Søk i denne bloggen

onsdag 5. februar 2014

"vi må forte oss, så han ikke tisser inne i huset eadni…"

I dag var det fart, i den grad man kan snakke om fart når det er glatt ute, hjem fra barnehagen. Bakgrunnen for at man lyktes i å få med seg avleggerne kjapt i dag, det vil si uten at det var gått minimum tyve minutter på hentingen, var at vi har lovet å hente ut nabohunden for lufting og tissing.

"Vi må forte oss, så han ikke tisser inne i huset eadni…"
Vi labba hjem og ned på skareføret mellom buskene ved blokka "klip igjen øynene så dere ikke får kvist i øyet" - eadni tenker på alt :-)

Vel nede dykka vi ned i sekken til eadni etter husnøkkel, som stort sett er med i sekken, låste oss inn med sekker og snappet med nøkkel til naboen.

Småsmurfene tasset målrettet og stolt opp trappa til naboen, sto som noen lys på trappa da eadni låste seg inn etter vofsen.
"heeeeeei Baffin, flink hund… flink Hund… flink Hund…" Lillemor har tydeligvis en forståelse av at bare hun gjentar flink hund nok ganger, vil hunden være rolig og hun slipper å kjenne antydning til å være redd for den.

Det er godt å se småsmurfene sammen med hund igjen - De koser seg, de koser med hunden, de er opptatt av å dele med den, av å passe på den… liketil finner de ut at de må være rolige, fordi hunden ikke er vant til bråk...

Det er og høvelig vondt i mammahjertet når det å få hund innfor døra her igjen bringer fram utsagn som "sånn var det med Toya", "sånn gjorde ikke Toya", "jeg savner Toya" og mer til.

Nå er det gått snart et og et halvt år siden vi ble uten vår egen Toya, jeg undrer meg på hvordan den tiden kjennes ut for småttingene. Lillemor var tre og lillemann fire da vi tok hunden vår - fortsatt prater de om henne.
De slenger henne på når vi synger aftenbønn "Gud bevarer mamma, eadni, lillemann, lillemor - og toya". De slenger forresten på flere de, ettersom hvordan de har det, hvem de har krangla med, hvem de savner - aftenbønna kan ende med "mamma, eadni, lilleann, lillemor, toya, tante, onkel, bestemor, bestefar, sito…"

Samtidig som det såre ved savnet kjennes i hjertet, kjennes det og godt - Hunden vår var familie, den har gjort store inntrykk på små barnesinn, de var glad i den - og de ER glad i den, fordi de har funnet ut at hun er i himmelen sammen med bestemor i Tana - at de har funnet hverandre der oppe og har det kjekt.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

hvilehjemmet, fatcampen, treningscampen

 Tiden min begynner å renne ut her på hvilehjemme t, fatcampen , treningscampen - om to dager reiser jeg hjem 😊 Jeg har gjort meg en kort o...