Søk i denne bloggen

lørdag 18. april 2015

Nå skal bestemor faktisk forholde seg til meg som lesbisk, naboen som homo, andre naboen som transe...


Seksuell legning er en ting, seksuell orientering er en annen ting, kjønn er en tredje ting.
Om vi skal tildele kjønn ut fra hvordan vi nordmenn føler oss, ville vi hatt mange kjønn.

Alt er nyanser av de to kjønnene vi har tenker jeg.
Jeg liker å se for meg en flat linje for å definere hetro - homo, det samme ser jeg for meg når det kommer til kjønn - og kan hende enda mer når det kommer til kjønn.

Gutt - Jente, Mann - Dame...
Vi befinner oss på den samme streken, noen mer på den ene siden og noen mer på den andre siden - men jeg tror alle er der og at alle har i seg både kvinnelige og mannlige trekk, noen mer og noen mindre.
Så må vi ikke glemme de som er født med både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer, de er der de også.

Noen menn er veldig menn slik vi tradisjonelt tenker menn, på samme måte er noen kvinner veldig kvinne slik vi tradisjonelt tenker kvinne.
Jeg tror også vi har noen menn som er så langt på kvinnesiden hva linje angår, samtidig som de fortsatt er menn - likledes kvinner på mannesiden - likevel kvinner.
Det dreier seg mye om nyanser og nyansene er mange. Vi må våge å se nærmere på om det faktisk kan være at vi er forskjellige som personer heller, enn at vi faktisk opererer med flere kjønn - hva vet vel jeg, jeg er ikke psykolog...

Meg selv, for å ta et eksempel og bli noe personlig... igjen;
Jeg er kvinne, selv om jeg tidvis får høre at jeg er veldig maskulin.
Jeg er kvinne, selv om jeg ved et par tre anledninger faktisk har stått og argumentert  for min kvinnelighet, ovenfor pasienter som hardnakket har påstått at jeg er en kjekk ung kar.
Jeg er kvinne, selv om jeg går kledd som en gutt mesteparten av tiden.

Det er mye vi skal forholde oss til - mange synes sikkert det er rart nok med jenter som liker jenter og gutter som liker gutter, slik man tradisjonelt er vant til at gutt liker jente og jente liker gutt...

At det dukker opp gutter som mener de har feil kropp og egentlig er jente, og jenter som mener de bor i feil kropp fordi de egentlig er gutter gjør trolig ting enda mer rart og komplisert for mange.

Tenke seg til at man i tillegg skal forholde seg til at det er ikke bare mann eller dame mer, med følelser for det ene eller andre kjønn - heller ikke stopper det med at per ikke opplever seg som per men som perle, og perle som per - neida...

Nå skal bestemor faktisk forholde seg til meg som lesbisk, naboen som homo, andre naboen som transe, han litt lenger bort er ikke lenger han - men hun, og hun som flytta er ikke lenger hun - men han...
Bestemor priser seg lykkelig over deg som fortsatt er hetro, helt til du kommer og sier at det heller ikke stemmer - du er nemlig hen, broren din er transe og søstra di er transe andre veien... det blir litt av hvert for bestemor og holde rede på skal jeg si deg... og for meg, jeg henger nemlig ikke med i svingene jeg heller snart.

At mamma er mamma og pappa er pappa, at han er han og hun er hun, at hun oppdager at hun er mer han og han at han er mer hun er noe...
... det samme er det at jeg liker jenter og en kar jeg kjenner liker gutter...

At vi snakker om kjønnsuttrykk og identiteter finner jeg som en naturlig sak, men at vi beveger oss inn på diskusjoner om fysiske kjønn, det som tradisjonelt har definert mann og kvinne... og trolig også hvor mange det er av disse etter hvert... det får meg jammen til å undre over både psykologer og hvermannsen og hvor vi er på vei.

Jeg tenker man skal være forsiktig med og la følelser få stå som faktaforklaringer, noen ganger er det slik at man må forholde seg til andre aspekter enn følelser.
Hva med andre områder i livet der man har sterke følelser for ting, tang og folk - skal man endre på praksis og fakta der - fordi man føler noe veldig tungt?

Etiske, moralske, religiøse, mellommenneskelige, forsvarlighetsprinsipper, områder i jussens grenseland... osv, osv...
Om følelsen er sterk nok, sitter hos mange nok eller det motsatte er skremmende nok å ta innover seg - skal man da med følelser som faktagrunn endre på jussen, forsvarlighetsnormene, religion, etiske og moralske prinsipper..?





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Alenetid- frivillig eller..?

  Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...