I dag tenker jeg å si litt om hverdagslykke, om det som gjør meg mest lykkelig i hele verden...
Ungene mine og konemor, FOR en lykke de gir meg!!!
Jeg leste en artikkel på facebook i dag. Artikkelen tok for seg en lykkeforsker ved universitetet i Tromsø som har forsket på småbarnsforeldre og lykke - og jammen har han forsket...du og du...
Det var da litt av en lykkeforsker, jeg lurer visselig på hva det er slags personer denne har brukt i sin undersøkelse...
Småbarnsforeldre er ulykkelige står det i overskriften på artikkelen, helt sikkert for å skape en reaksjon hos folk... og det klarer man. Greien er at man har kommet fram til at småbarnsforeldre ikke er spesielt lykkelige, heller tvert i mot om jeg forstår rett...
For min egen del er det slik at uansett nattevåk, mangel på søvn, dårlig søvn, klaging, krangling, trass og hva det enn måtte være -
Jeg var lykkelig før barna kom, og vi var lykkelige i vår tosomhet. Barna har likevel brakt oss til et lykkenivå hinsides all forstand.
Det er INGENTING så deilig som å våkne opp til lillesmurfen som roper "eadni, jeg er våken!!!"
Det er ingenting jeg gleder meg mer til når jeg nærmer meg arbeidsdagens slutt som å komme til barnehagen å se de deiligste småsmurfer jeg vet om.
... Og konemor som sier jeg må holde ut og at jeg ikke får hente de før klokka da og da...
Det er ingen irriterende lyd som er mer deilig enn raslingen når små barnehender plukker på øret mitt i det de skal sovne.
Det er aldri så godt å fryse eller ligge vondt som når man blir frastjålet dyna av en liten krabat eller presset ut på sengekanten av samme krabaten.
Det er aldri jeg kjenner meg så dum og til kort kommen som når jeg har kranglet med, sagt noe dumt til eller stått for hardt på mitt i forhold til småtassene.
Masse kan sies -
Det er vel egentlig bare for meg å oppsummere med at den forsningen det henvises til i artikkelen har den merkeligste og mest betenkelige konklusjon jeg noen gang har lest ut av forskning...
Lykke er for meg å være sammen med familien min, konemor OG småtassene.
Helse er for meg å være sammen med familien min, konemor og småtassene.
Familiekjær regnbuesmurf. Jeg trives med mennesker, er sosial og delende, privat og vernende, kone og mamma, venn og nabo, snill og bestemt, seriøs og leken / barnlig.
Søk i denne bloggen
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Alenetid- frivillig eller..?
Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...
-
Konemor er borte, det er hun forresten ikke - hun har tatt over det nye huset vårt i dag, og tasser trolig rundt og kikker seg omkring der....
-
I går skulle jeg for første gang siden jeg kom ut av skapet for fjorten år siden, oppleve å bli direkte angrepet på grunn av legningen min, ...
-
Jeg har gjort meg noen tanker i disse juletider... Man drar fram sofa og legger seg nærmest under sengene... det skal vaskes og ryddes, p...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar