Søk i denne bloggen

fredag 9. desember 2011

Så gjør vi så når hjemme vi går...

Fallet på isen for tolv dager siden har endt i sykemelding. Jeg trodde ting ville bli bedre når jeg kunne trå på beinet igjen,og det ble det for så vidt.., det bare ble mer vondt og.

Hvile sa legen, det store kluet er nok hvile til bei et etter en sånn skade. Jeg klarer bare ikke sitte så mye i ro. Jeg mener, når jeg alt er hjemme er det en del det hadde vært ålreit å fått gjort.
Har blitt fli kere da, til å ta pauser for å sitte rett ut med beinet- som nå...

Jeg har vært noen få turer ut med bilen disse dagene. Butikk og handling går bra, kan jo henge delvis o er handlevognen og suse i vei. Bilkjøringen der i mot, duuuu- det er vondt... Ikke selve kjøringen, neida- men clutchingen.., den kjennes langt opp i beinet - rart egentlig!

Og, en ting til- når man alt er hjemme denne tiden-
Det er ganske deilig da - høre julemusikk, dille med ting i eget tempo, litt husarbeid og noe juletanker :o)

God advent!

søndag 27. november 2011

Svupp-svupp-svupp

Etter flere innedager siste uken,bestemte vi oss i dag tidlig for å la adventspynten vente litt,og gå ut å leke litt.

Først var det tid for å fange ungene for å kle på, så selve påkledni gen og til sist holde de i ro til eadni var klar.

Yes, endelig ferdig-

"kan vi gå ut nå eadni?"
"jepp,nå er vi klar"

Så labber vi ut;
Lillemann først - svupp, på glattisen...
Så lillemor - svupp, på glattisen...
Så eadni - svupp...smell.., på glattisen...

Så kom mamma - ut husdøra, hva er det som skjer??

Lillemann gråt - vondt i rompa.
Lillemor gråt - vondt i hodet.
Eadni gråt - vondt i ankel.

Rene katastrofeområdet på utsiden, men konemor er flink til å holde hodet kaldt.
Først lillemor som sitter nærmest over på tørt underlag, så lillemann opp etter glattisen og på tørr grunn.
Til sist min tur - jeg ålte meg opp bakken det lille jeg makta, før konemor tok tak i meg og fikk støtta meg opp og inn i en stol.

Legevakt og rtg viser ingen brudd heldigvis, men kraftig forstuing...

Så,
Jeg sitter her i samme stolen - fortsatt vondt, litt mer bevegelse og inni mellom hinkende rundt på krykker...

Jeg har en deilig familie -
De ordner og styrer :-)

fredag 25. november 2011

sure oppvask kluter...

Jeg vil vel ikke stikke meg fram som det beste husmoremnet kanskje -

Etter å ha vokst opp med gardiner og bytting av disse hver eneste sykedag jeg har hadde fra barneskolen, trodde jeg aldri jeg skulle bytte gardiner i eget hjem noen gang - nei, de skal få henge til de ramler ned av seg selv tenkte jeg. Likevel, jeg liker faktisk tanken på å bytte litt på hva jeg har oppe - selv om det ikke blir bytter stort annet enn til advent, jul, påske, sommer og vinter... ganske mange ganger likevel ser jeg...

Jeg ordner litt med duker fra tid til annen, syns om forandring og på kjøkkenbenken og i stuen - det er koselig.
Og, jeg er høvelig ok på å lage mat - ikke spesielt god, heller ikke spesielt dårlig - akkurat passe.

Det jeg ikke har sansen for, og ikke kan begripe hvorfor skal være ikke bare et moment, men et irritasjonsmoment i heimen - er sure oppvask kluter...

Man henter ut en ny oppvask klut, tar den i bruk, skyller den etter hvert bruk, vrir den og henger den pent over krana eller vasken til neste gang...
Så,
Hva er det med oppvask kluter, hvorfor blir disse sure og ekle på kort tid?

Jeg kjenner at jeg mister stadig mer sansen for oppvask kluter, når de skal oppføre seg på en slik måte -
Jeg vil tro de aller fleste vet hvordan slike kluter ønsker å bli behandlet for ikke å bli sure, og går derfor ut fra at feilen ligger hos klutene og ikke noen i familien.

Det jeg nå må gjøre, er å forsøke å finne en måte å komme de sure kluten til livs på. Jeg må finne en måte å kneble de på før de rekker å tenke starten på suuuuur, komme de i forkjøpet rett og slett - men hvordan skal jeg klare det..???

Noen gode forslag??

torsdag 24. november 2011

kan vi låne ungene...?

I går kveld ringte telefonen min, og jeg må innrømme jeg ble litt overrasket da jeg så det var naboen som ringte.
"Hallo nabo"
"Hallo nabo, du sover ikke enda altså..?"
(Halloo, hva er det for et spørsmål kl. 1930 om kvelden - er jeg sååååå gjennomskubar?)

Vi prata litt att og fram om forskjellig, før hun spør;
"Er dere hjemme i helgen?"
"Jaaa, hvordan det?"
"Kan vi låne ungene deres om lørdag formiddag?"

Det er første gang noen har spurt om å få låne ungene våre, ha de med seg, ha de for seg selv - uten en av oss...
... og hva svarer jeg???

"EEeeh, låne ungene våre, hva skal du med de?? ... Jeg blir litt mistenksom, men ut fra hva kona mi sier - at meg og deg er like nevrotiske når det kommer til barna, så jaa... dere kan vel det... "

Det skulle vise seg at naboen har tenkt å ha med ungene å bake kakemenner til jul, og det er jo veldig koselig.
Vi kan gjerne være med vi voksne og, dersom vi ønsker det sa hun videre.
Ble enige om at det er bra for ungene å få gå alene i allfall i starten, så kan heller vi komme etter en stund. De har godt av å få prøve seg litt alene hos andre enn oss, så kan heller vi stupe inn i boden - lete etter adventsutstyr etc.  :O)

Skal hilse og si det var en overraskende, men hyggelig telefon - jeg er veldig glad for akkurat disse naboene :O)

søndag 6. november 2011

Dere har pipebrann!!!

I dag har vi hatt en aldeles herlig dag.
Dagen startet med at kona sto opp med barna og jeg sov et par timer ekstra- deilig!
Når jeg sto opp var det varmt og deilig i huset, og konemor satte i gang med egg og bacon... Mmmh, deilig!

Vi ordna etterhvert barna, og kom oss ut på tur i regnværet. Har hatt en flott tur i marka, med sykkelvogn som oppvarmingsrom til barna - samt pølser, kakao og kjeks med på tur :-)
Ungene storkosa seg ute i regnet, med et par småturer inn i lavvo for pølsegrilling.

Vel hjemme var det deilig å få fyr i ovnen igjen, og en varm dusj.
I det jeg kom ut av dusjen, lukta det rart, brent i huset... Hva er det som lukter spurte jeg, og videre- det lukter brent her... Neeei, svarte konemor, videre- det skal ikke være noe spesielt..
Noen par minutter senere kom det først et alvorlig bråk og støy ute, hvorpå vi ser på hverandre og lurer på hva i videste folk driver med på utsiden hos oss. Bråket ute endte med hamring på døra, noe begge forsto ikke kom fra et barn.

Etter hamringen kom naboen løpende rett inn, ropende "pipebrann, dere har pipebrann"
Vi begynte å kle på barna - der den ene satt nydusja i nattkjole, og den andre labba rundt i kosedress...
Lillemann vår gikk ut m naboen, mens lillemor vår stakk inn i stua og satte seg til med ei bok. En annen nabo kom innom og ga råd i forhold til trekk i ovnen, mens jeg gjorde andre og tredje forsøk på å få en stadig rømmende lillemor påkledd.

Med barna på plass hos naboen var det klart for å ta i mot først politi, deretter brannfolk.

Mistenkt, visste du at man får status som mistenkt i en slik situasjson, sånn bare for ordens skyld - fordi man må ha noen å mistenke liksom...
Hallo, vips - og jeg føler at noen ser meg som en kriminell, en som har brutt loven, som ikke eier moral og mer til...
Jeg kan hilse å si jeg ble provosert, og kjente motviljen ta meg... Men, skikkelig som jeg er - jeg svarte høflig!

Nå venter vi i spenning på hva de finner ut, og skal kose med konemor mi!

torsdag 20. oktober 2011

Blåst for fornuft, full av angst...

Ei uke er gått siden operasjonen til lillejenta vår.., og siden beskjeden om en hjertearytmi kom...
Jeg jobber i helsevesenet, har erfaring fra avdelinger med hjertesykdom- og skulle vel ha det som trengs for å holde hodet kaldt og tenke fornuftig.
Likevel, jeg klarer ikke samle de fornuftige tankene, jeg klarer ikke bruke erfaringen og hva jeg måtte ha med meg i yrkeskofferten.
Det jeg der i mot kjenner, er en stadig stigende redsel for at det er noe mer alvorlig med godjenta vår... Så snart hun gråter, blir sint eller bare leker vilt og uhemmet... Nå stiger pulsen - er det noe forandring i rytmen ved pulsøkning, enn om hun har sånn greie der alt bare plutselig stopper???
Jeg klarer altså ikke være rasjonell, heller ee jeg i ferd med å bli rar...
Og vi må vente til ut i januar kanskje, før hun får time på sykehuset...

Lillejenta vår -
Jeg kjenner hjertet hennes slå når hun er gira, jeg kjenner - og hører - den uregelmessige rytmen...
Så, hvorfor i svingende har jeg ikke kjent etter, lagt merke til dette før???
Kjenner at jeg er sint på, og skuffet over meg selv - som mor, og som sykepleier, som ikke har merket dette...

onsdag 19. oktober 2011

Å være mor

I dag har småttingene fått ønsket middag- kjøttkaker og speilegg, med stekte poteter og gulrøtter - de fikk ønsket sitt :-)

Vi har lekt, de har kranglet, vi har pratet, gjort avtaler, vært misfornøyde og vært glade.
Nå ligger lillemor søtt i senga si, mens lillemann ligger med ei stor, lita hånd på høyre armmen min... Og stinker propp... Mistenker vondt i magen som årsak for den plutselige gråten på rommet hans. "jeg vil ligge sammen med eadni" sa han midt i trøstinga, og vet du- hjertet mitt er ikke va skelig å be- så her ligger vi.

Det er leit når barna har vondt, men det er ubeskri elig godt å ha de liggende sammen med seg, kunne se, høre og lukte de når man åpner øya litt - jeg elsker det!

Jeg elsker vel i det hele tatt å være mor, det er det største og beste jeg noen gang har opplevd - og noe jeg vel ikke hadde helt trua på å få lov å oppleve.
Jeg tenker at min største oppgave i livet, min største glede og min største utfordring er å være mor. Å være mor er det beste, det verste, det tøffeste og råeste, det mykeste og kjærligste i livet... det er jammen meg en fulltidsjobb egentlig - nei, en døgnet rundt jobb...

Jeg er glad vi er to om å være mor her i huset, så deler vi litt på alle sider ved oppgaven!!

mandag 17. oktober 2011

Spysyka eller matforgiftning?

Fredag var jeg og kona ute og spiste lunsj samme, før barna ble henta i barnehagen og halve familien dro til hurtigbåten.

Lørdags før middagstid kjente jeg meg uvel,og vips starta jeg å spy...
Kjære tid,som jeg skulle spy-
Resten av dagen,ettermiddagen og natta gikk til - å spy!

Jeg fikk sånne flash backs til da jeg var gravid,med ekstrem svangerskapskvalme... Jeg skulle ikke klare å sitte oppreist,så snart jeg løfta hodet var det bare å spy... Og kraftløs,noe så vanvittig!!
Noen timer etter at jeg begynte å spy, starta kona mi å spy- vel tretti mil unna her jeg sitter...
I går var jeg litt bedre, og klarte å få i meg litt cola + noen druer, samt smakt på deilig middag hos omtenksomme naboer ;-)

I dag...
I dag skulle jeg ikke klare å gå til barnehagen to minutter unna,fordi pusten min ikke holdt - takke meg til ventolin sier jeg bare!

Etter å ha henta fortsatt syk kone og lillemann bå båten,dro jeg i barnehagen med han. Vel framme i barnehagen blir jeg tatt fast av ped.leder hos lillemor,med spørsmål om å ta henne med hjem - fordi hun har diare...

Selvfølgelig tar jeg med lillemor mi hjem, og selvfølgelig tar jeg med lillemann hjem og - som følger med og spør om han og kan være med...

Der gikk planen min om å sove i vasken, noe som ville vært deilig etter fem relativt dårlige netter...

Nå kjenner jeg trøtta ta meg, sammen med behovet for voksentid, kjærestetid og ro før jeg legger meg.

Får se hva det blir til, det som er sikkert er iallfall at jeg i morgen er hjemme og ser an pusten min, og har lillemor med meg...

torsdag 13. oktober 2011

Operasjon - oppvåkning - kos - bekymring

I går ble lille jenta vår operert.
Dren i øra og fjerning av falsk mandel,en rutineoperasjon for de som er kjent i gamet- vettaskremmende for stakkars foreldre..

Operasjonen ble utsatt pga noe uforutsett, og hva skjer med ei lita jente som ikke har spist på mer enn femten tima da???
Det skal jeg si deg - hun blir var for alle lukter, all væske, alle med tyggis - og hun vil dras mot steder det er mat...
Det er et mareritt å være mor, og ikke kunne gi sitt sultne barn mat!
Hva mer skjer med ei lita uten mat?
Hun blir sutrete, kranglete, klager, klenger og blir trøtt... Stakkar!

Skatten vår ble operert - etter hvert, utpå formiddagen... Rutineoperasjon du,en time og tyve minutter, gikk eadni hvileløs rundt og venta på tlf fra oppvåkninga...

Endelig-
Tlf ringer, og jeg stormer inn - etter skrikene
Fra ei jeg tror jeg kjenner.
Inne på oppvåkninga finner jeg ei hvitkledd med lillemor i armene sine, ei hvitkledd som ordna og styrte rundt med diverse koblinger og ei grønn som ville gi rapport.
Hun med lillemor svarer den grønne at hennes pri er å roe pasienten, så får rapporten vente- bra, sånt liker jeg!

Lillemor våkna visst nok for tidlig, og fikk mer å sove på - mens eadni satt pal ved senga.
SpO2 opp, ned, opp, ned, opp... Har sett det mange ganger - men ikke på en av mine nærmeste... Ny og ikke den opplevelsen jeg higer etter mer av.

Bror kom og henta lillesøster, som hadde vært kjempeflink jente hele dagen - med både diplom, premier og medalje i følget med hjem.

I natt har vi hatt gråt og smerter i hus, og jeg har hatt ei lita oppi halsgropa mi. I dag har vi hatt ei lita hjemme fra barnehagen - ikke helt i slag nei...

I natt satser vi på bedre forhold, og i morgen er det legetime på gang :-)
Jeg er sååå glad operasjonen er over -
Det er IKKE gøy å overlate ansvaret for og kontrollen på det kjæreste man har til fremmede...

torsdag 6. oktober 2011

Barnevakt

I går hadde vi barnevakt til barna våre - ikke for første gang, men første gangen med en ung flott jente i konfirmasjonsalder.
Vi er ikke vant til barnevakter, har kun hatt barnevakt et par tre ganger før - i overlapping mellom jobbene våre og for helt korte stunder - en time til to.

Så, i går...
var første gang med ungpikebarnevakt, mens vi skulle på foreldremøte. Og i dag, i dag er det påan igjen- nytt foreldremøte og behov for barnevakt da eadni må jobbe...

Lillemann var strålende fornøyd i går, og startet dagen med å spørre om det er i dag de skal ha barnevakt. Han vet nok ikke helt hva det innebærer, men syns det hørtes så spennende ut at han gleda seg masse.

Foreldremøtet i går gikk fint det, med utallige sjekk av mobilen i lomma - før eadni plukket den fram og la den på bordet forran seg.

... uuuuups, ei melding - fra barnevakta tro???
Jepp -
når tid er dere hjemme?
Åj, nå er det noe som skjer - har de våkna, gråter de, er alt bra?
Jada - bare lurte...
aaaah... deilig... slappe av igjen...

Barnevakten vår var så klar for å sitte barnevakt, at hun hadde glemt av en allerede avtale om å passe lillesøsteren - og hadde henne derfor med... og hun skulle natrurligvis og i seng før mamma og pappa kom hjem fra konsert...

Det er så deilig, så fantastisk deilig å kunne gå sammen på foreldremøte - fordi vi har fått så store og deilige barn som kan være hjemme med barnevakt... Og det er deilig å komme hjem, få tilbakemelding på at det har gått helt supert - at lillemann har vært en drøm som har hørt etter på alt som er sagt og vært superflink å legge seg - slikt gleder eadni sitt hjerte :O)

Jeg er så takknemlig, takknemlig fordi jeg har det så godt - og fordi vi har så flott ei nabojente :O) 

tirsdag 27. september 2011

Tegnebrett og aftenbønn

Lillemann våkna litt over klokka fem i natt - sier natt, for det er hva det er på den tiden...
Jeg flytta han ut i stua for å unngå at han skulle vekke søstra som lå halvannen meter unna.
Etter å ha vært og tissa med lillemor litt over klokka halv syv, hørte jeg rasling i stua og forsto han var våken.

Når jeg kom ut i stua spratt lillemann opp, og spurte om jeg ville se knærne hans. Oe sa meg at det var ikke bare knærne han ville vise meg...
Ja,det vil jeg veldig gjerne gutten min...

Poden slapp dyna, og trykka den godt ned til hjelp. Så kom de fram, knærne...
Lillemann hadde funnet ei kulepenn da han ble alene...
Knær, lår og mage var kunstnerisk tegnet. Litt senere ville han vise fram at og rompa var tegnet, men det var mest for å vise rompa :-)
Jeg kunne ikke annet enn å stille hlillemann opp til fotografering.

Den samme lillemann, under aftenbønna i kveld -
Når vi kom til at Jesus må passe på mamma som er alene hjemme, da skjøt lillemann inn-
"nei, hun er ikke hjemme- hun er på jobb."

Ja, riktig - men hun er hjemme og.

Lillemann var ikke ferdig, og fortsatte -
"og når han Jesus kommer kjørende da stopper han opp, så løper han etter mamma som er på jobb."
Hva sier man til sånt?
Lillemann prata seg bort igjen, og jeg avslutta aftenbønna...

mandag 26. september 2011

Pisshjørne

Sent i går kveld,eller idlig i natt-jeg var iallfall sovna...
Jeg våkna av Lillemann som lå og ropte "jeg mÅ tisse,jeg må tisse"

Jeg spratt opp,strena inn til poden,snappa han opp og satte kurs mot badet. Vel inne på badet fortsatte lillemamm med
"så skarpt lys eadni,skarpt lys og jeg får vondt i øya".

Jeg plasserte lillemann ved doet,tok fram tissen og ba han begynne å tisse mens jeg skulle skru av lyset.
Når jeg så snur meg har lillemann begynt å tisse,flink å gjøre som han fikk beskjed om...
Men med øya igjen- og kurs rett forbi do,og rett i hyttehjørnet hvor han og tisser ned en ny dorull...du store min tid...

Vi ble enoge om at han skulle legge seg igjen,så skal eadni vaske i morgen...

Så,i dag har man vaska bad ;-)

søndag 25. september 2011

Mørkeredd

Så har jeg funnet det ut- jeg har ikke vokst fra meg å være mørkeredd!!

Jeg er,som jeg var inne på i går,alene med barna på hytta. Vi har hatt en flott dag ite i reg et- bygget hytte,vært sjørøvere og mer til. Vi har kosa oss inne- tatt badstu, dusja og sett kaptein sabeltann.

Nå er det kvelden-
Det er nesten helt mørkt, det pøsregner plutselig og det blåser en del mer enn tidligere i dag.
Jeg kan bare nevne den lettelsen jeg kjente da det endelig var morgen sist natt, når jeg så at det bEgynte å lysne ute... Og nå er det altså mørkt igjen.

Hva er det med mørket?
Jeg husker at jeg var livredd som barn,så har det linsom vært bedre i voksen alder...
... Men så har jeg bodd i by hele mitt voksne liv, først nå jeg er "alene" i VIRKELIG mørke.
Jeg er jo ikke alene, ungene er jo her. Det er forresten utrolig hvor godt det er å ha ungene sammen med seg- de er jo tross alt to og tre år- og virkelog noen å støtte seg til dersom man er voksen og trenger noen...NOT,men det er godt å ha de her!

Alla vinduer er lukket, dører er låst -
Klokka er nå ca åtte om kvelden, og jeg er på tur i seng- en hel time senere enn i går ;-)

lørdag 24. september 2011

Klokka er litt over syv om kvelden, og hvor er jeg?
Jo, det skal jeg si deg-
Jeg ligger i senga,har lagt meg for kvelden jeg...ja,du leser rett...

Jeg er ei voksen jente,midt i trettiåra-beste alder vil noen si. Jeg er ikke syk,kjeder meg ikke oppe i eget selskap,ikke spesielt trøtt-
Og jeg hadde gledet meg til alenetid forran tv...

Så, hva gjør jeg til sengs alt nå?
Jo-
Vi er alene på hytta- jeg, lillemann og lillesmurfen. Lillemann på tre og et halvt karte ikke finne ro da mamma dro hjem, og spurte til sist;

"Eadni, kan du pusse tenner og legge deg her sammen med oss?"

Hva gjør man når man får et par slike deilige øyne som spør?
jo, som du alt har gjettet - da pusser man tenner og legger seg...

Sånn, da er det bare en ting til å tilføye -
Natta :-)

onsdag 21. september 2011

Slangeis og tilrettesetting

Lillemann kom hjem fra butikken med mamma i ettermiddag,og satte seg i fanget hennes med slangeisen sin. Etter at han hadde fanget slangen og gjort klart at ingen får smake på slangen,spør eatni om han vil komme å sitte litt hos eatni.
"ja svarer lillemann,jeg skal bare sitte litt hos mamma først"
Han snur seg like kjapt fra mamma og sier "sånn,nå er jeg ferdig å sitte hos mamma" og spratt i vei over mot eatni...

Lillesmurfen på sin side- to og et halvt år...
Når vi henta henne i barnehagen i dag fortalte barnehagetante at mens hun forsøkte å få tak i vikar pga sykdom,sto lillesmurf å jabba på siden. Etter å ha stått og snakka om hverandre ei tid,spurte toåringen min "høre du æ sir å snakke til dæ?"

Jeg er så stolt av å ha så deilige barn :-)

tirsdag 20. september 2011

trenger ikke være straight for å skyte straight

Ser i dagbladet i dag at man i USA har kommet så langt at nå har det endelig skjedd -
hva da tenker du??

I dag har den nye lovendringen trått i kraft -
den gamle ... "gamle"... fra 1993 og Bill Clinton - dont tell, dont ask er forbi...

Joda, du hører det -
fra i dag har man kommet så langt at og militære amerikanere får lov å være homofil, unnskyld - fra i dag får og militære amerikanere lov å være åpne homofile - til nå har de fått være single, eller nei - ikke single, men sølibathomofile...
... i allfall har man måttet se til å finne seg mørke rom der ingen ser og ingen under noen omstendighet får noen mistanke om at man bedriver homofile handlinger -

Så, ja -
Velkommen etter - du gode, gamle, kjent som frihetens og mulighetenes land  :O)

fredag 2. september 2011

og nå er jeg her...

Ved middagsbordet i dag snakket vi om tiden da konemor og jeg møttes.
Det var når mamma og eadni nettopp var blitt kjent med hverandre, før du ble født og vi ble mammaer sa jeg til lillemann.
Hvor var jeg da spurte han, i magen til mamma?
Jeg svarte som best jeg kunne -
Du var ikke blitt til enda lille venn, men mamma og eadni hadde allerede pratet om at vi en gang ville at du skulle komme.
...
Da kom det med største glede og selvfølgelighet fra lillemann - "og nå er jeg her..."

torsdag 1. september 2011

Barnehagenekt

Treåringen vår har gått i barnehage i to år nå, hvor av et år i midlertidig og et i en permanent barnehage. Han har hatt en og anna dag der han ikke vil i barnehage, utover det har han gladelig fått på seg den store, lille blå elgsekken sin og lagt i vei... inntil nå...
...
Er det sommerferien som har gitt det store vil ikke i barnehageutbruddet, eller er det en naturlig fase han skal gjennom?
Han starter om kvelden -
"jeg skal ikke i barnehagen i morgen" - så har vi det gående... Når morningen kommer ligger han i sengen, godt under dyna - "har du fri i dag eadni, har mamma fri?"
"jeg skal ikke i barnehagen i dag" - og han mener det...

Når vi først er kommet ut døra er det greit, men inntil da bruker vi like mye tid på om man skal i barnehagen - som vi gjør på å kle på og spise frokost...

Alenetid- frivillig eller..?

  Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...