mandag 10. februar 2014

vær så snill ikke bli ei gammel og grå kjærring...

Vi har så deilige unger, og de har vært særdeles deilig den siste tiden - rolige, fine, deilige, gode…
Etter to aktive helger med en del styr og folk, har vi merket på spesielt lillemor at hun er sliten i ettermiddag / kveld.

Barne - TV og ro i stolene, fargelegging og kos - det har vært ettermiddagen… og så kom stelletiden…

"neeeei eadni, jeg er ikke trøtt - og jeg vil ikke gå å legge meg…"
Du og du sier jeg bare, her gjelder det å ha tunga rett i munnen…
"Så bra lillemor, da kan du stelle deg og legge deg ned å hvile - så blir du trøtt etter hvert".

Ikke den beste tiden for lillesmurfen vår i dag -
Det ble inn på badet i mot sin vilje, og det ble en stor greie der lillesmurfen rett og slett bestemte seg for å flytte hjemmefra for å bo for seg selv.

Ved leggetid etter en del att og fram på badet med mamma, om hvor vidt lillemor skal flytte for seg selv og ikke vil ha noen av oss andre med seg - eller om hun skal bli i huset - ligger eadni og lillemor og koser i senga.

Lillemor fortsetter sin dialog om at hun skal flytte og eadni spør hvem skal da gjøre alt fra å fyre i ovnen til lage mat og kose med henne.
Etter ei lita stund sier eadni "du skal ikke flytte, du skal bli her sammen med eadni til eadni er blitt gammel og grå"

"Neeeei eadni…"
Lillemor ble helt fra seg, gråt så tårene spratt i de søte, små, blå øynene…

"Nei eadni vær så snill, jeg vil ikke du skal bli gammel og grå…", "du må ikke bli gammel og grå kjærring eadni, jeg vil ikke du skal bli en bestemor", "eadni jeg vil bare ha deg sånn som du er, vær så snill ikke bli ei gammel og grå kjærring…"

Sånn gikk det, avtalen ble som følger -
Eadni blir værende i sin beste alder for de neste førti år, og lillemor kan slappe av og prøve å ikke få mareritt om ei gammel og grå kjærring som hevder å være mora hennes.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Utålmodig etter å komme hjem...

 Jeg er nå ca halvveis i dette treningsopplegget, og godt er det- jeg er nemlig ganske utålmodig etter å komme hjem til både familie, egen s...