lørdag 31. mai 2014

Ungene var overtente og kjempelykkelige over endelig å komme seg ut på postkassetur igjen.

Klokka 0650 i dag tidlig våknet jeg, snudde meg mot lillemor som kom inn midt i natten - hun pustet tungt og jeg gikk ut fra at hun sov...
Tre minutter senere - rett fra tilsynelatende god søvn til et muntert og lykkelig "se eadni, nå er det lyst og det er en nydelig dag ute og vi kan gå på fjelltur..."

Yeeessss!!!
Vi er i gang med sesongens fjellturer sammen med ungene, det er hærlig!!!!!


Mmmh...
I dag tenker jeg å dele litt med dere hvordan det er med fjellturer / toppturer her i smurfeland.

Vi kom oss i vei noe sent i dag, da regnværet på formiddagen faktisk utsatte turen vår noen timer. Etter hvert var vi i siget -
Konemor med sekken sin bak i bilen, eadni med rompetaska og når-vi-kommer-tilbake-til-bilen-posen der nødvendig skifte ligger og venter på oss.
Det er tydelig at det er lenge siden smurfefamilien har hatt fjelltur, for det var noe knoting og dill i pakkingen - et par ganger på fjelltur nå, så har vi det inne for sommersesongen :o)

Ungene var overtente og kjempelykkelige over endelig å komme seg ut på postkassetur igjen.

For de som er vant til hundekjøring om vinteren der man ser hundene stå og dra på stedet hvil før man endelig tar opp ankeret og setter fart på de - de kan bare forestille seg hvordan det er å ha to småsmurfer på fem og seks år som mer eller mindre bokstavlig står og drar etter å komme i gang...

Vi fikk på oss utstyret og satte i vei opp gjennom bakkene -
Det tok vel bort i mot ti sekunder før lillemor hadde tatt føringen og løp i front med mamma i hæl. Vi har det veldig kjekt når vi er på tur sa konemor da vi kom hjem, som kan holde øye med en unge hver - og det er sant - konemor løpende i front etter lillemor og jeg i baktroppen sammen med lillemann.


Vi har forresten ingen skikkelig baktropp, for lillemann er god til å gå - og jeg må si jeg kjenner en tilfredshet over å holde følge med ungene opp gjennom bakker og ned etter bakker - for de er noen racere...
... Jeg ble og i pesingen med å holde tempo oppe sammen med ungene i dag påminnet hvor kjekt det er å huske astmamedisinen når man skal på topptur...

Vi er mye ute med ungene -
I marka den tiden det er bart og ligger til rette for det, ute i snøen om vinteren når det ligger til rette for det.

Nå kjennes det godt å komme ut i marka igjen til fots, det kjennes godt å dra inn den deilige lufta på tur, det kjennes godt og mer enn godt å se allerede glade og blomstrende unger bli mer eller mindre i ekstase over å komme seg ut på familietur i marka - det gleder et mammahjerte.

Da vi kom ned fra toppen stoppet vi for å spise is på hjemvei, noe som også skulle bli en opplevelse som målbant både mamma og eadni...
Etter å ha stått litt i kø på kafeen blir det vår tur. Mamma rekker så vidt å si fire softis, om hun i det hele tatt rakk det, før lillemor lykkelig informerer damen bak disken mens hun peker -
"Jeg har to mammaer, hun og hun og en storebror og det er han..."

Har du det du, så heldig du er svarte den hyggelige damen -
Mens konemor som var forberedet på kaffe og softis ble så satt ut at hun glemte bort kaffen i bestillingen, og eadni som vanligvis sier ganske mye bare ble stående og smile til lillemor før hun fikk sin bekreftelse... ja det har du...

Vi er en helt vanlig familie, og vanligvis tenker vi heller ikke over at vi er to jenter med barn - for vår familie er det helt naturlig, det er hvem vi er...
...
Det er og tydelig at vi er en litt spesiell familie, noe lillemor ser ut til å understreke for oss i dag :o)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hold fast i kjerneverdier

Jeg har brutalt nok forstått at jeg aldri kommer tilbake til somatikken igjen- da kroppen / musklene mine ikke håndterer det stresset som fo...