Ungene venner seg utrolig fort til ting, og lager seg rutiner. I dag gjorde de ikke store nummeret i barnehagen av å hente nabohunden, selv om de tasset like stolt bort for å hente han - "kan jeg holde han, vær så snill eadni?"
… det er vanskelig for små jenter å holde små hunder, fordi hunden er sterk - og når han draaaaar i vei blir det fort en utfordring.
Småsmurfene har laget seg rutiner og på å ha hunden i hus -
De koser med den, prater med den, ber eadni hente den når den forstyrrer i barne-tv… og lillemann lukker døren for å være i fred når han går inn på rommet sitt for å leke :-)
Jeg for min egen del hadde nesten glemt hvordan det er å ha hund i hus…
Jeg har hatt en hund inni ovnen når jeg har fyrt opp i dag, mellom beina når jeg har holdt på med middagen. Hunden har vært som en hale når jeg har bevegd meg rundt i huset - den har vært med meg inn på do, den har ligget mellom føttene våre under bordet mens vi spiste middag - og laget snorkelyder…
Etter middag åpnet jeg oppvaskmaskinen, og man trenger jo strengt sett ikke skylle av servicet før man putter det inn - vår venn nabohunden sto på siden og slikket sleiven ren, og da det ble vanskelig tok han likegodt sleiven ut av maskinen og med seg i stua på teppet sitt hvor han tydeligvis hadde tanker om å fortsette…
Jeg fløy naturlig nok etter "nei nei kompis, den er samen sin…" - plutselig var jeg faktisk samen igjen, som var kallenavnet jeg fort fikk da jeg ble kjent med vår egen golden retriver.
Det passer forresten bra med kallenavnet samen i dag, det er jo tross alt samefolkets dag -
Lihkku beivviin :-)
Ps.
Jeg fikk forresten dusje alene i dag, mens konemor står i dusjen i dette øyeblikk med den firbente stående å se på… jeg bare hører de… hun, det er vel strengt sett hun, som prater der inne…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar