"Vi skal selvfølgelig lytte til høringsinstansene. Men det er ikke sånn at vi vil lytte til monopolister."
Jeg lurer veldig på hvilke høringsinnstanser statsministeren og lekekameratene tenker de vil høre på, til nå har de nemlig ikke hørt på noen som helst - kun kjørt sitt eget løp, med god hjelp av Krf og Venstre.
Det er ingen som vil ha søndagsåpne butikker, ikke en gang næringslivet - likevel vil regjeringen presse på, for konkurransen sin del.
Jeg lurer veldig på - HVEM er det regjeringen har så store ønsker om å blidgjøre med denne konkurransen?
Butikker med både ansatte og eiere, frisører, banker, apotek og hva som måtte befinne seg inne på et kjøpesenter - ingen av disse ønsker søndagsåpent. Mannen i gata, også kalt folk flest, ønsker ikke søndagsåpent - det bryr ikke regjeringen seg mye om, men så har de da også vist gang på gang at de egentlig ikke er partier for folk flest...
At jøder og muslimer ikke har søndag som hviledag er da for svingende uvesentlig for meg og mange med meg. Jeg er ikke interessert i når tid verken jøder, muslimer, hinduister eller hvem det måtte være har fri.
Jeg er interessert i at Norge mitt kjære moderland, at jeg selv og andre nordmenn har hatt søndagen fri og hellig gjennom generasjoner - skal dette frarøves folk flest med blant annet et slapt argument som at muslimer og jøder har fri på andre dager?
Folk flest ønsker å beholde hviledagen sin, søndagen, som fridag også framover - men igjen, det skulle da vel etter hvert være ganske kjent hvordan regjeringen ivaretar folk flest og folk flest sine ønsker - nemlig ved å se bort fra hva folk flest ønsker.
Vi er i ferd med å miste grepet på flere viktige og grunnleggende ting i landet vårt, ting både har gått og går over styr for oss på flere kanter er min opplevelse.
Rasering av egen religion og kultur, søndagsåpne butikker - og med det også frisører, banker, apotek og annet som måtte befinne seg i et kjøpesenter. I tillegg kan nevnes endringer i arbeidsmiljøloven som rokker ved noe av grunnmuren i arbeidslivet - mot pasientsikkerhet og folks helse og økonomiske sikkerhet, rasering av velferdsordninger, privatisering i stort omfang osv, osv...
Hvor er det vi er på vei?
Hvem er det vi legger til rette for egentlig?
Betyr ikke vår egen arv og kultur noe?
Vi lar oss snikislamiseres gjennom at vi stadig gir mer slipp på og tar mer avstand fra vår egen religion gjennom generasjoner, samtidig som det stadig gis mer rom for islam og andre religioner - er vår anti-kristendom blitt så stor at vi ikke ser hva vi er i ferd med å gjøre?
Dette vil jeg dele litt tanker om i dag, religionsNorge...
Jeg må ærlig si jeg blir skremt, når jeg ser på en voksende motstand og det jeg vil kalle nærmest angst for kristendommen blant folk - hva er det med kristendommen som tilsynelatende framstår så skremmende for folk at man på ingen måte skal tilrettelegge for denne, eller på noen måte framstå støttende i forhold til denne religionen - heller gjøre alt man kan for å komme religionen til livs?
Jeg blir skremt, når jeg samtidig ser den store generøsiteten og imøtekommelsen man har til spesielt islam - hva er det med islam som er så innbydende, varmt, vennlig og godt at det mest naturlige for oss er å tilpasse oss denne religionen - og legge til rette for en sterk vekst av denne?
Jeg forstår så pass at det etter hvert er flere rundt oss som velger å ikke ha ei tro, hvor rart det høres ut så har de faktisk ei tro de også - de har valgt å ikke tro på verken Allah eller den Gud vi kjenner fra kristendommen (eller noen annen Gud), og det er helt greit - folk må få lov å tro hva de vil, liketil tro at de ikke har ei tro.
Det rare er likevel synes jeg, at også disse ser ut til å ha større aksept for andre religioner enn Kristendommen som har fulgt oss gjennom generasjoner... hva kommer det av?
Jeg har ingenting i mot islam bare så det er sagt, eller mot muslimer. Heller ikke har jeg noe mot verken jøder, budister eller hinduister.
Jeg har hatt flotte kollegaer som er muslimer og hatt fantastisk gode og interessante samtaler om religion spesielt i møte med muslimer, likevel - det er noe med denne religionen som skremmer meg... og det er ikke den allminnelige muslim på samme måte som vi har den allminnelige kristne.
Det som skremmer meg er at det som vinner fram blant oss er den delen av islam som framstår alt annet enn liberal, tilpassende, ydmyk og vennlig i forhold til at man er en religionsminoritet og på en måte gjest i et annet land og dets kultur.
Det som skremmer meg er at jeg som lesbisk og med det del av en minoritet i eget land, skal oppleve at jeg blir mer eller mindre hudflettet av personer som måtte mene noe om meg og andre lesbiske og homofile fordi vi er som vi er, meninger man legger religionen sin til grunn for.
Jeg blir skremt over at nordmenn i stedet for å kreve at tilflyttere med annen kulturbakgrunn og religionsbakgrunn tilpasser seg norsk kultur og religion, heller legger til rette for at nordmenn skal tilpasse seg tilflyttere, deres kultur og deres religion.
I hvilket annet land møter man tilflyttere på samme måte, gjør man det for eksempel i Pakistan, i Iran, i Somalia? Eller hva med våre naboland, møter de sine tilflyttere ved å kaste egen kulturarv, religion og tradisjoner til skogs for å rydde plass for Islam og andre religioner?
Hvordan ville vi nordmenn bli møtt dersom vi kom til Pakistan eller Somalia med vår kristne arv og kultur, hvordan ville jeg og min familie med mamma, eadni og barn blitt møtt i Somalia eller Iran - hadde man på en naturlig måte lagt til rette for at også vi skulle fått vår plass i samfunnet - eller hadde vi hatt en heller traumatisk opplevelse?
Bort med kristendom som fag ikke i internasjonal, men norsk skole.
Bort med skolegudstjeneste ikke i internasjonal, men norsk skole.
Bort med fortellinger tilknyttet høytider som er feiret etter kristen tradisjon ikke i internasjonale, men norske barnehager og skoler.
Inn med et nøytralt religionsfag, i norske skoler - man ønsker ikke å støte noen som har valgt å bo i et land med kristen tradisjon - og heller ikke de som tror at de ikke tror på noe.
Inn med type nøytral pynt og markering av høytider, i norske barnehager og skoler - man vil jo som sagt over ikke støte noen som har valgt å bo i landet med kristne tradisjoner, eller de som tror at de ikke tror på noe.
Ikke bare selge halalkjøtt som er slaktet i Norge lenger, men frakte inn kjøtt som har gjennomgått rituelle handlinger fra utland - visst nok et av de ferskeste påfunnene har jeg forstått.
Verbal trakassering av homofile og lesbiske - vi trodde vi var kommet lenger, det var inntil den flerkulturelle tidsalder for fullt kom og slo oss i hodet - samtidig som vi høflig nok ikke skal støte noen.
Sterke og åpenbare formaninger om synd, fordømmelse og konsekvenser for homofile og lesbiske på bakgrunn av seksuell legning - igjen noe vi trodde var begynt å bli avleggs, inntil gjestende fanatikere kom og overrasket oss.
Verbale utsagn, trakassering, formaninger og fordømmelser som kan være rett og slett skadende for de som blir utsatt for det.
Skulle man ikke kunne forvente at det stilles krav til uansett religiøse personer som velger å slå seg ned i landet vårt?
Skulle man ikke kunne forvente en viss selvbeherskelse, liberalisering og sette visse krav til religiøse grupper som får slå seg til i landet vårt - på samme måte som man stadig griper inn i og setter krav til den norske kirke, om det går mot kirken selv eller ikke?
Listen over er lang, faktisk enda lengre - og den blir stadig lengre.
Jeg tror vi er nødt for å ta noen valg i forhold til hvem vi er som nasjon samt hvem og hvordan vi ønsker å være.
Vi skal legge til rette for å være flerkulturell, men skal det skje på bekostning av egen kultur?
Vi skal være åpne og legge til rette for religionsfrihet, men skal det skje på absolutt bekostning av egen religion - og på bekostning av minoriteter i samfunnet vårt?
Vi skal legge til rette for åpenhet og mangfold på så mange vis, men skal vi være nødt til å legge begrensninger på vår egen arv og kultur - og legge oss flate for det som kommer utenfra?
Skal minoriteter i landet vårt utsättes for nye kamper og nye belastninger, fordi vi som samfunn skal godta alt av kultur og praksis utenfra?
Jeg bare undrer, det er mye og undres på nemlig...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar