Søk i denne bloggen

onsdag 11. juni 2014

...ingen hårklipp kan sammenlignes med konemor sin kjærlige og dominerende klipp...

I dag har jeg klippet meg, og det skal ikke være enkelt... alltid...

Jeg har etter hvert klippet meg på ganske mange steder, og av ganske mange frisører - ettersom jeg ikke liker å finne nye frisører er det egentlig ganske rart.

Jeg har tidligere klippet meg hos shampoo frisør - flere ganger og av til sammen tre forskjellige frisører.

Klippeline;
Den søte, sjarmerende og trygge frisøren. Hun framstår både trygg på seg selv og hun framstår trygg i klippestilen sin - hvordan hun klipper og hva hun klipper. Klippeline er i tillegg veldig flink til å jabbe, og kan få sagt ganske mye i løpet av en klippetime - når hun klipper samtidig og pratens iver, kan hun tidvis klippe mye... klippetid på ca 20 - 25 minutter.
Konemor liker veldig godt å gå til klippeline, og selv om hun kan la seg friste til å tenke nytt - ender hun opp hos klippeline... om det er fordi hun foretrekker det trygge eller det søte og sjarmerende skal være usagt og heller ikke tenkt så mye på.

Kulejens:
Han befinner seg og på shampoo frisør, en hærlig og livlig kar med kreative idéer. For engstelig for hendene sine til å vaske eadni sitt hår i kaldt vann, på annen side lagde han de kuleste mønster i bakhodet mitt. Konemor likte ikke kreativiteten til kulejens like godt som meg, og jeg har ikke klippet meg hos han flere ganger. Klippetid på ca 20-25 minutter inkludert hårtatoo.

Språkmangelen:
Også hun hos shampoo frisør. Jeg var rent nervøs da jeg satt i stolen, og på tross av å være mer misfornøyd enn noen gang etter en hårklipp, var jeg lettet da jeg forlot salongen. Ikke klippet meg hos henne flere ganger. Klippetid 25-30 minutter, ikke særlig effektiv.

Lærlingen:
Kom inn på cosmo frisør en gang og spurte etter ledig time, jada - værsgod. Lykkelig på et øyeblikk og skrekkslagen i neste da det jeg antok å være en fjortis kom for å klippe meg, etter å berolige meg med at håret vokser ut igjen satt jeg stille i stolen.
Her skulle det vise seg at jeg fikk meg en overraskelse, for denne lærlingen kunne klippe - kjapt og kreativt, i tillegg ga hun meg hodebunnsmasasje og nappet øyebryn. Jeg har gått tilbake og spurt etter lærlingen igjen, hun er alltid opptatt. Klippetid ca 20 - 25 minutter.

Klippesiri:
Enda en søt og trygg frisør. Trygg på seg selv, kreativ og livlig i klippingen sin - en fryd å sitte i stolen hos, derfor har jeg vært hos henne noen ganger. Klippetid ca 20 - 25 minutter.

Klippesalongen på K1:
Vært der en gang. Kjekke folk, deilig kaffeautomat god både klipp og service - men dyrt... Ikke vært tilbake. Klippetid ca 20 - 25 minutter.

Språkmanelto-tre-fire:
Antonys, Tromsø frisør og hva nå enn den tredje utlendingen jeg har vært hos heter:
Kjekke og hyggelige frisører, gode på klipp og effektive - ti minutter i stolen her så er man ferdig. Ikke er det ille dyrt heller på tross av at de har øket prisene til det dobbelte og med ca 30%.
Det som gjør at jeg ikke har vært tilbake her på lang tid er språket, at man forteller og beskriver hvordan man vil ha håret for så å oppleve at det klippes for mye eller for lite er kjedelig.

Stenersen frisør:
Da frisøren kom så jeg for meg ei med liten forståelse for hva jeg tenker og hvordan jeg vil ha håret mitt, der tok jeg feil. Ikke bare var frisøren fra Finnmark og kunne prate om fantastiske turopplevelser og natur, hun kunne klippe - og hun hadde sine tanker om hva som var bra og ikke - det liker jeg. Kan hende jeg går tilbake dit en gang. Klippetid på ca 20-25 minutter.

Konemor:
Den som har klippet meg desidert mest er konemor. Ingen hårklipp kan sammenlignes med konemor sin kjærlige og dominerende klipp, heller ikke utseende eller påkledning til noen frisør - da konemor er den mest sjarmerende der hun står i unnbroka og topp med saks i hånd. Konemor klipper meg tre fire ganger, så går jeg en gang til frisør - sånt sparer man mynt på. Tidsbruken til konemor er heller ikke verst, 10-15 minutter og hun forstår språket. Når det kommer til kreativitet og hvordan jeg vil ha håret er det heller ikke noe å si på - konemor er kreativ, og hun klipper meg slik hun vil ha meg sier hun. På tross av at jeg fra gang til gang kan undre meg på om jeg blir seende ut mens jeg sitter på stolen, ender jeg stort sett opp mer fornøyd enn om jeg går til en utlært frisør.


Lærlingto:
Å komme inn i en salong og spørre etter ledig time, for så å få svar fra en tilsynelatende kjekk og solid frisør om at det bare er å komme inn for man har tid med det samme - det er kjekt.
Mindre kjekt er det umiddelbart når an kommer i stolen og opplever at det dukker opp en tilsynelatende usikker sak - både på seg selv og på saksa. Saken klipper og klipper, og jeg begynner etter hvert å lure på om jeg har fått et akutt utbrudd av flass - før jeg innser at det ikke er flass, det er størrelsen og mengden på det hun klipper. Du må ta mer sier jeg, jada svarer hun. Du må ta mer på en gang, jeg kan ikke sitter her over veldig lang tid sier jeg, jada jeg jobber meg fram svarer hun. Jeg har aldri sittet i en frisørstol og kjent meg irritert før som jeg gjorde i denne stolen på Carinas salong. Jeg forsto etter under ett minutt i stolen at jeg hadde å gjøre med en lærling, og kjente irritasjon over at ingen spurte meg om det var greit først.
Da jeg skulle betale og prisen lød på saftige 630 kr, tross lang tidsbruk - over en time - og at det var en lærling som klippet meg til vi nådde stadiet "får være bra nok" bare ramlet det ut av meg "så dyrt, og det er lærlingklipp?"
Mjaaaa svarte hun, og videre - jeg er praktisk talt ikke lærling, fordi jeg er ferdig lærling om ei uke.
Hjelpe meg var min tanke da jeg slunket meg ut døra, jeg skal aldri tilbake til carinas salong - og jeg føler med de som kommer i stolen til denne utlærte lærlingen...





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Alenetid- frivillig eller..?

  Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...