Kan du være så snill å passe på kråka mi mens jeg er bortreist spurte konemor meg om før hun dro. Ja, jeg skal selvfølgelig passe på kråka di svarte jeg.
I går pratet jeg med konemor i telefonen, hvordan går det med kråka mi spurte hun - har du matet den…
Eeh… nei, jeg har ikke matet kråka di svarte jeg.
For at jeg skal kunne mate kråka til konemor må jeg nesten ha kråka her jeg er, og jeg har ikke sett noe til den kråka siden konemor dro.
Jeg tror likevel jeg har hatt et kråkebesøk, bare uten at jeg har fått det med meg - jeg ser nemlig at kakebiten konemor la på verandan er borte.
Kråka til konemor heter kråka kra, og er en ganske stor kråkeunge som har fått det for seg at den skal komme på verandan, der konemor smetter ut med brød og kake til den - liketil har den snappa brød fra hånda hennes her en dag… men nå kommer den altså ikke når hun hun er borte, det kan jo hende at eadni framstår stor og skremmende…
Familiekjær regnbuesmurf. Jeg trives med mennesker, er sosial og delende, privat og vernende, kone og mamma, venn og nabo, snill og bestemt, seriøs og leken / barnlig.
Søk i denne bloggen
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Nå har jeg søkt, i håpeslaushetens navn
Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe om denne reisen med NAV, det er rett og slett fordi det ikke har skjedd en dritt... Men, det skal...
-
Kjenner du til begrepet vanfør? Funksjonshemmet, er det et begrep du kjenner til fra dagligtalen? Hva med handicapet? Begrepet vanfør ble br...
-
Bryllupsfesten, heajastallan, som går på NRK om dagen får kritikk fra alle kanter, nesten som nordavinden i flåklypa. Dersom man våger å set...
-
Noe av det første jeg husker av onkel, er han sittende ved kjøkkenbordet sammen med mamma. Da vi var små var det gøy med onkel- alltid me...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar