onsdag 30. april 2014

...eadni hadde ikke sjanglet i vei gjennom skog or mark for å snu nesten direkte.

Etter jobb i dag fikk eadni tatt seg en tur ut i marka...

Med sekk på ryggen og fjellsko på føttene var det bare å labbe i vei innover dalen, tidvis så ustødig på føttene at det vekket tilbake minner fra ti år tilbake i tid da man fra tid til annen kunne oppleve å være en anelse ustødig - den gang med noe helt annet enn råtten snø som bakenforliggende årsak...

Barnehagen var i ferd med å pakke sammen da jeg kom, noe som var forventet, mens lillemann ropte i mot meg "eadni kan vi bli her lenger?"

Og det kunne vi selvfølgelig, eadni hadde ikke sjanglet i vei gjennom skog og mark for å snu nesten direkte.
Det skulle bli grilling av pølser, kakao og godt med lek i skogen - på både eadni, lillemann, lillemor og elgen før vi startet på returen.


Det er en balansegang og ingen lett vurdering - å nyte kosen lengst mulig, samtidig som man skal pakke sammen i tide til at ungene ikke skal gå tom og / eller lei før man er hjemme...
... det er lett å bomme på denne...


Hjemturen ble lang og tung for to slitne småtasser på råtten snø, noe morsommere ble det da de fikk høre at voksne folk som drikker alkhohol kan fort bli så ustødig som det vi var ute i dag... en stund var det faktisk så morsomt at de rullet over ende etter tur i sjanglingen sin.

Tilbake i bilen pratet eadni med mamma i telefonen og sa at vi var på tur hjem;
Sliten lillemann: er mamma hjemme nå eadni?
Eadni: Ja lillemann, det er hun.
Lillemann: flott, flott eadni, det er veldig flott...

Vel hjemme hos mamma igjen, etter både og ha spist og gjort kveldsstell, mistet lillemor sin første tann - som naturlig nok er en stor hendelse med tilhørende ritual og omtale :o)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hold fast i kjerneverdier

Jeg har brutalt nok forstått at jeg aldri kommer tilbake til somatikken igjen- da kroppen / musklene mine ikke håndterer det stresset som fo...