Det er en grunn til at vi labber ut i st.hanstider med ullundertøy...

Da vi var små var mamma streng med oss og sa at vi ikke fikk lov til å bade før etter st. hans. Hvorfor ikke lurte selvfølgelig vi på, forklaringen var enkel - været - trekk, rå luft, vær, vind, forkjølelse, luftveisinfeksjoner og mer til...

Vi er ganske enkle vi mennesker -
Vinter er vinter, sommer er sommer osv, og dersom det ikke blir slik man har sett for seg blir man nedfor, sur, klagende, utilpass, amper, trøtt og mer til.

Men det finnes klær til å holde seg varm -
Gore-tex, regntøy, ulltøy, luer, votter, mellomlag på mellomlag... helt til man blir varm nok - så tar man av lag på lag, til man blir sval og kald nok igjen...
...
Inntil en viss grense, for alle når en grense da været gjør noe med en - og da tenker jeg type humørsvingninger.
Heldigvis har vi ikke kommet dit... enda...

I dag, dagen før st.hans , har hele smurfeland vært på topptur i nordnorge -
Ullundertøy, vindjakker, luer og votter...
Nei, vi har ikke tatt feil av årstider og måneder - vi bor i nord, og det at man framstiller oss selv med arctisk ditt og arctisk datt har plutselig fått en mening...

Plager det oss?
Nei, egentlig ikke... ikke så mye i alle fall... noe værsyk når det går over lang tid - men utover det er vi fullstendig klar over hvor vi bor.
Det er en grunn til at vi labber ut i st.hanstider med ullundertøy, en grunn til at vi har med vindduk til å pakke småsmurfene inn i når vi er på tur, en grunn til at luer og votter stort sett alltid er med på tur...

Det er og en grunn til at man ikke lar ungene bade ute før etter st.hans, ikke for det - det er veldig sjeldent det er fristende å bade ute før st.hans, og i år har det definitivt ikke vært noe fristende...