Hvilken verdi har jeg som Roshild, uten å være sykepleier Roshild?

Når jeg har begynt å ta innover meg at jeg ikke kan gå i arbeid mer, kjenner jeg på så mange tanker og følelser knyttet opp mot det.

Hvem er jeg, når jeg ikke kan jobbe som sykepleier lenger?

Hva har jeg å tilby, å gi samfunnet, når jeg ikke skal være i jobb lenger?

Hvilken verdi har jeg som Roshild, uten å være sykepleier Roshild?

Er det bruk for meg?

Jeg er fortsatt mamma til to.

Jeg er fortsatt kjerring til ei...

Jeg er fortsatt medmor og selskapsknott til hunden.

Jeg er fortsatt vennen til.., til.., til noen...

I tillegg til dette, hva er jeg - hvem er jeg?

Jeg har hentet ut ganske mye av min selvtillit, og faktisk også mitt opplevde selvbilde og egenverdi gjennom jobb. At jeg ikke skal stå i fast jobb lenger rokker ved selvtilliten min, mer enn rokker ved faktisk- det har revet i stykker selvtilliten min.

Og så var det selvbildet da...

Jeg skal erkjenne for deg som leser at jeg kjenner og registrerer at det har skjedd noe med selvbildet mitt, når jeg sier skjedd noe så snakker jeg om en endring... og det er ikke til det bedre, tvert i mot.

Akkurat hva som har skjedd er egentlig vanskelig å si noe konkret om på nåværende tidspunkt. Jeg er fortsatt der at jeg gjør kun disse to tingene- kjenner etter og registrerer. 

For å ta rede på hva jeg konkret kjenner og registrerer må jeg tenke og sette ord på- Foreløpig er det jeg kjenner og registrerer med negativt fortegn, det er også av en art som bærer med seg så mye negativt og psykisk vondt at jeg ikke er klar for å gå mer inn i det.