Søk i denne bloggen

onsdag 30. april 2014

...eadni hadde ikke sjanglet i vei gjennom skog or mark for å snu nesten direkte.

Etter jobb i dag fikk eadni tatt seg en tur ut i marka...

Med sekk på ryggen og fjellsko på føttene var det bare å labbe i vei innover dalen, tidvis så ustødig på føttene at det vekket tilbake minner fra ti år tilbake i tid da man fra tid til annen kunne oppleve å være en anelse ustødig - den gang med noe helt annet enn råtten snø som bakenforliggende årsak...

Barnehagen var i ferd med å pakke sammen da jeg kom, noe som var forventet, mens lillemann ropte i mot meg "eadni kan vi bli her lenger?"

Og det kunne vi selvfølgelig, eadni hadde ikke sjanglet i vei gjennom skog og mark for å snu nesten direkte.
Det skulle bli grilling av pølser, kakao og godt med lek i skogen - på både eadni, lillemann, lillemor og elgen før vi startet på returen.


Det er en balansegang og ingen lett vurdering - å nyte kosen lengst mulig, samtidig som man skal pakke sammen i tide til at ungene ikke skal gå tom og / eller lei før man er hjemme...
... det er lett å bomme på denne...


Hjemturen ble lang og tung for to slitne småtasser på råtten snø, noe morsommere ble det da de fikk høre at voksne folk som drikker alkhohol kan fort bli så ustødig som det vi var ute i dag... en stund var det faktisk så morsomt at de rullet over ende etter tur i sjanglingen sin.

Tilbake i bilen pratet eadni med mamma i telefonen og sa at vi var på tur hjem;
Sliten lillemann: er mamma hjemme nå eadni?
Eadni: Ja lillemann, det er hun.
Lillemann: flott, flott eadni, det er veldig flott...

Vel hjemme hos mamma igjen, etter både og ha spist og gjort kveldsstell, mistet lillemor sin første tann - som naturlig nok er en stor hendelse med tilhørende ritual og omtale :o)



tirsdag 29. april 2014

Hvordan forklarer du din lille femåring og seksåring at Norge ikke vil ha besøk av mannen som går for å være en av verdens snilleste og fredeligste?

Ved kveldsbordet i dag pratet vi litt om det forutstående besøket til Dalai lama på norsk jord, hvem han er og hva han står for.
Lillemor lurte på om han er en snill eller en slem mann, noe vi fikk rydde raskt opp i - tenke seg til å være så snill en mann at liketil fluene får være i fred...

Men han andre mannen er ikke snill sa lillemor så, eadni hva var det han het igjen?
Hvem andre mann lillemor?
Han som er slem med det andre landet...
Hmmm... etter litt tankevirksomhet på høygir før lillemor ble utålmodig, kom eadni fram til hvem hun mente - aaaaah, han Putin?
Ja han, han er ikke så snill eadni.
Videre - vi vil ikke ha besøk av han i Norge..?

Mmhmm...
Hvordan forklarer du din lille fem og seksåring at Norge ikke vil ha besøk av mannen som går for å være en av verdens snilleste og fredeligste, som liketil har fått en pris for sin kamp for freden - Samtidig som man gjerne stiller opp sammen med en mann som invaderer sitt naboland for egne interesser, og som forfølger, fengsler og straffer personer for å være sammen med den de elsker?

Litt senere, når vi gikk til kveldsstellet tok lillemor opp igjen samtalen med spørsmålet hva om Putin kommer til Tromsø?
Eadni spurte henne om hva hun ville si til Putin dersom han kom til Tromsø, og svaret var noe overraskende til å være at hun er så liten, men samtidig som forventet ut fra hva hun tydeligvis har farende oppe i det lille hodet sitt;

Om han Putin kom til Tromsø og han sa at jeg ikke kan ha to mammaer, da sa jeg at jeg kan ha to mammaer og da sa jeg at jeg kan og ha en pappa om jeg velger det, og da sa jeg at jeg velger å ha to mammaer...
... jeg har de beste mammaer i hele verden...

Jenta vår har så absolutt innlevelsesevne, hun har så absolutt empati og evne til å se nyanser på folk... jeg er veldig glad for at vi fikk akkurat henne, og jeg er veldig takknemlig for at hun er akkurat som hun er - hun er den deiligste lillemora :o)

mandag 28. april 2014

konemor er verken til utlåns eller delings, hun er MI :o)

Har du noen gang drømt en drøm og kjent at du vil bli i den for alltid?
Har du noen gang hatt mareritt, våknet med puls på 120 og opplevd at det tar tid før du får sove igjen?
Har du noen gang drømt en drøm og når du har våknet har du vært sur på din bedre halvdel, på bakgrunn av noe denne ikke kan noe for annet enn at den tilfeldigvis var sentral i drømmen din?
Har du noen gang drømt en drøm du bare må fortelle om til noen når du våkner, fordi den var helt kjempesprø og morsom?
Har du noen gang drømt en drøm der du våkner opp og har så vondt i hjertet ditt at det kjennes ut som om du skal revne?

Jeg har drømt alle disse typer med drømmer, og det er vel ikke noen overraskelse at noen av de er vondere å oppleve, men det kan faktisk og hende at noen er vanskeligere å gå videre fra...

Her for noen netter siden hadde jeg en drøm etter å ha sett noe av det sprøeste, og da ikke på en morsom måte, noe av det merkeligste og forunderligste hva kjæresteforhold og samliv angår.
Det var helt tilfeldig at det dukket opp et program med en kar som hadde ikke mindre enn fire koner og var det seksten - sytten barn.

Jeg la meg som normalt den kvelden og våknet av den vondeste og mest hjerteskjærende drømmen der konemor med tillatelse hadde fått seg ei berte i tillegg til meg...
Uten å gå for mye inn i detaljer her, noe er som kjent best usagt, så hadde jeg vondt i hjertet mitt hele den dagen, ettermiddagen og kvelden...
Neste dag var det mindre vondt, men fortsatt vondt. Konemor ytret pent ved et tidspunkt, noe hun gjentok forsiktig noe mer bekreftende ved et annet tidspunkt, at det måtte være det programmet vi hadde gløttet litt på kvelden i forkant av drømmen som lå bak.
Det skulle ta dagesvis før jeg kom til meg selv etter denne drømmen...

Stakkars konemor mi -
Snille, gode, trofaste, deilige, sure, trofaste, personlige, monogame, sprøe, trofaste konemor mi... Konemor mi som får fram det beste i meg, som får fram sårheten min, som får meg til hele tiden å ville strekke meg litt lenger, som gjør meg til den sureste og den gladeste...

En sak er i alle fall sikkert, det blir aldri noe flerkoneri på gang her i smurfeland - konemor er verken til utlåns eller delings, hun er MI :o)


søndag 27. april 2014

...før jeg visste ordet av det ikke bare satt jeg og kledde av og på barbiedukker, jeg var midt inne i leken...

I dag har lillemann vært i bursdag, mens jeg og lillemor har vært hjemme og kosa oss. Konemor på sin side har hatt alenetid, som hun har brukt i hovedsak til jobb vil jeg tro...

Lillemor har lekt inne i formiddag, det som begynte med at hun var på rommet og lekte litt med smådukkene sine, endte opp med at vi satt ved kjøkkenbordet og før jeg visste ordet av det ikke bare satt jeg og kledde av og på barbiedukker, jeg var og midt inne i leken til lille smurfen min - så sa du, og da gjorde du, og da gjorde jeg, og du sa...

Og som sagt så gjort, jeg sa og jeg gjorde, og hun gjorde og jeg sa...

Vi har gjort mer -
vi har bakt gjærbakst, littepitt grove bolleprodukter faktisk :o)
En bolledeig kunne bli til både boller, kromelurer og kanelpinner. Lillemor hadde lite ønske om å trille ut eller brette i hop deigen i dag, det var for mye kliss - men hun flyttet gjerne ferdige produkter over på brett og la på vaniljekrem... kjempeflink liten smurfeline.


Når mamma og bror kom hjem løp lillemor de i møte "overraskelse, vi har bakt og det er dessert" mens hun tygget i vei på kanelpinnen sin...
Dessert du, men du spiser den jo nå??
Og det var jo så sant som det kunne bli, vi spiste desserten før vi spiste middagen i dag - og middagen, ja den spiste vi ute på trappa med yttertøy innkludert luer på :o)

En hærlig dag inne, og ute :o)





lørdag 26. april 2014

...der bägge oss var forberedt på at nå får vi høre hvordan babyer blir til...

Elgen -

Her i smurfeland har vi en følgesvenn, og det er elgen. Elgen bor i ei skuff på rommet til mamma og eadni og kommer fram ved spesielle anledninger eller hendelser.

Når elgen kommer gis det rom for at småsmurfene kan få fortelle og dele med han det de måtte ha på de små smurfehjertene sine, det være seg noe trist, bra, godt, skremmende eller noe helt annet.

Elgen har nettopp vært med oss på påskeferie, det er første gang han har vært med oss på reis og i det hele tatt første gang han er med oss ut av hus. Elgen er alltid hjemme i skuffen sin og holder et øre, nei unnskyld to ører, med huset.

Nå har vi vært hjemme ei ukes tid i morgen, og elgen stakkar har vært så sliten etter påskeferien at han har ligget i skuffen og sovet fram til i ettermiddag da han synes det var en del bråk og fant det for godt å ta turen ut for å se hva som skjedde.

Lillemor har hatt besök av ei venninne fra barnehagen i dag, de har vært ute og lekt og de har vært inne og lekt. De er to flotte og aktive jenter som ikke bare er flink å jabbe, de jabber over hverandre.

Etter hvert kom og storesøster til denne jenten, og da ble det litte pitt roligere faktisk. Vi prøvde oss på en film, det holdt i ti minutter før småjentene utbrøt at dette orker de ikke - de vil leke...
Enda litt senere satte de seg ned med tegnesaker, det ble vellykket for både jentene og eadni som var innomhus med de.

Kjære tid, som disse småtassene kan jabbe... om alle ting... Vi spiste pizza med jentene før konemor tasset hjemover med de, og mens vi satt til bords bare kikket vi kort på hverandre et øyeblikk, der begge oss var forberedt på at nå får vi høre hvordan babyer blir til...

Neeeei, sa hun største plutselig i praten som gikk mellom de... det blir ikke baby av at man susser...
Jeg vet det svarte lillemann, for å få baby trenger man ei dame OG en mann...
Nå kommer det tenkte jeg, men så var heldigvis småjentene inne på noe annet å prate om som opptok også de to største...

Det har vært en kjekk ettermiddag spesielt for de minste smurfene i dag, men og for de største :o)


fredag 25. april 2014

Jeg ler meg enda mer skeiv enn jeg allerede er!!

Vi skulle ha handlet litt vennen min.
Ja, vi må lage en handleliste.
.......
Det ble en laaaang liste...
.......
Vil du handle i kveld eller i morgen?
Jeg tenker jeg handler i kveld, så er det gjort.

Som sagt, så gjort - og jeg snasket meg til butikken en tidlig fredags kveld, eller sen ettermiddag - alt etter som...

Kjære tid -
Folk over alt, i matbutikken, fortsatt klokka halv åtte om kvelden... jeg må være naiv som trodde jeg skulle få gå i ro og mak...

Heldigvis har man fått denne fantastiske oppfinnelsen, shopekspress - jeg digger den!!
Ta med en haug poser, pip underveis, putt i posene, komme seg til kassen, pip pip, betale, gå rett ut uten å stå i kø... hæææærlig!!

Jeg skal bare hilse å si det er deilig å sitte i bilen på vei hjem etter en fredagskveldhandling, mens man tenker på at når man kommer hjelp skal man rygge bilen inn opp til trappa og lasse ut...
... for så å komme hjem å se at det har vært noen klovner og parkert en bil der jeg pleier å kjøre når jeg skal rygge opp til trappa...

Smurfen kjente irritasjonen og så rødt skal jeg bare si, først fram med bilen, så inn på parkeringen nedfor huset, så tilbake og snu bilen etter å ha tenkt seg om et tag, for igjen å rygge opp fra motsatt side enn den vanlige...

Konemor kom pent ut og møtte meg på trappa, og fikk mitt vennlige "dersom jeg traff på den personen som har parkert som ei rævva, så skulle jeg tatt meg en vennlig prat med denne".

Sofakroken vår er veldig god, det har vært fantastisk deilig å skli ned i sofa etter hjemkomsten i sta - og enda kjekkere med trinni og susannah på tv der de fornyer Brita m. engseth... jeg ler meg enda mer skeiv enn jeg allerede er!!!


torsdag 24. april 2014

en gjeng med sykepleiere... og som til sammen danner en flott bukett med fagfolk og medmennesker.

Jeg er heldig å ha verdens cooleste jobb -

Det er et hopetall av møter å løpe i mellom noen dager, og jeg liker det - som i dag - jeg har ikke en gang tatt meg tid til å sitte ned for å spise maten min.
Andre dager er helt rolige og jeg kan konsentrere meg om å sortere diverse papirer, se gjennom gamle papirer, makulere, lese og holde meg oppdatert på diverse artikler, reglement, veiledere, lovverk osv.

Ettersom jeg har en kropp som ikke helt vil fungere slik jeg aller helst vil alltid, er jeg og heldig og ha en type jobb som akseperer at det går saktere noen dager - bortsett fra diverse møter styrer jeg det meste av dagene mine selv - å kunne tilpasse og hensynta både helse, familie og jobb på denne måten er fantastisk kjekt.

Av alle de møter jeg flyr i mellom i løpet av en månedes tid, er tillitsvalgtmøtet sist i måneden det møtet jeg kan si jeg riktig gleder meg til. Å høre hvordan det står til ute i avdelingen, prate om aktuelle saker, planlegge ting sammen og ikke minst bare være sammen - se hverandre, er veldig kjekt.

Det er faktisk veldig kjekt å samle mine tillitsvalgte synes jeg, liker å si mine, en gjeng med sykepleiere som holder til på litt forskjellige områder i hverdangen sin - og som til sammen danner en flott bukett med fagfolk og medmennesker.







onsdag 23. april 2014

... og jeg begyner å synes synd om meg selv... Jeg har lyst på kake...

Eadni har hatt vondt i skulderen sin over tid, og har problemer med å ligge på siden - det skulle bli gjenstand for undring og behandling hos lillemor ved leggetid i kveld...

Eadni: Jeg kan ikke ligge som du vil lillemor, det gjør vondt i skulderen min.
Lillemor: Hvorfor gjør det så vondt eadni?
Eadni: Det er ikke så lett å svare på.
Lillemor: Prøv å gjør slik som meg eadni, løft armen din forsiktig opp...
Eadni, mens hun løfter: Sånn lille venn, det gjør vondt.
Lillemor: Nei, du gjør ikke som meg forsiktig - du gjør det for fort.
Eadni, mens hun løfter sakte: Sånn lillemor, det kjentes bedre ut.
(Rent taktisk tenker eadni det er klokelig å ha det bedre, for om mulig å unngå en runde nummer tre, fire og fem med løfting...)
Lillemor: Går det bra med deg nå, ser du det hjelper å være forsiktig som meg.

Vi er heldige som har sånne omsorgsfulle og elskelige småtasser :o)

Skuldrene verker og verker, og jeg nærmer meg stadiet da ingenting nytter lengre og jeg begynner å synes synd om meg selv...


Jeg har lyst på kake...
Jeg har lyst på denne kaken...

mandag 21. april 2014

en glede å gå barkerst å se på både ungene i sin iver og den heller hotte konemora som labber i front...

Påske -
Ren ferie for noen, høytid for andre og en fornuftig og hærlig kombinasjon for atter noen.
Vi har lagt jobben igjen hjemme og har kosa oss med ferie, vi har og hatt høytid og pratet med ungene om hvorfor vi feirer påske - og jeg er igjen overrasket over evnen de har til både empati, innlevelse, forståelse og til å gjenfortelle... det er tydelig at de har fått med seg en del fra både søndagsskole og det lille de har pratet om påske i barnehagen.

Påske er ferietid, den er familietid og vennetid - OG, vi har i år hatt med oss elgen på påskeferie. Han, elgen, ble først veldig overrasket da lillemann fortalte han at han skulle få være med på påskeferie, han ble gira og måtte få klar beskjed om å høre etter på reis for å unngå både uro og ikke minst å miste han. Han har fått oppleve ganske mye og er ganske sliten av å ha ferie, så nå ligger han i skuffen sin og har sovet siden vi kom hjem i går...
Påske er og tid for ski, aking, snøscooter og fjell... dersom man har vær og føreforhold til dette.


Vi har hatt variabelt vær i påsken, veldig variabelt -
Sol, snø, vind, sol, regn, sterk vind, regn, sol, sterkere vind, sludd, enda sterkere vind, sol, regn, hold fast alt løst og lukk vinduene vind, regn, sidelangs regn... vind...

Været har likevel ikke vært mye til hinder for oss, med nok og riktig klær har det ligget til rette for at i har kommet oss ut nesten hver dag og på fjellet opp til flere ganger.

Vi har hatt bål ute på bålplassen vår med tilhørende osteskiver, bålsveler, fisk, båltaco og en dæsj bålkaffe ved en stakkars anledning - ungene eeeelsker å ha bål med alt som hører til... det gjør jeg og :o)

Truger er coole greier, ganske rare å se på - men om man har tenkt seg opp i marka på høvelig råtten og våt snø, da er de helt fantastiske oppfinnelser... jeg lurer på om den som har kommet på trugeidèen har fått en pris for den??

Konemor har labbet ut på noen trugeturer etter at hun fikk seg truger, og har naturlig nok både teknikken og stilen inne når hun tar av - for eadni er det en glede å gå bakerst å se på både ungene i sin iver og den heller hotte konemora som labber i front med truger på beina og stor sekk på ryggen.
Ungene har ikke vært så veldig mye på trugetur, men når de får truger på føttene så har de jammen meg ingen problem med å ta seg fram - kose seg gjør de, og sterke er de!

Med alt det variable været i påsken, spesielt all vinden, har det blitt et par dager inne på hytta med diverse utfordringer - vi har tross alt uteunger, i forståelsen av utfordring å finne på noe når man må være inne unger...
Film, plastelina, lek på hems, film, tegning, spill, film, baking, togbane, film, badstu og bading i storkaret... og krangling som seg hør og bør når man er fem og seks år og går på en annen i ei lita hytte...

Jeg syns gjevnt over vi har hatt noen hærlige unger - Det skal være en viss porsjon utfordring og krangling på to sånne tette og deilige små, med tilørende minkende tålmodighet og nippet til å tippe over sprøgrensen på de voksne.

Det morsomste når vi er på helgetur, ferie eller hva det måtte være - er å komme hjem. Det er fantastisk artig å se ungene når vi kommer hjem.
Om man skulle ha tilbøyelighet til å lure på om ungene trives hjemme, om de har nok plass hjemme osv - skal man bare reise bort ei lita tid for så å se de komme hjem...
For noen fantastiske småsmurfer; se barnehagen vår, huset vårt, lekeplassen vår, rommet mitt, lekene mine...
De kan leke, samarbeide, leke hver for seg, leke sammen, samarbeide, kose seg i fellesskap og understreke for hverandre hvor godt det er å være hjemme - det er tydelig at man setter pris på hverdagen sin og det som hører med her - fantastisk!!!




mandag 14. april 2014

Jo, for hjemme kan jo man gå i bare bokseren eller pysjen...

På plass hos bestemor og bestefar ligger lillemann i senga første kvelden og undrer seg over ting...

Randi hvor er det best å være synes du- i Harstad,i tromsø eller på hytta?
Noe nølende svarer Eadni hytta, til kjemperespons - riktig eadni, og hva kommer etter hytta-Harstad eller hjemme i tromsø?
Igjen noe nølende svarer eadni, hjemme i tromsø...
Riktig eadni kommer det kjapt fra lillemann, så snakker vi om hvorfor...

Det er best å være på hytta når man har fri, kose seg og være ute. Det er kjekt å være på besøk hos bestemor og bestefar også, men når man er hjemme er man mer avslappet - sånn vil det alltid være.

Ja,for hjemme kan jo man gå i bare bokseren og t-skjorta eller pysjen. Man kan jo ikke det i Harstad,for hva ville bestefar si da om eadni vandret rundt i trusa eller pysjen..?

Lillemann ler godt -
Nei, og mamma kan jo se det for hun er jo kjæresten din fortsetter han...kloke ungen...

Det er deilig når man ligger og Jabber med småtassene ved leggetid, litt for deilig - når de helst skulle sovet...


lørdag 12. april 2014

Åååh, jeg vet nå ikke det...

Lillemann og lillemor har vært ute og prøvd syklene sine i dag.


Lillemann ga full trøkk nesten fra start, mens lillemor er mer varsom og prøvde seg fram - fallt, slo seg, gråt og syklet videre.

Etter tredje fall, og vondt først i beinet, så i armen, og så dunka man sykkelhjelmen sa eadni at kanskje det kunne være godt med en liten pause fra syklingen.

Neida eadni svarte lillemor, jeg skal konsentrere meg og det går bra får du se. Det er flott svarte jeg, og hørte samtidig lillemann på seks år som sto på siden min -

"Åååh, jeg vet nå ikke det..."


fredag 11. april 2014

så slitsomt at jeg stadig tar meg selv i at munnen er i ferd med å glefse over hendene på tannlegen...

Tannlege, i dag har jeg vært på mitt årlige tannlegebesøk - eller, mest tannpleier da - med noe ekstra pirk...

Det slo meg da jeg satt, eller lå - for man ligger tross alt mer enn man sitter når man er på de arenaer - at det er pussig at så mange har tannlegeskrekk.

Egentlig er det ganske behagelig å sitte i den stolen synes jeg, om man ser bort i fra hvor slitsomt det er for nakken og ryggen, og om man ser bort fra hvor tungt det er å holde munnen åpen...
Faktisk er det så slitsomt at jeg stadig tar meg selv i at munnen er i ferd med å glefse over hendene på tannlegen... eller tannpleieren... Jeg må stadig minne meg selv på å gape høyere når jeg sitter, unnskyld ligger, i den stolen.

Røntgenbilder, Pirk, pirk, blåse, telle, pirke, blåse, skylle, pirke, blåse, pusse, gni, pusse, prate, spørre, svare, prate, pirke, vise, pirke, pusse, polere...

Når man har vært gjennom alt dette og det ikke er noe å gjøre fordi alt er okey, og man forlater kontoret tusenlappen fattigere riktig nok - men med de reneste og deiligste tenner i mathullet - ja da kjenner man en god tilfredshet ... i allefall i mathullet :o)



torsdag 10. april 2014

bålkos, kos, svelekos, kos, bålkaffekos, kos, fiske, kos...

Eeeendelig, påskeferie!!!!!!!!!!!!!!


Jeg koser meg i jobben min, faktisk så mye at det er kun én ting jeg koser meg mer med - og det er familien min.

Først en dag fri i morgen, akkurat passe til å ordne det som må ordnes - og så er det tid for kos.
Jeg kan nesten ikke vente på dager med bålkos, kos, svelekos, kos, bålkaffekos, kos, fiske, kos...


Bestemt meg for å la jobb være jobb i påsken og kun gjøre det jeg liker aller best - være med kjæresten min, småsmurfene og masse kos :o)




onsdag 9. april 2014

utbrenthet er noe som blir sett på med skam, som flaut, som unødvendig, som sipete...

Det er bedrøvelig å høre tåpelige diskusjoner på radioen om kvinner og sykdom, hva vi tåler og hva vi ikke tåler.
Jeg forstår at man vil lage radioprogram, det er likevel betenkelig at det sitter noen ungnisser i et studio og maner fram enten noe positivt eller negativt i forhold til tema - ettersom hvilket syn innringer har på saken.
Utbrenthet er noe som blir sett på med skam, som flaut, som unødvendig, som sipete - det er bare å ta seg selv sammen, bestemme seg for ikke å bære seg ad med småting...

Nei,
Det er faktisk ikke så enkelt.
En person som har opplevd å bli ikke bare sliten, men utbrent, vet at det er langt mer komplisert. Personer som lever sammen med en person som er utbrent får og både tydelig og tidvis smertelig erfare at det er komplisert.
Noen få har blogget om utbrenthet, det er bra at noen våger å peke på dette, - og det på tross av tanker om hva de rundt en tenker :-)



Det er helt fantastisk når man kjenner at man har fått den perfekte jobben, når man kjenner at man er på rett sted, man gleder seg til hver dag på jobb, man opplever at man har en verdifull jobb der man får være med å gjøre en forskjell for noen... osv...

Å få tilbakemelding fra sin nærmeste leder om at man er en ressurs, at man har en naturlig og egen evne til å være seg selv på en naturlig åpen og fin måte.
Å få tilbakemelding fra sin nærmeste leder om at det er kjekt å være på vakt sammen med en, fordi man da får se for en god relasjon man har til pasientene, man får se hvor naturlig og fint man imøtekommer pasientene og løser evt. situasjoner som kan komme feil ut.
Å få tilbakemelding fra kolleger om at man er dyktig og rutinert i jobben sin, at det er kjekt å være på jobb med en fordi man utfyller hverandre på en så fin måte.
Å få tilbakemelding fra kolleger om at man er en ålreit person å søke råd hos.
Å få tilbakemelding fra sykepleierstudenter om at man er en god praksisveileder som gir rom for refleksjoner, som setter av tid til samtale og etikk, som går inn i hva studenten gjør, hvordan det går med en og som stiller de gode spørsmålene.

Å få oppleve disse tilbakemeldingene og kjenne på hvor godt man har det på jobben og med jobben, det gjør virkelig noe med en - noe godt.
Det er ikke alle som får oppleve å høre det samme som jeg har fått, det er ikke alle som kjenner på å ha den perfekte jobb for de.


Det å ha den perfekte jobben, med de flotteste pasienter og kolleger - og så begynne å kjenne at ting ikke er som det skal være rundt en likevel, det er en langt mindre hyggelig opplevelse.

Jeg begynte å irritere meg smått over pasientene mine. Tanken om at man selv har plassert seg i en vanskelig og helt uforståelig situasjon, for så å forvente at jeg skal ordne og fikse opp i alt for de - skapte etter hvert en stadig voksende irritasjon inni meg.
Når det gjalt mine kolleger gikk irritasjonen mer på hva man unngikk å gjøre som ga meg mer jobb, måten man pratet til de rundt seg på og ting som i utgangspunktet var mer en berikelse enn et problem - nemlig at vi var veldig forskjellige som personer med de følger det hadde...

Samtidig med irritasjon over pasienter og kolleger på jobb, kom det også stadige humørsvingninger hjemme, tålmodigheten min ble veldig avkortet og jeg begynte å kjefte på unger, konemor og hund. Det var i det hele tatt ikke noen god tilværelse for noen av oss.

Etter hvert som tiden gikk tasset jeg inn til sjefen min og ba om å få ta ut ferie jeg hadde til gode. Der og da opplevde jeg det som vanskelig å nå igjennom til min leder, da hun ikke helt var med på min ferietanke.
Jeg var veldig tydelig overfor lederen min og sa at enten må jeg få ta ut feriedager eller så tar jeg ut egenmelding på de dagene, jeg trenger fri fra jobb for å ta meg inn så får det bli på den ene eller andre måten.
Min leder forsto plutselig at det var mer alvor i situasjonen og ba meg om å ta ferie den tenkte uken.

Da jeg nærmet meg tid for å komme tilbake på jobb begynte jeg å grue meg igjen, jeg sov dårligere, jeg kjente spenninger i hele kroppen og jeg ble nesten kvalm bare jeg tenkte på jobben. Tilbake på kontoret kom min leder innom for å spørre hvordan det hadde vært med ferie og hvordan det var å komme tilbake.
Jeg svarte med å begynne å grine og min leder som til da alltid hadde framstått som en veldig forståelsesfull og god leder, sa at dersom jeg får det slik av å skulle gå på jobb vil hun anbefale meg å ta en sykemelding.
Hun anbefalte meg og å prøve et stressmestringskurs, der avdelingen ville betale for tre timer om jeg var interessert.

Jeg ble sykmeldt, og jeg kom meg på stressmestringskurs som avtalt med min leder.
Jeg ble videre sykemeldt, og jeg fortsatte gjennom raskere tilbake i et opplegg der jeg sammen med en person så på jobbsituasjon og hjemmesituasjon som en helhet for å se om det var noe man kunne endre på som ville gjøre meg i stand til å komme tilbake på jobb - hoveddiagnose utbrenthet.

De første tre månedene gikk jeg rundt og stresset med å bli klar for å komme meg tilbake på jobb.
Jeg tok meg selv i nakken, jeg sa til meg selv at jeg måtte bli klar, jeg hadde konstant dårlig samvittighet og klarte ikke å slappe av.
Jeg lot og meg selv tro at stor del av årsaken til min utbrenthet var hjemmesituasjonen min, dette på bakgrunn av min leders stadige gnaging på hjemmesituasjon, tidsklemma, småbarn, kone i full jobb, jeg i full jobb - liketil ble jeg indirekte anbefalt å gå ned i stilling for en periode osv.

Etter tre måneder med sykemelding var jeg innom jobb og pratet med en kollega av meg, og ved hjelp av hva hun sa gikk det plutselig opp for meg at det ikke er min hjemmesituasjon som er bakgrunn for at jeg var utbrent.
Jeg ble irritert og jeg ble sint, fordi jeg hadde brukt tre måneder på å la meg tro at det var min og vår egen skyld at jeg var blitt utbrent, og opplevde at min leder hadde pålagt meg denne byrden.
Samtidig var det en stor lettelse og befrielse for meg å kjenne på at nei, det er faktisk ikke hjemmesituasjonen min uansett hvordan man velger å se på det.
Jeg hadde en jobb som krevde masse energi, at jeg var til stede hele tiden og jeg tok tidvis med meg jobben hjem. Tidvis var det og slik at pasientgrunnlaget var spesielt krevende og tok ekstra energi, jobben min med det den krevde og i tillegg tidvis med lite søvn og tid til å hente seg inn gjorde at det rett og slett sa stopp.

Etter tre måneder med sykmelding sa jeg til meg selv at nå er du sykmeldt og det vil du komme til å være en stund, du må slutte å stresse med å komme tilbake til jobb - da klarte jeg å slappe mer av og faktisk begynne jobben med å hente meg selv inn igjen.

Jeg forsto etter et halvt års tid at jeg nok trolig ikke kommer tilbake til den samme jobben igjen, i så fall vil det være med en betydelig risiko for at jeg blir utbrent igjen om ikke veldig lang stund, jeg bestemte meg derfor for å skifte jobb i alle fall for en periode.

På jobbintervju til den nye jobben valgte jeg å være åpen om at jeg var i sykemelding og at det var fordi jeg var utbrent. Jeg var tydelig på at dette var noe som gjalt min daværende jobb,  samtidig som jeg var veldig tydelig på at jeg var klar til å begynne å jobbe i en evt. annen jobb når tid som helst etter endt oppsigelsestid.

Min opplevelse er at det å være åpen og ærlig om min utbrenthet i intervju til ny jobb, ga meg anledning til ikke bare å vise at jeg har en begrensning for hva jeg klarer å stå i som person, jeg fikk og en anledning til å vise min styrke og ikke minst det at jeg var klar for jobb igjen umiddelbart, dersom jeg kom på rett sted.
Jeg opplevde intervjuet som veldig ålreit og jeg fikk jobben :-)







tirsdag 8. april 2014

hvorfor lukter det så vondt av bæsj?

Hvorfor, hvorfor, hvorfor... eadni hva ser du på Tv, forstår du alt det de sier eadni, hvorfor har du den på da, styrer du den med PC´n...
... er det greit jeg bare klipper av lappen i rompa til Tod..?

Du og du det er mange spørsmål som kommer fra den lillingen.

Jeg må på do eadni...
Okey, bare gå på do du vennen min.
Hvorfor lukter det så vondt av bæsj?
Godt spørsmål lillemann. Vet du at når man spiser mat så går den inn i munnen, blir tygget og så skjer det en del greier før den kommer til rompa og skal ut - og når den kommer ut lukter det alltid vondt, hos alle...
Det er helt unødvendig...

Joda, han får sagt det lille skatten min.


mandag 7. april 2014

Jeg har tatt til meg ordene - det hender jeg tyner meg selv for å gjøre det jeg opplever som rett...

Å være ærlig og imøtekommende er noe jeg setter høyt, jeg tror at uansett hvor vanskelig det er så kommer man best ut ved å være en varm og ærlig person - familie og venner, kollegaer og hvermannsen - hvem det er skal ikke ha noen betydning...

Å se på andre mennesker som verdifulle - verdt respekt og ivaretakelse uansett hvem de er, hva de tjener, hvem de deler seng med, om de er kvinne eller mann, hvilken farge de har er for meg noe som skulle være en selvfølge...

Å bry seg om, forsvare og respektere en person man ser blir behandlet uriktig uansett hvem det måtte være - er en naturlig ting for meg...

Jeg setter umåtelig pris på å være den jeg er - jeg elsker konemor mi mer enn ord kan si, og heldige oss som har frihet til det i landet vi bor i.
Vi har de deiligste småsmurfer - mer verdifull enn noe annet, vi elsker de himmelhøyt og forsvarer de med nebb og klør om vi må.
Jeg har en jobb som er den aller beste - spennende, kjekk, utfordrende, lærerik, artig og jeg gjør mitt beste for å fylle de oppgaver jeg har.
Heldige meg har funnet en fantastisk flott menighet å gå i også - et sted som gir meg masse og god Åndelig føde, og jeg er velkommen der som den jeg er.


Det er et slag i magen å oppleve at man blir arrestert - bokstavlig eller verbalt - og utstøtt fra samfunn, menighet, kollegaer, venner og / eller familie på bakgrunn av at man står opp for noe man måtte tro på - eller rett og slett bare for å være den man er...

Jeg har opplevd at familie har snudd ryggen til meg, at venner har forkastet meg, at jeg har blitt utstøtt av menigheten jeg en gang tilhørte - fordi jeg er den jeg er...
Jeg har opplevd å ha en kollega gå til verbalt og psykisk angrep på meg fordi jeg elsker som jeg gjør, og jeg har opplevd at kollegaer ikke ønsker å samarbeide med meg fordi jeg ser noen bli behandlet uriktig og sier stopp...

Stahet er noe som preger meg, ei klok dame jeg kjenner bemerket en gang dette for meg - og ba meg om å bruke staheten på noe positivt.
Jeg har tatt til meg ordene - det hender jeg tyner meg selv for å  gjøre det jeg opplever som rett - at jeg i etterkant kan si at jeg gjorde det er en veldig tilfredsstillende opplevelse.







søndag 6. april 2014

faktisk ble det grobunn til forvirring når gutten sa tante...



Et hærlig og skiftende vær i helgen, kos med unger - både våre og tantebarn -

Har hatt besök av søster og tantebarn noen dager, sjelden jeg ser søster mi - og tantebarnet mitt har jeg ikke sett på åtte - ni år... han hadde bursdag da han kom - var blitt 11 år og stooooor!!!

Vi har kosa oss med besök, det har vært kjekt å høre en sjøl bli tiltalt tante av en stor liten gutt - faktisk ble det grobunn til forvirring når gutten sa tante og det var hele tre tanter å ta av :o)

Småsmurfene har kosa seg med søskenbarn i hus, og etter noen par måneder med høvelig prat om søskenbarn og at de har sine søskenbarn her og der har det vært kjekt for de å møte og bli kjent med et av de ...

Vi har fått masse ut av helgen :o)







lørdag 5. april 2014

I dag har vi lagd snøhule ute i snøhaugen, vi har spist ute, lekt og kosa oss - det er deilig med vår :o)

Vinter...
Det største vårtegnet i Tromsø er når det begynner å snø til igjen i april var det en nabo som sa i dag, og det er jo en fin måte å se det hele på...

Siste tiden har vi hatt storm, mildvær, kulinger, snøvær, slaps, stiv kuling, snøvær, kuling og snø...
Brøytemannen som ikke har hatt stort å gjøre hos oss i vinter fordi det har vært så kaldt og lite snø, han har vi sett litt mer til siste tiden, og han har lagd snødunger til oss på utsiden som vi kan bruke til lek og moro.
I dag har vi lagd snøhule ute i snøhaugen, vi har spist ute, lekt og kosa oss - det er deilig med vår :o)



plutselig jeg lå og slumret kjente jeg små hender som kom ned og tok tak i ansiktet mitt...

Klokka er halv ett om formiddagen, og noen har problemer med å holde øynene åpen... det er bra det, og lover godt til ettermiddagen - for ikke å snakke om lørdagskosekvelden i hjemmet, ser for meg at det blir tidlig kveld i smurfeland denne lørdagen... også... da det er en fare for at man tipper over plutselig...

Lillemor var lykkelig da jeg kom i går, hun smilte fra øre til øre - og så ble hun alvorlig i maska da hun skulle fortelle at hun var syk. En hel time med lillemorkos, og en kosete lillemor videre utover ettermiddag og kveld - syk nok til ikke å klare noe, samtidig som hun ikke var nådd stadiet med gråt og smerte - perfekt når det kommer til å ha med å gjøre - kose, kose, kose :-)

Fire timer søvn i går natt, og ei urolig lita på sida mi i natt - med feber, drømmer og blanding av prat i søvnet og feberfantasier... har vært ei interessant natt, det må jeg bare få si.

Lillemor skifta veldig fort på søvn, prat i søvne, våken, søvn, våken, prat til eadni, søvn, våken...

Hva er pandaen laget av eadni?
Hva mener du lillemor, jeg så på henne og så at øynene var åpen.
Hva er han lagd av, hva er det som er inni han?
Eehmm... han er lagd av bomull og noe som heter polyester prøvde jeg meg.
Nei, nesen er lagd av noe hardt som er plastikk og hodet er lagd av fjær - bare kjenne her hvor mykt det er, det er fjær eadni...

Hmmm...
Godt tenkt av søte lille jenta mi...
Jeg fikk meg ikke til å gå inn i den forklaringen eller diskusjonen som skulle til akkurat da - bare tok en kjapp en "å ja er det fjær du, jaaaa den er jo veldig myk så jeg forstår du tror den er lagd av fjær..."

Litt senere på natta, eller utpå morningen var det vel helst -
Eadni er det lyst ute?
Ja venn min.
Da er det morgen, kan vi stå opp nå?
Kan du være så snill å trykke på knappen under tv, så ser vi litt barnetv spurte jeg - passet godt ettersom vi har campert på sofa i natt...

En halvtimes tid hadde vi en morsom seanse på sofa, jeg liggende under dyna mens lillemor - for å se tv`n og for å komme nær nok eadni - satt oppå meg.
Plutselig jeg lå og slumret kjente jeg små hender som kom ned og tok tak i ansiktet mitt, hei eadni lukk opp øynene, du må ikke sove nå...

Det er trist når ungene er syk, man synes så synd om de... samtidig er det deilig med de gode kosestundene man får :-)


onsdag 2. april 2014

Bildet jeg fikk tilsendt av tre deilige unger som spiser bursdagskake i ettermiddag rørte ved hjertet mitt

Jeg har pratet med tante mana i dag som er hjemme med småsmurfene, hun ordner og styrer for de og er veldig flink - samtidig som jeg kjenner på hvor godt det er at de får bli mer kjent med henne og hun med de.

I ettermiddag har ungene fått besök av søskenbarnet sitt, noe som er veldig stort - de har nemlig vært veldig opptatt en periode nå av at de har søskenbarn her og der. Bildet jeg fikk tilsendt av tre deilige unger som spiser bursdagskake i ettermiddag rørte ved hjertet mitt - og gode lille jenta mi som sover søtt i senga si :o)

En lang og spennende dag for min del er til ende, og jeg har nok en kveld krypi under dyna mens jeg kjenner på hvor rart det er å være så nær hjem og likevel på hotell...

I morgen kommer konemor hjem fra reis, lillemann presenterte oversikten til meg i går "to dager til mamma kommer og tre dager til du kommer, i morgen er det en dag til mamma kommer og to til du kommer..."

Nå skal jeg slappe av og nyte alenetiden når jeg alt har den...
Dagens beste - Telefon hjem i sta der jeg pratet med lillemann og hørte lillemor i bakgrunnen, for så å høre alle tre ungene aktiv i bakgrunnen litt senere...


tirsdag 1. april 2014

jeg blir helt ødelagt jeg, av å vite at ungene er rett over sundet og jeg er ikke sammen med de...

Da er vi i gang med spennende kurs, denne gangen med forhandling som tema.

Det som er kjekt med forhandlingskurs, er at man helt sikkert kan komme til å dra nytte av det ikke bare i lønnsforhandlinger, men og til forhandlinger med konemor... i den grad det er snakk om forhandlinger med konemor...
Med småsmurfene - lillemann er den fødte forhandler, mens lillemor nok helst sparer tid ved å hoppe over forhandlingene...
Joda, jeg kan jo tro at jeg vil kunne ha nytte av det også på andre om råder... kanskje når vi en gang skal kjøpe ny bil...

Kurset holdes hjemme i Tromsø, og vi er anbefalt å holde til på hotellet disse dagene ettersom vi holder ti timers dager - just så vi holder oss innenfor arbeidsmiljølovens rammer.
Det blir ikke tid til å dra i barnehage, på shopping eller å gjøre husarbeid mens kursdagene pågår var beskjeden vi fikk for et par uker siden...

Mmmmh nei, men når man er en hjemmeperson med stor H, ER det vanskelig å være på kurs i byen, slutte av om tidlig kveld - og vite at nå kan man AKKURAT rekker å komme hjemom en liten tur før avleggerne sovner, kose litt på de og bare kjenne på å være litt hjemme...
... Det man glemmer da er at avleggerne er små, og blir veldig kosen og gjerne og noe oppgiret når man ikke har sett de på en hel dag og så kommer på et tidspunkt de er trøtte, slitne og egentlig i ferd med å gå til ro...

Jeg har en høvelig mistanke om at jeg klusset det litt til for tante mana i dag da jeg kom hjem midt i leggetiden. Lillemann lå med spillet sitt og enset meg ikke før jeg sto ved sengen hans - da ble han glad og jeg fikk den deiligste lillemannkosen.
Lillemor lå i senga og leste bok sammen med tante mana, og ble veldig eadni-eadni da jeg kom... For min del var det helt fantastisk å få den lille kosestunden med småtassene, men jeg TROR nok det ikke var det beste for tante mana som hadde gjort en god jobb med stelling og legging.

Det ER ikke bare bare å kjenne abstinenser etter småsmurfkos og hjemmero, og faktisk er det nesten verre å kjenne på dette når man har hjemme så nært at man faktisk KAN dra hjem en tur... jeg blir helt ødelagt jeg, av å vite at ungene er rett over sundet og jeg er ikke sammen med de...




Alenetid- frivillig eller..?

  Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...