torsdag 12. juni 2014

det er og artig å oppleve småtasser som behandler deg som en magnet...

For et par tre uker siden fikk jeg spørsmål fra førskoleklubben i barnehagen om jeg kunne tenke meg å være med på klubbens årlige fjelltur.
Turen kommer rett før klubben er ferdig for året, og strekker seg opp til fjellheisen, ganske mange høydemeter for små skroter.


Jeg synes det var veldig kjekt at de spurte meg om å være med, sjekket ut og satte meg på avspasering.

I dag har vi vært på tur -

Elleve deilige førskolebarn og fire voksne, fem når konemor dukket opp - for hun sto oppe i fjellsiden og ventet på oss med kameraet sitt. Opp med sekken sin, ned for å møte oss, opp bakkene sammen med oss og til sist ned under fjellheisen igjen...


Tåke på veien gjorde utsikten veldig dårlig, men turen var frisk og hærlig likevel. Jeg er kjempeglad for at jeg ble spurt om å være med, og mer glad for at jeg fikk det til, og enda mer glad for at konemor og ble med.


Det er et privilegim å få være med lillemannen sin en hel dag i barnehagen, se han sammen med vennene sine - se samhandling, vennskap, lureri.
Det er og artig å oppleve småtasser som behandler deg som en magnet - der de maser på tur til å få holde deg i handa. Og det er kjekt å bli kjent med barnehagepersonalet på en annerledes måte, pesende opp fjellsiden.

Og selvfølgelig -
I følge med små barnehender i mine kom og spørsmål, og søken etter bekreftelse på uttalelser... Din lillemann har to mammaer eadni, ikke sant..?
Ungene fornekter seg ikke...

I det hele tatt, det har vært en deilig dag - absolutt verdt å prioritere.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Utålmodig etter å komme hjem...

 Jeg er nå ca halvveis i dette treningsopplegget, og godt er det- jeg er nemlig ganske utålmodig etter å komme hjem til både familie, egen s...