...eadni hadde ikke sjanglet i vei gjennom skog or mark for å snu nesten direkte.

Etter jobb i dag fikk eadni tatt seg en tur ut i marka...

Med sekk på ryggen og fjellsko på føttene var det bare å labbe i vei innover dalen, tidvis så ustødig på føttene at det vekket tilbake minner fra ti år tilbake i tid da man fra tid til annen kunne oppleve å være en anelse ustødig - den gang med noe helt annet enn råtten snø som bakenforliggende årsak...

Barnehagen var i ferd med å pakke sammen da jeg kom, noe som var forventet, mens lillemann ropte i mot meg "eadni kan vi bli her lenger?"

Og det kunne vi selvfølgelig, eadni hadde ikke sjanglet i vei gjennom skog og mark for å snu nesten direkte.

Det skulle bli grilling av pølser, kakao og godt med lek i skogen - på både eadni, lillemann, lillemor og elgen før vi startet på returen.

Det er en balansegang og ingen lett vurdering - å nyte kosen lengst mulig, samtidig som man skal pakke sammen i tide til at ungene ikke skal gå tom og / eller lei før man er hjemme...

... det er lett å bomme på denne...

Hjemturen ble lang og tung for to slitne småtasser på råtten snø, noe morsommere ble det da de fikk høre at voksne folk som drikker alkhohol kan fort bli så ustødig som det vi var ute i dag... en stund var det faktisk så morsomt at de rullet over ende etter tur i sjanglingen sin.

Tilbake i bilen pratet eadni med mamma i telefonen og sa at vi var på tur hjem;

Sliten lillemann: er mamma hjemme nå eadni?

Eadni: Ja lillemann, det er hun.

Lillemann: flott, flott eadni, det er veldig flott...

Vel hjemme hos mamma igjen, etter både og ha spist og gjort kveldsstell, mistet lillemor sin første tann - som naturlig nok er en stor hendelse med tilhørende ritual og omtale :o)

Hvordan forklarer du din lille femåring og seksåring at Norge ikke vil ha besøk av mannen som går for å være en av verdens snilleste og fredeligste?

Ved kveldsbordet i dag pratet vi litt om det forutstående besøket til Dalai lama på norsk jord, hvem han er og hva han står for.

Lillemor lurte på om han er en snill eller en slem mann, noe vi fikk rydde raskt opp i - tenke seg til å være så snill en mann at liketil fluene får være i fred...

Men han andre mannen er ikke snill sa lillemor så, eadni hva var det han het igjen?

Hvem andre mann lillemor?

Han som er slem med det andre landet...

Hmmm... etter litt tankevirksomhet på høygir før lillemor ble utålmodig, kom eadni fram til hvem hun mente - aaaaah, han Putin?

Ja han, han er ikke så snill eadni.

Videre - vi vil ikke ha besøk av han i Norge..?

Mmhmm...

Hvordan forklarer du din lille fem og seksåring at Norge ikke vil ha besøk av mannen som går for å være en av verdens snilleste og fredeligste, som liketil har fått en pris for sin kamp for freden - Samtidig som man gjerne stiller opp sammen med en mann som invaderer sitt naboland for egne interesser, og som forfølger, fengsler og straffer personer for å være sammen med den de elsker?

Litt senere, når vi gikk til kveldsstellet tok lillemor opp igjen samtalen med spørsmålet hva om Putin kommer til Tromsø?

Eadni spurte henne om hva hun ville si til Putin dersom han kom til Tromsø, og svaret var noe overraskende til å være at hun er så liten, men samtidig som forventet ut fra hva hun tydeligvis har farende oppe i det lille hodet sitt;

Om han Putin kom til Tromsø og han sa at jeg ikke kan ha to mammaer, da sa jeg at jeg kan ha to mammaer og da sa jeg at jeg kan og ha en pappa om jeg velger det, og da sa jeg at jeg velger å ha to mammaer...

... jeg har de beste mammaer i hele verden...

Jenta vår har så absolutt innlevelsesevne, hun har så absolutt empati og evne til å se nyanser på folk... jeg er veldig glad for at vi fikk akkurat henne, og jeg er veldig takknemlig for at hun er akkurat som hun er - hun er den deiligste lillemora :o)

konemor er verken til utlåns eller delings, hun er MI :o)

Har du noen gang drømt en drøm og kjent at du vil bli i den for alltid?
Har du noen gang hatt mareritt, våknet med puls på 120 og opplevd at det tar tid før du får sove igjen?
Har du noen gang drømt en drøm og når du har våknet har du vært sur på din bedre halvdel, på bakgrunn av noe denne ikke kan noe for annet enn at den tilfeldigvis var sentral i drømmen din?
Har du noen gang drømt en drøm du bare må fortelle om til noen når du våkner, fordi den var helt kjempesprø og morsom?
Har du noen gang drømt en drøm der du våkner opp og har så vondt i hjertet ditt at det kjennes ut som om du skal revne?

Jeg har drømt alle disse typer med drømmer, og det er vel ikke noen overraskelse at noen av de er vondere å oppleve, men det kan faktisk og hende at noen er vanskeligere å gå videre fra...

Her for noen netter siden hadde jeg en drøm etter å ha sett noe av det sprøeste, og da ikke på en morsom måte, noe av det merkeligste og forunderligste hva kjæresteforhold og samliv angår.
Det var helt tilfeldig at det dukket opp et program med en kar som hadde ikke mindre enn fire koner og var det seksten - sytten barn.

Jeg la meg som normalt den kvelden og våknet av den vondeste og mest hjerteskjærende drømmen der konemor med tillatelse hadde fått seg ei berte i tillegg til meg...
Uten å gå for mye inn i detaljer her, noe er som kjent best usagt, så hadde jeg vondt i hjertet mitt hele den dagen, ettermiddagen og kvelden...
Neste dag var det mindre vondt, men fortsatt vondt. Konemor ytret pent ved et tidspunkt, noe hun gjentok forsiktig noe mer bekreftende ved et annet tidspunkt, at det måtte være det programmet vi hadde gløttet litt på kvelden i forkant av drømmen som lå bak.
Det skulle ta dagesvis før jeg kom til meg selv etter denne drømmen...

Stakkars konemor mi -
Snille, gode, trofaste, deilige, sure, trofaste, personlige, monogame, sprøe, trofaste konemor mi... Konemor mi som får fram det beste i meg, som får fram sårheten min, som får meg til hele tiden å ville strekke meg litt lenger, som gjør meg til den sureste og den gladeste...

En sak er i alle fall sikkert, det blir aldri noe flerkoneri på gang her i smurfeland - konemor er verken til utlåns eller delings, hun er MI :o)

...før jeg visste ordet av det ikke bare satt jeg og kledde av og på barbiedukker, jeg var midt inne i leken...

I dag har lillemann vært i bursdag, mens jeg og lillemor har vært hjemme og kosa oss. Konemor på sin side har hatt alenetid, som hun har brukt i hovedsak til jobb vil jeg tro...

Lillemor har lekt inne i formiddag, det som begynte med at hun var på rommet og lekte litt med smådukkene sine, endte opp med at vi satt ved kjøkkenbordet og før jeg visste ordet av det ikke bare satt jeg og kledde av og på barbiedukker, jeg var og midt inne i leken til lille smurfen min - så sa du, og da gjorde du, og da gjorde jeg, og du sa...

Og som sagt så gjort, jeg sa og jeg gjorde, og hun gjorde og jeg sa...

Vi har gjort mer -
vi har bakt gjærbakst, littepitt grove bolleprodukter faktisk :o)
En bolledeig kunne bli til både boller, kromelurer og kanelpinner. Lillemor hadde lite ønske om å trille ut eller brette i hop deigen i dag, det var for mye kliss - men hun flyttet gjerne ferdige produkter over på brett og la på vaniljekrem... kjempeflink liten smurfeline.

Når mamma og bror kom hjem løp lillemor de i møte "overraskelse, vi har bakt og det er dessert" mens hun tygget i vei på kanelpinnen sin...
Dessert du, men du spiser den jo nå??
Og det var jo så sant som det kunne bli, vi spiste desserten før vi spiste middagen i dag - og middagen, ja den spiste vi ute på trappa med yttertøy innkludert luer på :o)

En hærlig dag inne, og ute :o)

...der bägge oss var forberedt på at nå får vi høre hvordan babyer blir til...

Elgen -

Her i smurfeland har vi en følgesvenn, og det er elgen. Elgen bor i ei skuff på rommet til mamma og eadni og kommer fram ved spesielle anledninger eller hendelser.

Når elgen kommer gis det rom for at småsmurfene kan få fortelle og dele med han det de måtte ha på de små smurfehjertene sine, det være seg noe trist, bra, godt, skremmende eller noe helt annet.

Elgen har nettopp vært med oss på påskeferie, det er første gang han har vært med oss på reis og i det hele tatt første gang han er med oss ut av hus. Elgen er alltid hjemme i skuffen sin og holder et øre, nei unnskyld to ører, med huset.

Nå har vi vært hjemme ei ukes tid i morgen, og elgen stakkar har vært så sliten etter påskeferien at han har ligget i skuffen og sovet fram til i ettermiddag da han synes det var en del bråk og fant det for godt å ta turen ut for å se hva som skjedde.

Lillemor har hatt besök av ei venninne fra barnehagen i dag, de har vært ute og lekt og de har vært inne og lekt. De er to flotte og aktive jenter som ikke bare er flink å jabbe, de jabber over hverandre.

Etter hvert kom og storesøster til denne jenten, og da ble det litte pitt roligere faktisk. Vi prøvde oss på en film, det holdt i ti minutter før småjentene utbrøt at dette orker de ikke - de vil leke...
Enda litt senere satte de seg ned med tegnesaker, det ble vellykket for både jentene og eadni som var innomhus med de.

Kjære tid, som disse småtassene kan jabbe... om alle ting... Vi spiste pizza med jentene før konemor tasset hjemover med de, og mens vi satt til bords bare kikket vi kort på hverandre et øyeblikk, der begge oss var forberedt på at nå får vi høre hvordan babyer blir til...

Neeeei, sa hun største plutselig i praten som gikk mellom de... det blir ikke baby av at man susser...
Jeg vet det svarte lillemann, for å få baby trenger man ei dame OG en mann...
Nå kommer det tenkte jeg, men så var heldigvis småjentene inne på noe annet å prate om som opptok også de to største...

Det har vært en kjekk ettermiddag spesielt for de minste smurfene i dag, men og for de største :o)

Jeg ler meg enda mer skeiv enn jeg allerede er!!

Vi skulle ha handlet litt vennen min.
Ja, vi må lage en handleliste.
.......
Det ble en laaaang liste...
.......
Vil du handle i kveld eller i morgen?
Jeg tenker jeg handler i kveld, så er det gjort.

Som sagt, så gjort - og jeg snasket meg til butikken en tidlig fredags kveld, eller sen ettermiddag - alt etter som...

Kjære tid -
Folk over alt, i matbutikken, fortsatt klokka halv åtte om kvelden... jeg må være naiv som trodde jeg skulle få gå i ro og mak...

Heldigvis har man fått denne fantastiske oppfinnelsen, shopekspress - jeg digger den!!
Ta med en haug poser, pip underveis, putt i posene, komme seg til kassen, pip pip, betale, gå rett ut uten å stå i kø... hæææærlig!!

Jeg skal bare hilse å si det er deilig å sitte i bilen på vei hjem etter en fredagskveldhandling, mens man tenker på at når man kommer hjelp skal man rygge bilen inn opp til trappa og lasse ut...
... for så å komme hjem å se at det har vært noen klovner og parkert en bil der jeg pleier å kjøre når jeg skal rygge opp til trappa...

Smurfen kjente irritasjonen og så rødt skal jeg bare si, først fram med bilen, så inn på parkeringen nedfor huset, så tilbake og snu bilen etter å ha tenkt seg om et tag, for igjen å rygge opp fra motsatt side enn den vanlige...

Konemor kom pent ut og møtte meg på trappa, og fikk mitt vennlige "dersom jeg traff på den personen som har parkert som ei rævva, så skulle jeg tatt meg en vennlig prat med denne".

Sofakroken vår er veldig god, det har vært fantastisk deilig å skli ned i sofa etter hjemkomsten i sta - og enda kjekkere med trinni og susannah på tv der de fornyer Brita m. engseth... jeg ler meg enda mer skeiv enn jeg allerede er!!!

en gjeng med sykepleiere... og som til sammen danner en flott bukett med fagfolk og medmennesker.

Jeg er heldig å ha verdens cooleste jobb -

Det er et hopetall av møter å løpe i mellom noen dager, og jeg liker det - som i dag - jeg har ikke en gang tatt meg tid til å sitte ned for å spise maten min.
Andre dager er helt rolige og jeg kan konsentrere meg om å sortere diverse papirer, se gjennom gamle papirer, makulere, lese og holde meg oppdatert på diverse artikler, reglement, veiledere, lovverk osv.

Ettersom jeg har en kropp som ikke helt vil fungere slik jeg aller helst vil alltid, er jeg og heldig og ha en type jobb som akseperer at det går saktere noen dager - bortsett fra diverse møter styrer jeg det meste av dagene mine selv - å kunne tilpasse og hensynta både helse, familie og jobb på denne måten er fantastisk kjekt.

Av alle de møter jeg flyr i mellom i løpet av en månedes tid, er tillitsvalgtmøtet sist i måneden det møtet jeg kan si jeg riktig gleder meg til. Å høre hvordan det står til ute i avdelingen, prate om aktuelle saker, planlegge ting sammen og ikke minst bare være sammen - se hverandre, er veldig kjekt.

Det er faktisk veldig kjekt å samle mine tillitsvalgte synes jeg, liker å si mine, en gjeng med sykepleiere som holder til på litt forskjellige områder i hverdangen sin - og som til sammen danner en flott bukett med fagfolk og medmennesker.