det er fra sine egne man skal ha det...

Etter å ha gredd håret til lillemor i kveld, slapp jeg henne ned fra fanget - ga henne et kjærlig klapp på skuldern og sa at nå er det tid for lille venn å gå i seng.

Det kom respons, responsen kom fort og den var noe annerledes enn jeg hadde forventet meg...
I sin glede over å få med seg Ipad på sengekanten i kveld, og i sin iver etter å si noe hyggelig til mora si, kom det med verdens aller deiligste og gladeste tonefall fra min lille -

Du er så snill eadni, og du har så stor rompe.
Eeh, hva sa du lillemor?
Så hjertelig som det kom, var jeg nødt for både å smile og skratte - forsiktig og pent så ikke min lille smurf skulle bli forlegen.
Neeeida eadni, du har liten rompe sa hun så...
Hun forsto nok veldig raskt at det ikke helt stemte for hun slang veldig raskt på - rompa di er akkurat passelig eadni...
... men du har stor mage...

Snakk om å ta ting fra levra, og snakk om at man ikke er store knøttet før man forstår at man har sagt noe som ikke passet helt inn.

Vi tok med oss Ipaden og krøp i storsenga, sang aftenbønn og koseprata litt - jeg elsker at det enda faller seg så naturlig for ungene å plumpe ut med slike ting til oss her hjemme, det forteller meg at de har det trygt og godt.

En ting er i alle fall sikkert, det er fra sine egne man skal ha det...