Været har vært fantastisk, temperaturen fantastisk, humøret fantastisk - og vi tok løs med iver, glede og forventning om kosetid.
Samboeren til konemors tantebarn er gravid, høygravid - som i pingvingange og en form som tilsier tid til nok av pauser… det er tross alt under to uker til termin…
Vi skulle ha med den veldig gravide jenta i bilen vår, og rigget i stand plass til både henne og magen - noe som gjorde et kraftig innhogg på beinplassen til lillemann som sitter bak. Det var veldig kjekt å ha veldig gravide jenta i bilen, for hun kunne veien til slalombakken :-)
Vel framme ved slalombakken da alle var kommet vel ut av bilen, sa jeg til den veldig gravide at det ikke passer seg verken med å sette i gang fødsel, eller finne på å skli på det isete underlaget i dag - da jeg som kjent har permisjon fra jobben som klinisk sykepleier - etter å ha gjort en uformell avtale på det, gikk vi videre mot bakken.
Det var helt sikkert hundrevis av militærgutter - hvor av noen faktisk var jenter - i bakken. Disse grønnkledde med hvite bukser, noen sprukket i skrevet og andre ikke, var overalt - noen kom som ei kule ned bakken mens andre bar tydelig preg av å inneha et behov for ytterligere øvelse på ski.
Skille mellom slalombakke, heisområde, akebakke og parkering var det ikke noe som het - og man skulle helst hatt øyne både i nakke og på siden for å holde kontroll på alt bevegelig som kom i mer eller mindre frart nedover mot der ungene akte…
Vi labba opp på siden av akebakken, og plasserte ut tingene våre - sekk, underlag, kaffe, kakao, niste osv - før jeg som relativt nyoperert i kneet og den veldig gravide, tok oppstilling på siden av akebakken.
Vi hadde stått der i ca tyve sekunder da jeg hørte fra siden "du har ikke med deg noe plaster?"
Plaster du, har du behov for et plaster eller er det mest for å betrygge deg du spør?
Joda, på de tyve sekundene hadde den veldig gravide klart å bikke framover og flerre opp en liten part av hånden sin, riktig nok en liten part - men likevel.
Jeg så ikke annen råd enn å trå ut av permisjonen min for noen korte øyeblikk, og labbe bort i bilen for å hente nødvendige lille skrinet med plaster for å lappe i hop denne jenta - man kan bare ikke la gravide, veldig gravide, jenter stå såret på siden av akebakken heller.
Vi kosa oss i bakken - jeg var fotograf sammen med vår veldig gravide venninne - det ble av naturlige årsaker ikke aking på verken meg eller henne - mens ungene og de andre voksne var dels ploger og dels raketter nedover akebakken.
Det er forresten forunderlig å se hvor flinke disse små er til å manøvrere seg trygt ned bakken i forhold til mange tankeløse og uvørne store og voksne…
Nå er vi klare for fest, bursdagsfest :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar