Konemor og lillemann reiser ned til nyhuset i morgen tidlig. Eadni har allerede begynt og gråte med tanken på lillemann som blir så langt unna, over så lang tid... det blir så rart, så annerledes, så tungt -
Men -
Vi har tro på at dette er rett, og har bestemt oss for å se etter og fokusere på de gode og positive tingene som følger med - blant annet da vi spiste kveldsmat i dag:
Eadni, munter og med en klem: I morgen skal du sove sammen med eadni lillemor, det blir koselig.
Lillemor, lattermild og med stjerner i øynene: Ja, bare gled deg til i morgen eadni, og en fryktig natt...
Familiekjær regnbuesmurf. Jeg trives med mennesker, er sosial og delende, privat og vernende, kone og mamma, venn og nabo, snill og bestemt, seriøs og leken / barnlig.
Søk i denne bloggen
søndag 19. april 2015
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Kan du se meg for deg, når føttene går lenger og lenger under handlevognen og jeg så pushes bakover til jeg mer eller mindre når fem og førti graders vinkel
Det har blitt noen snublinger og fall opp gjennom tiden, noen uten nevneverdige konsekvenser annet enn såret stolthet, og noen med litt stør...
-
Kjenner du til begrepet vanfør? Funksjonshemmet, er det et begrep du kjenner til fra dagligtalen? Hva med handicapet? Begrepet vanfør ble br...
-
Bryllupsfesten, heajastallan, som går på NRK om dagen får kritikk fra alle kanter, nesten som nordavinden i flåklypa. Dersom man våger å set...
-
Noe av det første jeg husker av onkel, er han sittende ved kjøkkenbordet sammen med mamma. Da vi var små var det gøy med onkel- alltid me...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar