… men duuuuu for en tur …
Jeg trodde jammen sant hodet skulle sprenges underveis - jeg er sikker på at om en stakkars ballong kunne føle noe når den begynner å nå toppen av hva den kan la seg fylles med av luft - ja da ville den ha kjent som meg i dag.
Dottene i ørene løsnet ikke før jeg var vel framme og inne på hotellet, og er faktisk ikke helt borte ennå.
Uvær skulle det være sa værmeldingen, for sikkerhets skyld med vind fra 11-16 m/ sek i Bodø, og litt bedre lenger sør.
Jo takk, det ristet litt fram mot mellomlandingen - men ikke spesielt ille. Når vi tok av etter mellomlandingen der i mot, kjære tid…
Det er godt man har setebelter ombord i fly for å si det sånn, vi ble trykket ned i setene og vi ble vektløse, vi lå mot høyre og vi lå mot venstre. Jeg skulle og få oppleve å høre folk rundt meg i fly si "åååh", og da ikke i nytelses øyemed men som spontane lyder når vi danset rundt i luften.
Og kroppen -
Kjære tid, jeg var så sliten i kroppen da jeg endelig kunne reise meg og labbe ut av flyet, jeg kjennes helt tom ut i hele meg - og har sittet pent under dyna i hotell sengen fra før klokka syv i kveld.
Jeg bare sier det, når jeg kommer hjem igjen før helgen - ja da blir jeg hjemme, leeeenge!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar