mandag 4. februar 2019

Benkeslitere

Om du er interessert i fotball eller annet lagspill vet du godt hva en benkesliter er.
Om du ikke er interessert i fotball, så vil du om noen minutter vite hva en benkesliter er - om du fortsetter å lese nedover.

En benkesliter er en person som er blitt tatt ut til å være med å spille på et lag.
Sagt på en annen måte, en måte vi kjenner igjen i arbeidsliv og familieliv - en person som er valgt ut til å være del av et team, familie, enhet, eller en oppgave, prosess, noe som utføres.

Når en fotballspiller inngår en kontrakt, en avtale, et samarbeid, en forpliktelse eller hva man vil kalle det til sitt team og sin teamleder, lagleder, ledsager, sjef, trener, manager eller hvem navn denne måtte ha fått - da oppstår det forventninger fra begge parter.

Lagleder vil ha forventninger om at spilleren, arbeidstakeren, partneren, personen, talentet, deltakeren eller hvem navn denne måtte ha fått - tar del i spillet, oppgavene, jobben, prosessene, treningene, gledene, kampene, diskusjonene, nytelsene, oppturer og nedturer, fortvilelse, at man yter sitt beste, man leker og har det gøy i jobben.

Spilleren på sin side vil ha forventninger om å få ta del i de samme greiene som lagleder forventer at man tar del i.
I tillegg vil spilleren ha direkte forventninger til sin lagleder om å få sine sjanser, om å få vist seg fram, få prøve, få feile, få seire, få delta, få være aktiv, få tid, få rom, få muligheter.
Spilleren vil gi av seg selv det den kan på både godt og vondt, den vil gjøre alt for å få være en del av teamet, for å strekke til, for å utvikle seg, for å bli bedre, for å lykkes.

Hva da -
Når man inngår en kontrakt om å være en del av teamet, til å yte, til å leke og ha det gøy, til å oppnå resultater.
Men så -
Spilleren havner på benken!
Brått opplever spilleren å ikke bli regnet med i oppgaver og prosesser, i kamp, i nytelsen og gleden som oppturen medbringer?
Nrå spilleren blir sittende på sidelinja skjer det først en gang, så gjerne igjen... noen spillere blir sittende på sidelinjen mer enn de er på banen dessverre - en hver opptur blir nytt fra sidelinjen som en del av teamet, men uten å ha direkte involvering - det må da gjøre noe med en i lengden, det må da bringe med seg en egen nedtur.., en nedtur i tillegg til de nedturene man opplever sammen som team..?

Spilleren har brått blitt en reserve du, med det som måtte medfølge av opplevelser, følelser og oppmerksomhet.
Hva det er som gjør at noen blir mer reserver enn andre er trolig en sammenheng mellom hva man får vist fram og hva som forventes.

Det jeg undrer meg over er lagleder som ved ett gitt punkt har vært så overbevist om kvalitetene, kompetansen, personligheten, styrker, svakheter osv. hos spilleren - man har sett noe som gjør at man har valgt å inngå en kontrakt som binder en sammen til et team, til samme oppgaver og mål - for så brått å komme til at vedkommende ikke er god nok likevel. I alle fall kommer man til at vedkommende ikke er bedre enn at man har denne sittende på sidelinjen for å bruke den som en reserve ved behov og uforutsette tilstander i en ellers så selvstyrt match.

Noen benkeslitere kan sitte på benken i uker og måneder mellom hver gang de får sjansen til å vise seg fram, til å yte, til å ta direkte del i den nytelse og opptur en match og seier medfører. Benkesliteren vil gjerne vise fram sitt aller beste når den først får sjansen, det er tross alt den muligheten vedkommende har til å selge seg selv inn, til å komme oftere på banen, til å bli en fast del av teamet - til å definere sin verdi.
Noen reserver gjør dette så godt at de blir det man betegner som superreserver, når de kommer på banen yter de slik at de gjør seg særs bemerket, de peker seg ut på en positiv måte, de kan bli en slags joker - verdien øker.
Noen superreserver opplever å bli satt inn oftere og oftere, inntil de har markert seg så godt at de endelig får sin velfortjente og faste plass blant all den energi og alle de komponenter som skal til for å dra i havn et oppdrag, nå klimaks ved en seier.
Andre opplever dessverre å bli sittende lengre på sidelinjen, noen opplever også å bli sluset lengre og lengre bort fra teamet sitt og faktisk også å bli lånt bort, leid ut, til andre team - igjen snakker man om verdiskapning.

Hvordan det oppleves for en spiller å signere en kontrakt med ett spesielt team, gjerne etter at man har ønsket dette teamet, for så å oppleve å havne på sidelinjen ei viss tid uten å få ta del i det man trodde skulle være en del av sin hverdag, med både ansvar, sorg og glede - må da gjøre noe med en..?
Når spilleren har sittet på sidelinjen ei viss tid der en hver seier er noe man beskuer fra kanten, oppturene og seierne er oppturer og glede, men man har ingen direkte del i denne.
Nederlag og fortvilelse har man heller ingen direkte del i, men disse vil man kan hende likevel ta sterkere del i, da disse er med og forsterker en allerede opplevelse - kan ikke si at slik er det, men ut fra det vi vet om mennesket kan jeg anta.

Så brått en dag opplever benkesliteren at man er ønsket lånt ut eller leid ut til et annet lag, en annen lagleder, andre kolleger... for en periode, en periode som i mange tilfeller blir en endelig separasjon som bringer en bort fra teamet sitt - hva må ikke dette gjøre med en person.., har du tenkt på det?

Benkesliteren må da ha noen tanker, noen undringer rundt sin lagleder, surrende rundt i hodet;
"Sorry kompis, du suger så vi låner deg ut til noen som ikke er så kravstor.."
"Beklager, men nå har du vært så lenge på sidelinjen at du kan like godt gjøre en innsats for noen andre..."
 "Du leverer ikke som forventet, du er mer utgift en gode akkurat nå..."
"Som det ser ut nå har jeg andre løsninger som passer bedre for meg enn det du kan tilby..."
"Du er ikke god nok..."
"Det er det beste vi kan få til akkurat nå..."
"Dersom jeg oppnår gode resultater hos andre, vil jeg kanskje bli god nok for laget mitt..."
"Jeg må prestere på utlån, så får jeg kanskje en mulighet i eget lag igjen..."

Jeg har liten, faktisk ingen, erfaring fra prostitusjon - men jeg tror kan hende jeg ville opplevd meg som en salgsvare,  jeg tror jeg ville opplevd meg som en halliks brikke dersom det var meg som skulle leies ut for penger - uansett fotball eller ren prostitusjon.
Igjen -
Det å være en benkesliter må da gjøre noe med personen, med selvbildet og selvtilliten??

Når man alt skal være benkesliter, sitte på sidelinjen, være tilskuer -
Det må da være en stor fordel å være voksen tenker jeg, være moden?
Moden nok til å ha funnet så pass trygghet og ro i seg selv at man ikke begynner å tvile på seg selv, på hvem man er, på sin egenverdi - at man ikke bare gir opp.
Det må visselig være sterke personer i disse rollene, ikke bare med tanke på styrke og utholdenhet i kroppen, jammen også trengs det psykisk styrke og utholdenhet.

Noen både ferske og ikke ferske eksempler på benkeslitere jeg kommer på i farten - alle fra fotballen, helt tilfeldig valgt...

Ole Gunnar Solskjær - Kanskje aller mest kjent, i alle fall for meg. Benkesliteren med stor og fet B, gull-B faktisk.

Martin Ødegaard - En av de yngre og ferskeste benkesliterne. Kjøpt av verdens største fotballklubb, så ung at han enda var under definisjonen barn. Så skremmende stortalent at man i skrekk for at han skulle havne hos andre kjøpte han selv, og satte han på benken.

Mohamed Elneny - Stortalent, kjøpt av engelsk storklubb og satt på benken - nyere tid.
Kylian Mbappé

Andre benkeslitere av litt eldre årgang, mer i den aldersgruppen jeg selv husker:
Jan Derek Sørensen
Wayne Rooney


Hvorfor alt dette vrøvlet om benkesliterne..?
Jo, nå skal du se -
Det finnes massevis av benkeslitere rundt oss, visste du det?

På skolen, på jobben, i de tusen hjem, i kirken, på gata, på asylmottaket, i idretten.
Felles for benkesliterne er at de sliter ikke bare benken, de har det egentlig ikke noe spesielt godt inni seg.
Det barnet som stadig går alene, den kollegaen som stikker seg ut, gubben som aldri forstår seg på kjærringa, hun som går klint opp etter bygningene på vei opp Karl Johan i håp om ikke å bli lagt så godt merke til, flyktningen som sliter med å finne sin plass i et nytt lokalsamfunn og slik kan man fortsette.

Fra tid til annen kan man vel egentlig si at vi er benkeslitere alle og en hver, men gjevnt over heldigvis - vil de fleste av oss oppleve å være del av et fungerende team, lag, familie, klassemiljø, menighet osv.
De der i mot som ikke finner seg helt til rette, eller som for en gitt periode opplever å være en benkesliter - de trenger den støtte, omsorg, nærhet, medmenneskelighet, tillit og vennlighet som er tilgjengelig rundt en.

Tenk litt på det du -
Neste gang du reiser med tog, buss, fly eller what ever og ser en som ser litt spaca ut.
Neste gang du står i skolegården og gaper i ett med en hel gjeng andre, over han som bare må være annerledes.
Når du kommer på neste vakt sammen med ei som ikke faller helt i din smak.
Når du kjenner at du har den rareste lederen, det er du sikker på.
Når du kjefter på gubben.
Når barnet ditt lurer på hvorfor du kjefter over ingenting.

Det finnes utallige situasjoner og områder, om vi tenker etter kjenner vi, eller kjenner vi til, en outsider og / eller benkesliter - vi er bare ikke klar over det.

Å være benkesliter gjør noe med selvtillit og med selvbilde, jeg skal gjøre meg noen tanker om disse ordene også ... en dag...






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Utålmodig etter å komme hjem...

 Jeg er nå ca halvveis i dette treningsopplegget, og godt er det- jeg er nemlig ganske utålmodig etter å komme hjem til både familie, egen s...