Smerte og stivhet, en variabel i hverdagen

UUUUUuuuUUÆÆææææh!!

Kjenner du til smerter?

Har du hatt skikkelig vondt en gang, eller hatt noen nær deg som du ser har hatt intenst vondt..?

Ikke av typen tannpinevondt -

Ikke av typen hodepinevondt - 

Ikke av typen brukket noe vondt -

Ikke av typen mens-smerte-vondt -

Ikke av typen kjærlighetssorg-vondt -

Det som kjennetegner vondtene ovenfor og en del annen vondter, er at de er konkrete - Vondtene forholder seg til en legemsdel eller et avgrenset område.

Noen ganger - som de siste dagene - vræler kroppen min fra ytterst i tærne til ytterst i fingertuppene til nakke og hode - overalt, på en gang.

Kroppen finner ikke skikkelig hvile.

Det er vondt å røre hver eneste legemsdel -

Tippe på tærne,

Bruke hender,

Gå - Hjelpes meg - det er noe av det verste jeg gjør om dagen, og trenger jeg i det hele tatt å nevne trapper?? Det er ille både fordi det er intenst vondt til jeg har gått meg til, og fordi jeg er peise stiv i både legger, lår og i ræva.

Bruke armene - Også noe av det verste jeg gjør, da det river i de allerede før jeg begynner å bruke de.

Rygg - Så ille at det er en utfordring å snu seg i senga, det er vondt å stå oppreist og det er vondt å gå ut av bilen,

Nakke - Så plagsomt at det svimler i hodet, akompangnert av kvalme.

Brystet - Så du nesten kan lure på om det er kun muskler eller om selve hjertet er greia som gjør vondt.

Til vanlig kjenner jeg at pusten endrer seg etter at jeg har ligget en stund, når jeg begynner å bli høvelig døsig rett og slett. Når kroppen er som nå er det nok at jeg legger meg ned på rygg, så kjenner jeg at det blir tyngre - og jeg er tynet over i sideleie for å lette ventileringen, som medfører vondt i allerede betente og vonde skuldre som ikke tåler å ligge på siden...

Du har helt sikkert en eller annen erfaring med gangsperre - et hopestall trolig - om du er en person som ikke sitter på ræva hele dagen?

Om jeg sier støl har du helt sikkert også en bevisst tanke om hva det vil si å være støl.

Det jeg beskriver her i innlegget mitt er ikke muskelsmerter av typen gangsperre eller å være støl.

Det jeg beskriver i innlegget mitt har godt passert både det å være støl og gangsperre.

Om du er en person som trener en del og kan forestille deg den mest intense gangsperren, så ligner det - men er forbi også den vondten.

Muskelsmertene jeg beskriver er dyptgående, når det river skikkelig tak i hender og føtter - spesielt hender, kjennes det ut som det tar med seg nervene og skal røske av fingrene.

Vondten er verre enn den verste kuldesmerten jeg har kjent barnevet i Finnmark - i mine unge dager da jeg enda var dum nok til tanken «jeg skal bare… og trenger ikke votter…» i 25 minusgrader…

At jeg skriver dette, at jeg deler dette, er fordi jeg ønsker at du som leser skal få en mulighet til å sette deg litt inn i, til å forstå, hvordan en hverdag med denne variabelen kan se ut.

Om du skulle falle for fristelsen å tenke / tro at der stopper innlegget, i selvmedlidenhetens navn gjerne, vil jeg du skal gjøre et forsøk til - tenke om igjen…

Kanskje kjenner du meg, kanskje kjenner du bare til meg, kanskje kjenner du ikke meg - men en annen person med muligens en annen sykdom - med en eller annen form for variabel om enn ikke samme som meg..?

Stopper det der?

Er det sånn at man har vondt, og det er det, man legger seg til og seiler av sted med vondten?

Nei-

I neste innlegget mitt vil jeg ta deg med inn i det som følger på med vondten;

Nei, jeg vil ikke ta deg med inn i en verden der man legger seg flat og lukker seg selv ute fra alle aktiviteter, plikter og hverdagslige greier.

Heller ikke ta deg med inn i en sånn "dette er mitt lodd, jeg må bare ha det sånn" opplevelse.

Jeg vil ta deg med inn i, ikke alle kronikere sin verden, men min verden.

Når kroppen ikke finner hvile og skriker i smerte på innsiden -

Hva gjør jeg da?

Hvordan håndterer jeg det?

Hvordan er livet mitt da?

Følg meg på bloggen min og bli med meg i fortellingene mine - du finner "følg" knappen til høyre i bloggen  :-)