Jeg tror barn så vel som voksne setter pris på den nytelsen lørdagen bringer med seg...

Klokka 0615 i dag tidlig kom ei lita hand smygende opp i ansiktet mitt, og samtidig med at jeg kjente lille handa legge seg over nese og munn hørte jeg "skal jeg til sara i dag?"

Endelig ble det lørdag -

Fri fra barnehagen, godteridag og i dag altså tid for sitt første besøk alene hos venninna si… ikke rart man må starte dagen klokka seks da…
… og ikke rart det blir tungt for små øyne og liten kropp når klokka har passert fire om ettermiddagen.

Lørdager du, de har noe eget over seg - selv uten venninnebesøk…

Når lørdagen kommer har man altså gått i fire dager og ventet på at lørdagen skulle komme, de resterende tre dagene siden forrige lørdag har man hatt dels vondt i magen og dels bare pratet om lørdagen som har vært - det begynner tidlig…

Nå har vi det igjen -
Vi bestemmer oss for å ha minst mulig godteri, ettersom vi ser lørdag etter lørdag at det blir vondt i magen og aldeles ikke er bra for små smurfer med godteri.
Det er likevel slik at når lørdagen endelig kommer er man så gira på at det er kosedag, man har så lyst på smakfullt godteri - og man har helt glemt hvor vondt det ble etter forrige lørdag.

Lørdag -
Jeg tror lørdagen er kommet for å bli jeg. Jeg tror barn så vel som voksne setter pris på den nytelsen lørdagen bringer med seg, så stor pris at man faktisk er villig til å betale med mageknip i etterkant.
Det er jo og slik da, at det er vi som voksne som må inn og begrense denne kosen for de små som ikke kan se sine begrensninger selv…
Det er ikke kjekt å se lillingen sin ha vondt i magen, det er heller ikke kjekt å ta fra lillingen den kosen man har en eneste gang i uken og da etter å ha ventet og lengtet etter den.

Nøkkelordet er vel måtehold her som i andre sammenhenger, det er om å gjøre å komme fram til et godt alternativ med litt kos og samtidig ha tanke for dagen der på…