Overgrep mot barn -
Fysiske overgrep i form av vold, grov vold og det man må regne med i en anstendig oppdragelse; ørefiker, små klyp, dasking og ett og annet klapp i ræva.
Psykiske overgrep i form av angrep på barnet som person, fra trusler til skremsel og stadig fornedrelse, stadig kjefting som hører med i en anstendig oppdragelse; gneldring over uhell i en klomsete utførelse, fordi man er høylytt, fordi man skulle forstå de voksnes tanker.
Seksuelle overgrep. Seksuelle handlinger og tilnærmelser mot små barn, utført av voksne som kun har ett mål for øye - å dekke egne syke behov. Disse handlingene er klassifisert fra såkalt milde overgrep til alvorlige seksuelle handlinger mot barn. Hva som er rett og kalle milde overgrep mot spedbarn og små barn er et interessant spørsmål, det innebærer ikke ren seksuell handling som samleie visst nok.
Berøring og beføling for å oppnå seksuell tlfredsstillelse for den voksne er en såkalt mild handling.
Lek med barnets kropp og kjønnsorganger, beskuelse og tvang av barnet til å ta på seg selv for å gi den voksne en seksuell tilfredsstillelse er så kalt mild handling.
Hvordan oppleves disse handlingene for de små barna?
Hva skjer med disse barna under og i etterkant av seksuelle overgrep, både de alvolige og de såkalt milde formene for overgrep?
Hvem har egentlig rett til å klassifisere et seksuelt overgrep mot et lite barn som alvorlig eller mindre alvorlig?
Rettssaken i Drammen om dagen går for å være en av de alvorligste av denne type saker i norsk hisorie, kan hende den alvorligste.
Små barn, babyer har vært utsatt for de grovste overgrep - for voksen tilfredsstillelses skyld.
Det er som journalisten beskriver slik at vi ikke er i stand til å forestille oss galskapen, verken bredden eller dybden i den. Vi nærmest lukker øynene når vi forsøker å lese referater fra saken. Jeg kjenner selv at jeg rynker ikke bare rundt øynene, men hele ansiktet i forgremmelse. Det knyter seg langt ned i magen, så ille at jeg blir fysisk dårlig. Mammahjertet kjennes ut som det skal revne i smerte og medfølelse for de små. Jeg kjenner til sist også et sinne på vegne av disse barna og behov for å vite hvordan man kan bidra til hjelp og forebygging.
Overgrep mot små barn er tortur!
Ja, noen ganger er det nødvendig å snakke strengt - til og med kjefte på ens barn. Det er likevel slik at dersom dette blir en gjennomgangstone så vil det gjøre noe med barna det gjelder - selvoppfattelse, selvfølelse, selvtillit, oppførsel... sykdomstegn...
Tortur, jeg tar sterke ord i bruk nå - jeg gjør det med full bevissthet, fordi jeg tenker det er viktig at man sier ting slik man opplever det og slik det er.
Vi trenger å kjenne på noen realiteter, som journalisten er inne på - det er ønskelig og lukke øyne og ører, vi vil ikke se og høre alt. Det er likevel slik at vi noen ganger trenger å ta til oss realiteten uansett hvor mye det svir i hvitøyet, uansett hvor mye det skjærer i hjerterota.
Det er slik at tortur er tortur - forskjellig grader, men likevel tortur. Er tortur under noen omstendigheter forsvarlig?
Nei vil jeg si, og nei vil mange med meg si - tortur er under ingen omstendigheter forsvarlig.
Hva skjer med disse barnetorturistene etter at de blir fersket og grepet?
Det snodige i vårt så siviliserte samfunn er at disse blir ivaretatt og behandlet med den største forsiktighet. Det er ei skjør gruppe mennesker med en alvorlig lidelse, det er barnetorturister i fengsel som må vernes mot medinnsatte på bakgrunn av ugjerningen de er inne for.
Nederst på rangstigen i fengslet med stor fare for angrep fra medinnsatte som sitter inne for alt fra småkriminalitet, økonomisk svindel til alvorlige forbrytelser som vold og drap - Overgrep mot barn der i mot, det slår man hardt ned på.
Om man tar en kikk på innsatte i norske fengsler, hva de sitter der for og hvor lenge -
Økonomisk kriminalitet, narkotikakriminalitet, smugling, drap, vold, overgrep mot barn (barnetortur)...
Hvordan er straffeutmålingen for barnetorturistene i forhold til disse andre?
Hvor lenge må man sitte eller være i forvaring for å ha tatt knekken på små barnesinn, stjålet og drept både selvtillit, selvfølelse, selvbilde, påført kroppslige smerter og plager, skapt type atferd man helst ikke ønsker, påført selvskading, rusing eller selvmordsforsøk - i noen tilfeller også selvmord?
Hvordan følger samfunnet opp disse forbryterne når de kommer ut av fengsel?
Hvordan jobber man for å unngå nye seksualforbrytelser, tortur mot nye barn?
Hvordan er livet, eller tilværelsen, for barna i etterkant av torturen de har vært gjennom?
Hvor mange år må barn leve enten inn og ut på institusjon med personlighetsforstyrrelser, selvskading og annet - eller på annen måte være under konstant oppfølging av det offentlige for å mestre bare å være?
Hvor mange barn ender som rusmiddelavhengige med de konsekvenser det innebærer både direkte for barnet, og i form av stigmatisering og anseelse blant folk flest - nederst på samfunnets rangstige?
Hvor mange barn tar livet sitt før eller senere, fordi man ikke makter å leve med konsekvensene av og i smerten av torturen?
Hvordan følger samfunnet opp disse barna i etterkant av at overgrepene, torturen, er blitt kjent?
Hvordan jobber man for å unngå alvorlige fysiske og psykiske senskader som følge av torturen?
Hvor mange av disse barna er sviktet av det offentlige allerede fra før de seksuelle overgrepene tok til?
Hvor mange barn sviktes på nytt når overgrepene kommer for en dag i form av for dårlig oppfølging med tanke på konsekvenser / senskader / konsekvenser av traumer?
Hvor mange av disse barna opplever nye svikt i hjelpeapparatet når de har utviklet en psykisk lidelse eller en rusmiddelavhengighet?
Hvor mange ganger skal disse barna sviktes av det offentlige?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar