Jeg blir så rørt og satt ut av sånne deilige småting - disse store smågledene, hverdagsgledene, gjør dagen :o)

Små og store gleder i livet gjenkjennes på samme måte - med glød og iver, med velbehag og fornøyelse.
Glede er det samme uansett hva som ligger bak den - hva som ligger bak og hvordan gleden treffer er i midlertid med og  regulerer varighet og intensitet på gleden.

Små og store skuffelser i livet gjenkjennes og på samme måte - opplevelsen av at noe ikke ble som man hadde forventet, dessverre må man vel kunne legge til her.
Skuffelse i likhet med glede, den oppleves lik uansett hva som ligger bak - men man må kunne si at årsak og konsekvenser vil ha betydning for intensitet og varighet på skuffelsen.

Jeg kan selvfølgelig ikke prate for alle og en hver, men jeg tror de fleste av oss opplever mer glede enn skuffelse i livet -

Det er en pussig ordning at vi likevel husker skuffelsene mer enn gledene, er det ikke det?

Ei klok dame sa en gang til meg at vi mennesker er utstyrt med den allmen kjente hukommelsen, vi er i tillegg utstyrt med en slags følelsesmessig hukommelse - en slags hukommelse der ting som gjør sterke inntrykk, som berører oss på spesielle måter setter seg fast... av en eller annen merkelig grunn oppleves det som om negative hendelser har sterkere lim enn positive hendelser på denne korktavlen.

Jeg har vært heldig og oppleve mange gleder i livet mitt - mange små gleder hver dag faktisk, som ikke er så små når man bare får øye på de - og jeg vil påstå at jeg er flink til å se de store små gledene som dukker opp i hverdagen.

Jeg har og fått oppleve en del skuffelser - både store og ikke fullt så store, noen mindre og noen små og faktisk. Det rare er at de små skuffelsene, hverdagsskuffelsene om man kan kalle de for det - ikke fordi de oppleves daglig, men fordi de har sitt utspring i dagligdagse ting - gjør like vondt når de treffer som de litt større... det er rart...

Hver dag og hver kveld sier jeg til småsmurfene mine at jeg er glad i de, og det hender faktisk jeg sier at jeg elsker de.

I kveld da jeg lå sammen med lillemor visket jeg til henne at jeg elsker henne så mye, for så å få et varsomt og barnehjertelig "takk eadni" tilbake.
Jeg blir så rørt og satt ut av sånne deilige småting - disse store smågledene, hverdagsgledene, gjør dagen :o)