Søk i denne bloggen

søndag 15. mars 2015

"Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!"

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Riktig-a-si-nei-til-homofilt-ekteskap-7936197.html

Det er sjelden jeg legger meg ut med noen på bakgrunn av alder, kjønn, yrke, politisk parti eller hva det måtte være. Jeg har en formening om at man skal møte mennesker likt uavhengig av noen som helst for m for personkarakter, det er hva folk sier eller gjør som ligger til grunn for de meninger og ytringer jeg måtte komme med.

Noen ganger, noen veldig få ganger, er det likevel slik at det er unntaket som bekrefter regelen, at det er nettopp det politiske partiet med de politiske meninger, yrket eller alder som ligger til grunn - slik som i denne artikkelen skrevet av Kristen gutt (15).

Etter å ha lest denne artikkelen kjenner jeg faktisk at jeg synes synd på denne unge gutten, midt i tenårene, midt i brytningen mellom barn og voksen - ikke barn, heller ikke voksen - aldeles ikke voksen.
Teksten bærer stort preg av at forfatteren er en guttunge som helt klart har noen tydelige og sterke meninger - men som dessverre ikke har tatt seg bryet ved å lese mer enn akkurat de settingene han trolig er opplært til å ha en viss formening om, og forfatteren framstår like umodent som alderen hans skulle tilsi - verken som barn eller voksen.

Eller midt i mellom, eller midt i mellom - som refrenget på en kjent og kjær barnesang.

Hva er det denne guttungen sier, og hvor hjemler forfatteren påstandene sine - helt konkret?

"folk blir homofile på grunn av synd og valgene de tar."
Hvor er det homofile har kjernesynden sin som gjør de til homofil, det må i så fall være noe som ligger i forkant av at de har blitt homofile?
Hvilke valg er det homofile tar ettersom de føler og kjenner som de gjør?
Forfatteren sier at alle mennesker synder og Gud elsker syndere uansett hva synden er. Igjen, hva er kjernesynden til de som i følge forfatteren blir homofile på bakgrunn av denne?


"Hvis ikke, er de imot Bibelen og Guds ord."
Hva er det som gjør unge og kristne mennesker med den samme bakgrunn som forfatteren selv til å være i mot Bibelen og Guds ord, enestående ved at de har følelser for en person av samme kjønn?

"Men det er sånn det er i kristendommen. Rett og slett"
Hva er det som gir forfatteren myndighet til å slå fast at det rett og slett er slik det er i Kristendommen?
Hvem er det som gir forfatteren myndighet til å slå fast noe som helst på vegne av en stor verdensreligion?

"Da håper jeg at du har forstått min lille innføring i hvordan det er med homofili og kristendom, og at du har forstått budskapet."
Innføring i hvordan det er med homofili og Kristendom?
Forstått budskapet?
Det oppfattes nesten som en trussel...

Hva med andre sentrale Bibelvers, har ikke forfatteren fått med seg at Kristendommens Hellige bok består av flere vers?

"Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!"
Forfatteren dømmer homofile som gruppe nedenom og hjem, er det greit - ingen synd?
"Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?"
Det er lett og se til andre, mens man helt glemmer sider og feil ved en selv.
"Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene."
Det gyldne bud, alle kjenner det - selv de som ikke er kristne, dette er loven og profetene...
Det er noe rart med en forfatter som framstiller seg selv så hardt og selvsikkert på området, at man kan overse noe så sentralt som det gyldne bud.
Det dobbelte kjærlighetsbud:
«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.»
Jesus sier ikke bare at man skal elske Herren sin Gud av hele sitt hjerte, sjel og forstand - samt elske sin neste som seg selv. Jesus sier videre at hele loven og profetene hviler på disse budene.

Så, ut det skrevne hadde det vært interessant å vite;
Hvor er nestekjærligheten?
Hva med fordømmelse?
Hva med det gyldne bud?

Jeg undres veldig på hvilken synd forfatteren refererer til som fører til homofili, ettersom alle mennesker synder og Gud ikke skiller på typer synd?

Unge og kristne mennesker med akkurat den samme bakgrunnen som forfatteren selv sannsynligvis - menighetsfellesskap, dåp, nattverd, barnelag og ungdomslag, engasjement og tro...
Plutselig opplever noen av disse at de har følelser som retter seg mot det samme kjønn - og da braker det løs for disse...
Fordømmelse og forakt, forfølgelse og forkastelse... hvor er nestekjærligheten blitt av for disse, hva med det dobbelte kjærlighetsbudet - med det som av Jesus betegnes som loven og profetene?

Det er mange som leser Bibelen, Kristendommens Hellige skrift. Hvor i Bibelen står det om homofili for eksempel, om forhold der to personer av samme kjønn elsker hverandre med en gjensidig kjærlighet?
Hor, ekteskapsbrudd, tilfeldig sex... men homofili?
Fra min synsvinkel oppleves det både freidig, umodent og veldig hovmodig og stille seg til doms over ei stor gruppe mennesker. Det framstår for meg dobbeltmoralistisk og krenkende.

I tidlig voksen alder kom personer til meg med type synd, ikke synd, skal, skal ikke, må, må ikke. Jeg sendte de ut døra og ba de komme tilbake når de har lest sin Bibel, dykket inn i ting og med det fått grunnlag for diskusjon, i stedet for å gå i gang med argumentene fordi det er sånn, sånn har det alltid vært, det vet jo alle - fordi mamma, pappa eller predikanten på bedehuset har sagt det - det blir for tynt.

Guttungen banker frimodig i bordet til sist og håper jeg har forstått hans lille innføring i hvordan det er med homofili og kristendom, at jeg har forstått budskapet hans...
Eeeehh... innføring?
... i hvordan det er med homofili og kristendom?
Budskap???

Innføringen i hvordan det er med homofili og kristendom har jeg fått for lenge siden, men det er aldeles ikke fra denne guttungen.
Jeg har fått min innføring gjennom selv å være blant ungdommene på bedehuset - barndøpt, konfirmert, aktiv på barnemøter og ungdomslag, engasjert, troende...

Opplevde jeg plutselig en markert synd som slo ut i homofili?
Nei!
Opplevde jeg plutselig å ta en rekke valg som utløste homofili?
Nei!

Jeg opplevde en tiltrekning til andre jenter, forelskelse, kjærlighet.
Jeg opplevde årevis med egenkamp for å bli kvitt mine opplevelser og følelser.
Jeg opplevde forbønn, med formaning om å være den jeg er - og ikke frykte mennesker.
Jeg opplevde å miste venner og menighet.
Jeg opplevde fordømmelse og forakt for følelser og hva man antar er valg.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

hvilehjemmet, fatcampen, treningscampen

 Tiden min begynner å renne ut her på hvilehjemme t, fatcampen , treningscampen - om to dager reiser jeg hjem 😊 Jeg har gjort meg en kort o...