Søk i denne bloggen

lørdag 25. august 2012

... så går man ut fra at det er snakk om en ufarlig tilstand...

Lillemor har gjort det hun skulle i forbindelse med hjerteutredningen, hun har gått med en boks som registrerer hjerterytmen hennes i et døgn.

Brev i posten etter noen dager - ingen signifikante uregelmessigheter.
Nei vel, så hva da med den humpetittenteien av en rytme som humper og går inni lillejenta mi?

Jeg kan ikke noe for det, jeg synes det er for tyng, det er for dårlig at man ikke kan si noe mer spesifikt enn det - det holder ikke.

Boksen viser ikke noe spesielt, og ut fra hva man kan høre og i alle fall se på EKG og ultralyd, går an ut fra at det er snakk om en ufarlig sinusrytmeforstyrrelse.

Eeeehh, ja vel -
Nok en gang, det holder ikke for meg!
Jeg vil høre noe i retning av "dette er noe som kalles..." "Tilstanden er vanlig hos et visst antall av et visst antall barn / personer". "Man behandler / eller behandler vanligvis ikke".

Er jeg helt urimelig som ønsker å vite sikkert hva som gjør at hjertet til lillejenta mi oppfører seg helt merkelig?

For sikkerhets skyld, har jeg for bare tre - fire uker siden oppdaget at lillemann vår som er et år eldre har samme rare rytmen...
Tilfeldigvis en kveld, fant jeg ut at jeg skal legge øret inntil hjertet hans bare for å høre det slå riktig... så fikk jeg meg kveldens overraskelse.

Et nytt spørsmål dukket opp blant alle mine hva, hvorfor - det nye spørsmålet lyder "er dette noe som kan være arvelig, ut fra at begge barna har det?"

Jeg er ikke mindre urolig etter som tiden har gått, heller er jeg vel mer urolig over å ikke ha fått noen klare svar. Hva gjør man så, når man er engstelig over noe og vet det ikke forsvinner av seg selv?
Jo, man forsøker det man kan å la være å tenke på det - samtidig som man ikke kan la være å ha det liggende i bakhodet hele tiden heller.
- Jeg er redd for at ting rundt barna kan påvirke rytmen deres.
- Jeg er redd for at noe galt skal oppstå, og da spesielt de gangene vi befinner oss ute av byen og nærhet til sykehuset.
- Jeg tenker tidvis på om følelsesmessige påkjenninger som sinne, gode latterkuler og annet kan trigge urytmen.

Galskap kanskje, men hva kan man forvente - når man ikke vet noe som helst om tilstanden...?

Er det for mye forlangt at spesialisthelsetjenesten finner ut hva som gir ungene våre denne urytmen??


Alenetid- frivillig eller..?

  Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...