lørdag 10. mai 2014

vi i smurfeland er ikke skapt for å sitte dag etter dag inne i sofa eller for å være inne i det hele tatt

Jeg og lillemor er alene i helgen, og når vi er alene koser vi oss ekstra mye, i dag hadde vi derfor planer om å dra inn på barnas filmfestival.

Først av alt våknet jeg i dag med at lillemor ropte på meg "eadni, jeg roper på deg..."
Jeg spratt opp og labbet inn til den deilige lille jenta mi, som hadde lyset på og satt i senga -
Hei, jeg er våken nå :-)
Ja det er du sa jeg like glad, og fortsatte med at det er natt enda og du kan bli med i storsenga og sove videre.
Lillemor sa ikke mer akkurat da, annet enn å nynne lavt for seg selv mens jeg gikk inn på badet. Etter ti sekunder på badet måtte jeg rope følgende til lillemor "Unnskyld lillemor, jeg tok feil og du har rett - det er morgen og du kan bare komme å kle på deg..".
Lillemor som siste måneden har våknet fra før klokka halv seks om morningen til ti over seks i helgene, sov overraskende til klokka rett og slett var kvart på åtte i dag...

Etter at vi ut på morningen hadde sjekket ut kinoprogram og var klar til å kle på oss sa plutselig lillemor at hun ikke ville på kino likevel, hun ville heller være hjemme og kose seg sa hun.

Jeg kjenner jeg blir glad inni meg, det gjør godt når lillemor mi kan velge bort stasen ved å dra på kino til fordel for å være ute.
Lillemor mi har langt bedre av å være ute enn å sitte i en kinosal, og det gjør godt inni meg å se at hun på et rart vis selv ser det - for jeg tror det er en grunn til at hun velger hjemme og ute framfor kino.
Nå skal det og sies at vi har ei veldig hjemmejente, lillemor vår har nemlig alltid vært ei hjemmekjær lita ei, hun har det aller best rundt hjemme... som eadnien sin...

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble glad og for min egen del da hun sa det, og vi fikk ordnet oss til å gå ut i godværet - og der har vi jammen sant vært i dag.
Fra litt over klokka elleve i formiddag til seks i ettermiddag har vi vært ute -

Lekt, syklet, vasket bil, stekt vaffelkaker, lekt, drukket kaffe, lekt, grillet, lekt.
Lillemor har hatt besök av et par stykker fra barnehagen med både mamma og pappa + naboer, hele dagen har vært en eneste stor og deilig utedag.



Vi elsker å være ute -
Vi leker og koser oss, vi lager mat og spiser, vi går inn på do for så å gå ut igjen, vi jabber med hyggelige naboer, vi sykler oss en tur - kanskje, vi leker mer og vi slapper av - mer...

Jeg kan ikke forstå meg på de som sitter inne hele dager, ikke om vinteren - da ligger vi langflate ute i alt fra snøskavler og gapahuk til snøhuler, og vi står i le oppe ved trappa og putter i oss noe mat og drikke.
Når årstid og vær er som nå forstår jeg meg enda mindre på de som sitter inne hele dager, med nydelig vær og temperatur, langt mindre klær på både voksne og barn, nok å puske rundt med ute, hyggelig selskap for både voksne og barn...
...
Kan hende er det jeg, eller vi, som er noe rar - vi elsker å være ute - både i naturen og rundt huset, vi elsker å kjenne den gode uteluften, lukten av bål eller grill, utekaffe, se ungene som virkelig lever og utfolder seg...

Jeg har kjøpt meg ny t-shirt for litt siden, den hadde en front jeg ikke kunne motstå -
"Norge er ikke skapt for å sitte på rævva"
Vi i smurfeland er ikke skapt for å sitte dag etter dag inne i sofa eller for å være inne i det hele tatt. Vi kan så absolutt nyte sofalivets gleder, men vi blir tulleruskendull i hodet om vi ikke kommer oss ut - vi er avhengige av uteluften, av rommet ute, av utfoldelsene, av å kjenne kroppene bryner seg og pulsen stige.

Å være ute er deilig, men det er mer - det er terapi for stress og uro, det er medisin for vonde og trette kropper, det er en gymsal for små barnekropper - og tidvis og voksenkropper.

I morgen er det meldt om enda bedre vær enn i dag, og i morgen har vi tenkt å være ute igjen... heeeele dagen :o)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hold fast i kjerneverdier

Jeg har brutalt nok forstått at jeg aldri kommer tilbake til somatikken igjen- da kroppen / musklene mine ikke håndterer det stresset som fo...