onsdag 21. mai 2014

...blir du med og lager snømann..?..

Med konemor borte på jobbreis, får ungene lov til det vi fikk lov til da farsan var borte -
de får lov til å sove i storsengen sammen med eadni, annen hver natt.

Lillemor sov sammen med meg i går natt, hun snorket og sov som hun pleier - deilige lille jenta.
I natt sov lillemann sammen med meg, og jammen sa jeg sammen med meg...

Lillemann lå nydelig i mamma si dyne da jeg kom inn og la meg i går. Jeg hadde ikke sovet så veldig lenge da jeg våknet av at jeg begynte å kjenne meg kald på den siden som lå lengst bort fra lillemann.

Det skulle da vise seg at den nydelige lille gutten min hadde krablet ut av mamma si dyne og inn i eadni si dyne - MI dyne... som han selvfølgelig hadde dratt godt til seg for å holde varmen...

Jeg flyttet han forsiktig tilbake til mamma sin plass, der jeg egentlig hadde tenkt meg at han skulle sove...
En liten time senere våknet jeg igjen, enda litt mer kald på venstre side - og på min høyre side, der lå lillemann på tvers med føttene over meg.

Enda en gang forsøkte jeg å flytte på lille gullet - kan du ligge under egen dyne lille vennen min?
Nei eadni, jeg vil sove her sammen med deg... snakk om å være sin mammas sønn...
...
Det kjentes ut som om jeg skulle få liggesår i hoften og skulderen skulle ramle av på morningen da jeg sto opp...

MEN -
Selv om det blir trangt og knotete, jeg elsker det - å ha småsmurfene på siden min også om natta... bare godt det ikke er like trangt hver natt...

På morningen hørte jeg lillemor da hun våknet på det andre rommet, og pusket meg inn til henne for et par minutters småprat og kos før vi gikk på badet.

Mens vi lå der lukket jeg øynene i tretthetens navn, og plutselig forstår du -

Plutselig er det ei lita hand som åpner det ene øyelokket mitt mens truten synger "blir du med og lager snømann..?"

Jeg bare måtte smile, og le... jeg har de herligste ungene som finnes!!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hold fast i kjerneverdier

Jeg har brutalt nok forstått at jeg aldri kommer tilbake til somatikken igjen- da kroppen / musklene mine ikke håndterer det stresset som fo...