Søk i denne bloggen

tirsdag 1. oktober 2024

Det er en grunn til at vi ikke kommer til denne verden med hodet under armen og i deler som skal skrus sammen

 Verdensdagen for psykisk helse er 10 oktober.


Denne dagen er en dag med fokus på psykisk helse, dagen markeres av personer og organisasjoner-

I Moss, i Østfold, i Norge og i verden.



Det er dessverre slik at psykisk uhelse -og psykisk helse- fortsatt har knyttet (store) stigma til seg. Ettersom psykisk helse er noe vi alle har på samme måte som vi alle har en kropp, må vi alle forholde oss til psykisk helse og til og med uhelse fra tid til annen - sånn er det om vi liker det eller ikke. 


Ikke alle får hjerteinfarkt, ikke alle får hjerneslag og heller ikke kreft- selv om det tidvis kan virke sånn. For de som blir utsatt for disse tilstandene er det alvorlig,  så alvorlig at det brått står om liv eller død. For personer som har opplevd at noen man er glad i har vært utsatt for, eller har mistet noen man er glad i til en eller flere av disse tilstandene sitter alvoret i både hode, kropp og det eksistensielle (fra nå sjel)  i lang tid etterpå.

Du har med all sannsynlighet vært forkjølet, hatt en luftveisinfeksjon eller kan hende opplevd en akutt traume mot kroppen- som et brudd, en forstuelse eller kanskje et sår av noe slag? Disse lettere tilstandene er vi langt mer mottakelig for, de er derfor en hverdagslig greie i den store sammenhengen, og noe vi ikke setter spørsmålstegn ved da det er som i tenårings verdenen - "alle har det". 


Gjett hva-

Når det kommer til psyken vår er det på akkurat samme måte som med kroppen.

Det er ikke slik at alle får de store og tunge diagnosene som eksempelvis schizofreni, psykoser, alvorlige depresjoner osv. Det vi vet er at det er faktorer som øker risikoen for disse tingene, i likhet med hjerteinfarkt, hjerneslag og kreft - likevel rammer det ikke alle.

For personer som har opplevd at noen man er glad i får, eller har mistet noen til en av disse tilstandene, så sitter det i både hode, kropp og sjel i lang tid etterpå - på samme måte som ved de fysiske tilstandene.

For de som rammes av disse tilstandene er det alvorlig, så alvorlig at for noen handler det om liv eller død direkte (eksempelvis har jeg selv mistet en bror i psykose), mens det for andre handler om ens tilværelse og eksistens og hvor vidt denne noen gang blir som før, blir til å leve med eller blir til at man befinner seg i et eneste sort hull.


I likhet med kroppen har også psyken sine mer hverdagslige greier - som angst, lettere depresjoner og utbrenthet for å nevne noe. Disse er like vanlig som en forkjølelse,  en lettere luftveisinfeksjon,  et brudd eller en forstuelse.

Likevel dere, her er det en viss forskjell ute og går - forstå det den som kan. 

Mens man på den fysiske siden bærer med seg en holdning som er avslappende og med naturlig tilnærming "alle har det" - er man på den psykiske siden reservert, nøktern, har høye skuldre og en avvisende tilnærming - "dette angår ikke meg" type greie.


Hvorfor?

Hva er det som gjør at vi som art brått tar avstand fra noe så naturlig og allment som at ytre faktorer i gitte tilfeller og av naturlige årsaker påvirker oss?

Eksempelvis er det slik at da jeg fikk telefon-beskjed om at farsan hadde fått et kraftig hjerteinfarkt i en alder der folk vanligvis er arbeidsfør, og dødd av det - da ga det meg en umiddelbar reaksjon i form av angst, brystsmerter, nedstemthet, sinne og opplevelse av tomhet. At jeg nevner dette er for å male et bilde av hvordan ytre, fysiske tilstander - hos noen vi bryr oss om - naturlig kan påvirke både hode, kropp og sjel hos oss.

Hva er det som gjør at vi brått befinner oss stående med hodet under armen som om det var en isolert og selvstendig part, på siden av helheten?

Angst er en i utgangspunktet livsviktig reaksjon hos oss mennesker, en reaksjon som i noen tilfeller kan påføres uhensiktsmessig - men likevel så man ofte kan finne en årsak bak.

Lettere depresjoner, nedstemthet, er en i utgangspunktet naturlig og nødvendig reaksjon på ting vi kan utsettes for - fordi vi er skapninger stort sett stappet full av emosjoner, følelser.

Følelsene våre er de som gjør at vi har evnen til å være empatiske - lar oss vise kjærlighet, være redde, kjenne på tap, være sinte og være glade. Det ville være mer unaturlig å ikke noen gang kjenne på en nedstemthet, da det ville snurpe inn vår emosjonelle kapasitet.


Vi lever i ei tid der det har skjedd store ting i medisinen.

Det forskes både bredt og mye som aldri før. Man kommer opp med stadig nye og livsviktige medisiner og behandlingsmetoder for mennesker med alvorlige og/ eller krevende diagnoser. Vi blir mer oppmerksomme på risikofaktorer og derav også hvordan vi kan forebygge, kan gjøre vår egen innsats for å unngå en del ting.

Likevel er det slik at sykdomstilstander ikke alltid lar seg behandle, behandlingen virker rett og slett ikke på alle.

Likevel er det slik at det ikke alltid fungerer med forebyggende tiltak og en sunn livsstil, noen blir angrepet av uhelse om enn aldri så mye bevissthet rundt forebygging og egen innsats.

I tilfeller der det går skeis med kroppen, der forebygging og behandling ikke fungerer, der er vi satt sammen på en slik måte at hodet reagerer og i noen tilfeller påvirkes også det eksistensielle.


Det er en grunn til at vi ikke kommer til denne verden med hodet under armen og i deler som skal skrus sammen, men som en helhet. Hodet henger på kroppen av en grunn, det hører sammen med kroppen. 

Folkens -

Ettersom hode og kropp hører sammen og henger sammen, bør det ikke være overraskende for noen at psyken slik jeg har beskrevet over fungerer litt på samme måte som kroppen - OG at hode og kropp påvirker hverandre.

Det forskes på hodet vårt, på hjernen vår, som det forskes på deler av kroppen vår - men det forskes ikke i samme omfang.

Likevel har vi gjennom forskning tatt rede på noen ting, på samme måte som med kroppen vår.

Det har kommet og kommer stadig nye medisiner på markedet, også beregnet for psykiske lidelser. Det er en utvikling, en framgang på dette området. Man snakker i dag om første generasjons, andre generasjons og tredje generasjons antipsykotika.

Som med oppfinnelser på andre områder var det i det hele tatt et gjennombrudd når man fant medisiner som fungerer på psykisk uhelse, samtidig som det og i likhet med andre oppfinnelser ses forbedringer fra generasjon til generasjon. Utover medisiner har man også kommet et stykke med tanke på terapeutisk behandling.

Det har vært forsket på risikofaktorer ved alvorlig psykisk uhelse, og man har lykkes i å se klare sammenhenger mellom noen konkrete ting og utbrudd av det man kaller alvorlig psykisk lidelse. Eksempelvis ser man at bruk av rusmidler øker sjansen for psykose, (hasj og cannabis er noe som spesielt går igjen i studier- forskning.no, helsebiblioteket.no, nasjonal kompetansetjeneste ROP, UIO). Mangel på søvn øker sjansen for psykose og genetiske disposisjoner (psykisk uhelse i familien) øker risikoen - dette for å nevne noe.


Når det kommer til de hverdagslige tilstandene, de vi alle utsettes for i en eller annen grad og ved flere anledninger i livet, disse tilstandene er det et stort samfunnsmessig behov for at vi har et større fokus på.

Vi trenger å snakke mer om disse, faktisk så mye at vi sammen bryter ned det tabuet som er tilknyttet disse.

Det er nemlig slik at det tabuet som hviler over psykisk uhelse, liketil denne psykiske forkjølelsen. Tabuet gjør den psykiske forkjølelsen ekstra vanskelig for personer som trenger noen å dele med, trenger noen som ser en, trenger en vennskapelig støtte. Dette tabuet er så kveldende at det i mange tilfeller bringer den psykiske forkjølelsen over i en mer alvorlig og krevende psykisk infeksjon om man kan bruke det bildet. 


I mental helse Moss og omegn ønsker vi å være en bro for personer som sliter med psykisk forkjølelse. Vi har pr. i dag noen aktiviteter gående som er ment å være samlende, støttende og inkluderende. Personer som ønsker å benytte seg av våre tilbud skal være trygge på at det er ingen som stiller spørsmål ved hvorfor man kommer til oss, ingen som krever at man skal måtte brette ut om seg og sitt. Personer som ønsker å benytte seg av våre tilbud skal vite at vi møter personer med likeverd, med åpenhet og respekt.

Dersom du ønsker å vite mer om Mental helse Moss og omegn eller hva vi har på gang kan du besøke mentalhelse.no og søke opp vårt lokallag.
















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

...de aller fleste søknadene om ufør blir erfaringsmessig avslått i første runde - er det en del av prosedyren mon???

Jeg sendte melding til veileder i NAV etter telefonmøtet med lege på Rikshospitalet. Meldingen var helt enkel - Jeg har hatt time med legen ...