mandag 13. april 2015

Jeg gleder meg sååååååå veldig til ferie og til vi blir samlet i ett hus som en hel familie igjen!!!!

Nå er det ikke mange dagene igjen, så kommer konemor oppover en snartur - det blir som han sier lillemann vår - godt vondt.

Godt blir det og se konemor, det er alltid godt når hun kommer hjem;
Jeg ser på henne og kjenner på at nå er livet godt, ikke bare er hun fin å se på - for det er hun jo, det er også godt og kjenne på at vi er komplett igjen.

Til helgen skal det arbeides i reinvegen, det skal vaskes og pakkes.

Vanligvis er det jeg som stikker og gjemmer meg når konemor ymter på en hjemmedag / fridag sammen, tidvis også i helgene... da skal det nemlig vaskes og ordnes i hver en krik og krok.
Denne gangen er det konemor som kan hende ikke har så mye og glede seg til når det kommer til tiden hjemme i helgen, hun skal nemlig settes til vasking før visning av leilighet - det blir moro kan jeg tenke meg...not!!

Vondt blir det og sende konemor på flyet igjen når helgen er over, spesielt vondt blir det denne gangen fordi hun har med seg lillemann vår når hun drar.

Det er rart å tenke på, og det er rart og kjenne på.
Lillemann flytter nedover til nyhuset før egentlig planlagt, han har allerede klarert ut med lærer både tid for siste skoledag, avskjedssamling og tilbehør til avskjedssamlingen... og det før vi har visst sikkert når tid siste dag blir... vi har en liten administrator, sånn er det!

For meg er det vondt, hjerteskjærende vondt, og tenke på at lillingen min skal flytte ned før meg - det var ikke helt det jeg hadde sett for meg.
Jeg har jobbet skikkelig med meg selv siste tiden, for å holde følelser under kontroll og klarhet i hodet når vi går til skolen, når jeg henter han, når vi prater om flyttingen osv.
Vi har likevel pratet en del om flyttingen, om hvordan det vil bli for hver av oss, om savn og om rett valg.
Lillemann får masse støtte på at det er både greit og riktig at han flytter ned, og det har vært ei fantastisk reise å høre han prate om både det praktiske ved flyttingen og hva han kjenner på. Det er noe med å være liten gutt som skal flytte til nytt sted - spennende, sommerfugler i magen, sorg ved å flytte fra noe og glede over nye muligheter.

Jeg er heldig, vi er heldig, som har hverandre. Vi er heldig som skal være fra hverandre noen uker, så skal vi være sammen igjen.
Dessuten -
Noe positivt klarer man og hente ut av også denne vrien, ungene får alenetid på hvert sitt sted - masse oppmerksomhet og fult fokus. Jeg bare aner meg en megadose med kjærlighet til den ungen man har hos seg, både i glede over å ha en unge hos seg - og for å kompensere for savnet etter den andre... Jeg har allerede begynt å savne lillemann min, kjenner hvordan vondten knyter seg i magen - samtidig har jeg tross alt enda begge to her, og benytter anledningen til å råkose på knøttet.
Nå vil du kose mest mulig med bror før han skal flytte, ikke sant eadni?
Lillemor er ei klok lita jente, hun har helt rett.
Nå kommer du og henter meg så tidlig du kan fra skolen eadni, for nå vil du ha mest mulig tid med meg før jeg flytter..?!
Lillemann er ikke borte vekk han heller, han har forstått at jeg kommer så snart jeg kan for å få han hjem.

Vi skal bruke de dagene vi har framover nå til kosetid og bare være sammen, og når vi blir alene skal vi ikke grave oss ned i bedrøvelighet over den lillingen som er på andre siden av landet - da skal det positive fokuset ligge på lillemor, da skal vi konse på noe som er hyggelig og kjekt for henne.

Jeg gleder meg sååååååå veldig til ferie og til vi blir samlet i ett hus som en hel familie igjen!!!!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Utålmodig etter å komme hjem...

 Jeg er nå ca halvveis i dette treningsopplegget, og godt er det- jeg er nemlig ganske utålmodig etter å komme hjem til både familie, egen s...