den har skadet både selvtilliten og selvbildet mitt

 

I det vinduet der jeg var klar-

Etter runde på runde med ambivalens, frustrasjon,  fortvilelse, bekymring, angst, spørsmål og til sist en lettelse over bare å ha bestemt meg - for så ha tatt mot til meg og sendt melding til NAV-berta...

Så får jeg altså kontra fra andre enden!!

Nå må du forberede deg på nye utprøvinger, Støy, Tidsbruk, relasjoner til fremmede, Vondt, Utmattelse, Frustrasjon...

Jeg visste i det øyeblikket egentlig ikke hva jeg skulle verken si, tenke eller gjøre - jeg ble kjempe fortvilet og jeg ble irritert, det må være lov å si.

Selvfølgelig finnes det forskjellig typer personligheter blant personer i mitt sted, folk som av ymse grunner søker om ufør. Helt sikkert finnes det også personer av typen Carl I. Hagen sin kategori for oss som husker den- latsabbene, men disse er unntak som vi vet av regelen at alltid dukker opp uansett hva det gjelder.

Majoriteten av oss som står på vent til ufør er alminnelige mennesker, mennesker som har stått i en eller annen jobb og vært stolt av det. Det er også mennesker som med bakgrunn i helse aldri har kunne stå i en jobb, man har rett og slett vært arbeidsufør fra start.

Nå skal jeg si deg en ting, noe du muligens aldri har tenkt over- fordi det ikke har vært aktuelt.

Det å være i arbeid har for meg vært en glede i livet, det har vært givende og selvutviklende. Praten om å søke ufør som har foregått rundt fem år nå har vært ødeleggende for egoet mitt, den har skadet både selvtilliten og selvbildet mitt

- den har fått fram følelser i forbindelse med arbeid og noen opplevelser jeg ikke hadde sett for meg at jeg skulle eie, det er ganske sprøtt å tenke på vel?

Følg meg og få med deg fortellingen videre.