Konemor og lillemann reiser ned til nyhuset i morgen tidlig. Eadni har allerede begynt og gråte med tanken på lillemann som blir så langt unna, over så lang tid... det blir så rart, så annerledes, så tungt -
Men -
Vi har tro på at dette er rett, og har bestemt oss for å se etter og fokusere på de gode og positive tingene som følger med - blant annet da vi spiste kveldsmat i dag:
Eadni, munter og med en klem: I morgen skal du sove sammen med eadni lillemor, det blir koselig.
Lillemor, lattermild og med stjerner i øynene: Ja, bare gled deg til i morgen eadni, og en fryktig natt...
Familiekjær regnbuesmurf. Jeg trives med mennesker, er sosial og delende, privat og vernende, kone og mamma, venn og nabo, snill og bestemt, seriøs og leken / barnlig.
Søk i denne bloggen
søndag 19. april 2015
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
"...for oss som har opplevd å være den personen med ørlite promille som skal gjenvinne balansen..."
I går var jeg, kjerringa og hunden ute på en av årets ti på topp turer her i Østfold. ...
-
Da jeg fikk telefon om at bror har tatt sitt eget liv befant jeg meg på en parkeringsplass på svensk side av Riksgrensen, der jeg satt i Per...
-
Jeg skjemmes - Er det lov å si det? Jeg mener egentlig om det er lov å si det uten at man dermed tråkker på, sårer og gjør andre mennesker v...
-
Vi opplever en stadig mer utvisking av forskjellene mellom yrkesgruppene sykepleier, vernepleier og helsefagarbeider. Som sykepleier skjære...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar