Jeg er med stor sannsynlighet ute og tråkker i salaten nå... igjen... og det i egne rekker... igjen...
Likevel, jeg kan ikke klare å dy meg.
At denne presten i utgangspunktet fikk beskjed om at hun ikke kunne ordineres i bispedømmet som har ledig stilling hadde sin bakgrunn i bispedømmets biskop og dennes personlige overbevisning om ikke og ordinere til prest.
Vi snakker kirke her, vi snakker ikke allminelig holdning og mening - ikke en gang sterk mening.
Det er trosspørsmål, og jeg er overbevist om at teologistudenten saken gjelder er fullstendig inneforstått med hvor vanskelig og utfordrende nettopp trosspørsmål kan være - fordi det ikke dreier seg om meg og hva jeg måtte mene, det dreier seg om noe utenfor både meg selv og andre mennesker - det dreier seg om forståelse av hva som står i Bibelen, hva den Gud man tror på mener.
Nå har biskopen snudd kan man lese, og folk jubler i kommentarfeltene på facebook og andre steder.
Nei, biskopen har ikke snudd i det vanskelige trosspørsmålet.
Det biskopen der i mot har gjort er å være menneske, hun har sin hellige overbevisning inntakt - heldigvis skulle jeg nær sagt si.
Samtidig har hun sett at det finnes en praktisk måte som organiserer en evt. ordinering av teologistudenten uten at hun settes ansvarlig for dette, og hun velger å gå til det steget at hun overlater avgjørelse om og utførelse av ordinering til en kollega som ikke har samme overbevisning som hun selv.
Som kristen, og som lesbisk, tenker jeg det står stor respekt av det denne biskopen nå får seg selv til å gjøre.
Du som leser dette må være klar over at det slettes ikke er alle biskoper som ville gjort det samme, ettersom konsekvensen av biskopens uttalelse og valg til sist blir det samme som om hun sto for ordinasjonen selv.
Jeg har stor respekt for religiøs overbevisning, om det gjelder kristendom, islam, jødedom, hinduisme eller hva det måtte være.
Som jeg har vært inne på, tro er ikke en mening - tro er langt mer enn det, man kan rett si at tro er en slags hellig overbevisning om noe man ikke kan se eller ta på.
Det som er viktig for meg er ikke hva folk tror på, som jeg var inne på i går. Det som er viktig for meg er at man skjøtter troen sin med med respekt for mennesket og Gud, med vennlighet, kjærlighet og en viss porsjon ydmykhet.
Jeg tenker biskopen i det aktuelle bispedømmet har skjøttet jobben sin godt og vel så det, ingen kan forvente mer av henne enn hun har gjort til nå - det gjør meg derfor vondt og se / lese hvor lett man kan dømme henne og andre som deler hennes overbevisning neden om og hjem.
Hvem er det forresten som eier de sterkeste meningene man kan lese?
Det hadde vært interessant og vite om det er personer som selv er innehaver av en definert tro, eller om det er innehavere av såkalt ikke-tro.
Om det er det siste som er tilfelle er vi tilbake til gårdagens blogg der jeg skrev om personer som har ei tro uten at de en gang er klar over at de har ei tro, hva er det som skulle tilsi at nettopp denne ikke-tro-troen er den trosretningen (kunne godt kalle det religion egentlig) skal ha så stort gjennomslag innenfor kristen trosretning?
Er det fordi kirken mottar økonomisk støtte fra det offentlige?
Andre trossamfunn mottar også økonomisk støtte fra det offentlige!
Videre undrer jeg meg på, igjen som en videre undring fra i går -
Har personer med ikke-tro-troen noen tanker om og planer om å strene inn i andre trossamfunn med samme krav som man stiller til den norske kirke?
Jeg venter med undring og spenning på at ikke-tro-troen skal legge seg etter islam, buddister, jøder og hinduister for å fortelle de hva man forventer innenfor de forskjellige trossamfunnene, hvordan man skal skjøtte jobb og lære.
Jeg ønsker teologistudenten lykke til i framtidig prestejobb, hun blir sikkert en folkeprest.
Samtidig håper jeg bispedømmet får nyte godt av sin kloke biskop enda ei stund framover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar