni: Det er jo bare briller som har kommet på lille venn…
Lillemor: Men du er jo ikke eadni mer.
Eadni: Synes du ikke jeg er mer eadni med briller på?
Lillemor: Nei eadni, kan du være så snill å ta de av deg igjen..?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar