lørdag 5. april 2014

plutselig jeg lå og slumret kjente jeg små hender som kom ned og tok tak i ansiktet mitt...

Klokka er halv ett om formiddagen, og noen har problemer med å holde øynene åpen... det er bra det, og lover godt til ettermiddagen - for ikke å snakke om lørdagskosekvelden i hjemmet, ser for meg at det blir tidlig kveld i smurfeland denne lørdagen... også... da det er en fare for at man tipper over plutselig...

Lillemor var lykkelig da jeg kom i går, hun smilte fra øre til øre - og så ble hun alvorlig i maska da hun skulle fortelle at hun var syk. En hel time med lillemorkos, og en kosete lillemor videre utover ettermiddag og kveld - syk nok til ikke å klare noe, samtidig som hun ikke var nådd stadiet med gråt og smerte - perfekt når det kommer til å ha med å gjøre - kose, kose, kose :-)

Fire timer søvn i går natt, og ei urolig lita på sida mi i natt - med feber, drømmer og blanding av prat i søvnet og feberfantasier... har vært ei interessant natt, det må jeg bare få si.

Lillemor skifta veldig fort på søvn, prat i søvne, våken, søvn, våken, prat til eadni, søvn, våken...

Hva er pandaen laget av eadni?
Hva mener du lillemor, jeg så på henne og så at øynene var åpen.
Hva er han lagd av, hva er det som er inni han?
Eehmm... han er lagd av bomull og noe som heter polyester prøvde jeg meg.
Nei, nesen er lagd av noe hardt som er plastikk og hodet er lagd av fjær - bare kjenne her hvor mykt det er, det er fjær eadni...

Hmmm...
Godt tenkt av søte lille jenta mi...
Jeg fikk meg ikke til å gå inn i den forklaringen eller diskusjonen som skulle til akkurat da - bare tok en kjapp en "å ja er det fjær du, jaaaa den er jo veldig myk så jeg forstår du tror den er lagd av fjær..."

Litt senere på natta, eller utpå morningen var det vel helst -
Eadni er det lyst ute?
Ja venn min.
Da er det morgen, kan vi stå opp nå?
Kan du være så snill å trykke på knappen under tv, så ser vi litt barnetv spurte jeg - passet godt ettersom vi har campert på sofa i natt...

En halvtimes tid hadde vi en morsom seanse på sofa, jeg liggende under dyna mens lillemor - for å se tv`n og for å komme nær nok eadni - satt oppå meg.
Plutselig jeg lå og slumret kjente jeg små hender som kom ned og tok tak i ansiktet mitt, hei eadni lukk opp øynene, du må ikke sove nå...

Det er trist når ungene er syk, man synes så synd om de... samtidig er det deilig med de gode kosestundene man får :-)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hold fast i kjerneverdier

Jeg har brutalt nok forstått at jeg aldri kommer tilbake til somatikken igjen- da kroppen / musklene mine ikke håndterer det stresset som fo...