De som i forkant har gått ut og sagt at stykket er et fyrverkeri, de har ikke overdrevet - det var rått!
Da vi kom inn hovedinngangen på teateret, var det noe som begynte å røre seg i hodene på oss -
...det var nemlig en del ting som kunne tyde på at dette skulle være kvelden på teater for norsk sykepleierforbund og pensjonistforbundet… og det må sies at de var heldige med valg av kveld, når man tenker på andelen sykepleiere de hadde rundt seg i salen…
Da man var på toalettet i forkant av forestillingen yret det med gamle tanter med og uten stokk inne rundt vaskene - hjelp til å holde dører og beskyttende hender forsiktig i luften som omkranser gammel tante når man ser hun tipper mistenkelig mye mot ene siden i det hun beveger seg mot døren.
Når man så seg omkring inne i den røde salen, alt var nemlig rødt, kunne man se en veldig stor andel hvite hoder framfor seg - noe som sier litt om at pensjonistene ikke bryr seg veldig om å farge håret, og det synes jeg personlig er en fin ting - man skal være stolt av litt hvitt hår på hodet når man er pensjonist - spesielt om man tenker på alternativet som ofte er lite eller ingenting hår.
Etter forestillingen gikk jeg meg bort da vi var kommet ned i utgangspartiet, og ikke på hvilken som helst måte, neida…
… jeg gikk meg plutselig bort blant alle de titalls pensjonister som befant seg i rommet.
I det ene øyeblikket hadde jeg oversikt over hvor mine egne befant seg, i neste sto jeg midt mellom masse hvite hoder og lurte på hva i alle dager som var kommet over meg. Det kom en sykepleierkollega veldig snart da, jeg regner med - håper i allefall - at jeg var lett å finne der jeg skilte meg pent ut med mitt unge vesen blant alle pensjonistene :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar