søndag 21. desember 2014

Økt mulighet til å velge, eller en knebling av allerede valgfrihet?



http://www.bt.no/bergenpuls/Ideologiseier-pa-knockout-3265650.html

Vi har ei regjering som konsekvent har gått - og går - i mot kunnskapsbasert forskning, gjerne understreket av sterke eksempler.

Proffboksing er et pinlig eksempel på ei regjering som vender ryggen til forskning, eksempler og utalelser fra utallige leger - regjeringens bedrevitenhet og enorme selvbilde er dessverre større enn både forskning, eksempler fra virkeligheten og et usigelig antall legers kunnskap som fagpersoner.

Arbeidsmiljøloven (AML) er et annet pinlig eksempel på ei regjering som vender ryggen til forskning, eksempler og fagfolk.
Regjeringens enorme selvbilde slår bukk over også mengder av forskning på helse og arbeidstid, i det man drar ut små elementer man presenterer som gode erfaringer - eksempler som viser seg å ikke være hold i, heller tvert i mot om man leser resten av teksten. Fagfolket, forskningen, erfaringene og folk flest sine ønsker velger man i sin selvsentrerte verden å lukke øyne og ører for - mens man forsøker å tvinge gjennom ei endring i loven som er satt til et vern for arbeidstakere - en lov som må sies å være kunnskapsbasert.

Alkohol ute i det fri er nok et eksempel på krysninger mellom spesielt hensynet til barn og unge som har et anstrengt forhold til alkohol og et mer eller mindre frislipp av hvor man kan nyte og etter hvert kan hende også bøtte inn alkohol der man finner det passende i valgfrihetens navn.
Barn og unge (og andre) som lever i uforutsigbare forhold med alkohol / rus, finner i dag kan hende en frihet ute i det offentlige rom - noe som vil snappes bort i det øyeblikket man tillater inntak av alkohol nettopp her.
All den kunnskap og erfaring vi har på barn og unge som sliter nettopp i forbindelse med voksne og rus til tross, dette vil man se forbi, også det i valgfrihetens navn.

Økt polkvote - kombinasjon kvote for pol / tobakk - legalisering av proffboksing - legalisering lakrispiper - legalisering snøscooterkjøring i barmark - endring arbeidsmiljølov - legalisering pokerspill - økt kvote for tollfri handling på internett - tilgang til å nyte alkohold ute i det fri...

Det er ikke absolutt alt som er galt av det vår nye regjering holder på med - proffboksing, rasering av AML og alkohol i offentlig rom er noe, men det er en del gode greier også;

Lakrispiper, en viktig sak som endellig får et rett fokus.
Det er sikkert mange med meg som har ventet på dagen da ei regjering skulle gi lakrispipen en annen lyd, nå ser det ut som om jeg og mange med meg skal slippe og gå i tog for å få lov til å sette oss ned med lakrispipen annet enn i smug etter først og ha kjøpt den hos søta bror.

Økt polkvote - eller kombinasjon av polvarer og tobakksvarer er noe som blir hjertelig tatt i mot.
Ola og Kari nordmann er nok over seg av lykke for å ha fått tilgang til endelig å ta med seg det de allerede har tatt med seg over grensene, bare nå kan de gjøre det helt lovlig - og i tillegg ta med seg det lille ekstra slik man alltid har gjort.
Spesielt godt er denne endringen for de som har en utfordring eller som noen ville si, et problem, med å stanse inntaket i tide. Når man må ha en ting er ingenting bedre enn at man får denne billigere, eller som her - litt mer av det billige - og hva er vel bedre på hjem vei fra heisatur til syden, enn å handle inn ekstra på hjemvei, eller en ekstra tur over til søta bror for å fylle på..?

Proffboksing har jeg alt luftet noen korte tanker om.
Jeg må likevel bare si at jeg ikke kan vente med å se menn, og kvinner (mange vil nok påstå at det tross alt er noe med jenter som sloss) slå hverandre gul og blå, kan hende blir det også noe dramatikk - det skjedde for søta syster og kan like fort skje oss.

Legalisering av snøscooterkjøring i barmark.
Dette er noe av det som har fått oppmerksomhet i avisene. Forslaget kan faktisk bringe med seg livskvalitet, helse og nytelse - uten rusmidler... og er noe vi i utgangspunktet skulle utvise en viss skepsis til. Utprøvningen er lagt til de forskjellige kommunene, og legger til rette for lokale tilpasninger - dette er faktisk et så bra forslag etter mitt syn, at det vil være rart om ikke noen får stanset det.

Pokerspill.
Det finnes de som har utfordringer med rusmidler, og det finnes de som har utfordringer med pengespill - det er en kjent sak, og det tilbys profesjonell behandling fra det offentlige for begge deler i dette landet. Folk må da selv kunne kjenne etter på hva de vil og ikke minst la være å spille dersom det er et problem for en - Joda, det skulle man mene - det er et personlig valg... Samtidig er det og slik at vi tross alt har tatt høyde for at det finnes mange tilfeller det ikke kan sies å være et personlig valg ved å ha egne behandlingsinstitusjoner for avhengighet når det går helt utenfor bakke og valgfriheten må sies å være et trasig eventyr.

Økt kvote for tollfri handling på internett.
Hva skal man si til det, egentlig? Det handles stadig mer på internett, både nyttig og unyttig, lovlig og ilegalt...
Vi opplever stadig oftere i media å lese eller høre om rusmidler i form av piller eller ingredienser som bestilles via nett for så å kokes i hop på rett side av landegrensene.
Det må være opp til den enkelte å vurdere om det er nødvendig eller mindre nødvendig med økning av denne kvoten... det er likevel slik at det er noen få som tjener på endringen... og ikke alle disse få har rent mel i posen for å si det på den måten.

Alkohol i det fri.
Barn og unge som allerede lever med uforutsigbarhet og ubehag i forbindelse med alkohol / rus hjemme finner trolig et snev av frihet ute i det offentlige rom i dag, det ene stedet man ikke har tilgang til å sitte å leske seg med den sorten som skaper sus i hodet. Ved en endring på dette området vil det bli gitt mulighet til å flytte utfordringen fra innenfor husets fire vegger eller andre vegger, til også å kunne slumpe bort i festlige lag for eksempel når man leker i parken, er på stranda, går tur i marka eller gjør annet som ellers ville være forbundet med frihet fra denne nytelsens valgfrihet.

Den store og gjennomgående greien heter seg frihet til å velge, det norske folk skulle være takknemlig overfor sin regjering - som gjør det som står i ens makt for å gi folket frihet til å velge.
Det er undringsverdig at den samme regjeringen som ønsker valgfrihet, ikke tar høyde for alle de ting man åpner opp for som i realiteten innebærer en knebling av valgmulighetene for folk, og kan være direkte farlige på sikt.

Lakrispipen og snøscooterkjøring i det fri er småting, bagateller som egentlig ikke er noe å bruke energi på - da friheten til å nyte begge disse etter min mening er ufarlige og kan hende også helsefremmende dersom man bruker hodet.

Andre områder der i mot er jeg mer skeptisk til, eksempelvis;
Endringer i AML...
Evt. skader / konsekvenser i forbindelse med proffboksing...
Redsel, ubehag og økt behov for å være på vakt for barn og unge i forbindelse med alkohol i offentlig rom...
Avhengighetens pris, når det ikke lenger er et valg - både med tanke på rus og spill...
Økt privatisering av offentlige tjenester...

Eksemplene er mange på områder som fort kan få bedrøvelige konsekvenser dersom regjeringens ønsker blir realitet.


mandag 8. desember 2014

...liten åpning ene veien, veldig bredkjeftet andre vei...

http://www.aftenposten.no/nyheter/Foreldreutvalget-sier-nei-til-lekser-7815208.html


"Lekser er det viktigste båndet mellom skolen og hjemmet. Skal man representere foreldrene i skolediskusjonene, er det viktig at man ikke bryter det viktige båndet mellom foreldre og skole."

Dersom dette er den generelle oppfatningen til høyre og regjering, ja da må jeg si jeg er mer enn bare litt bekymret...

Lekser er noe du får i hånden, og da enten som en grei ting eller en belastning og plage.
Det er slik at uansett hvor mye jeg forsøker å spørre leksene om hvordan bokstavforståelsen til lille smurfen min er, så får jeg ikke noe svar. En annen ting er den sosiale utviklingen - lek og vennskap gjennom skoledagen. Jeg kjenner gutten min og vet hvordan han er hjemme, men skole er noe nytt for han og jeg undrer naturlig på hvordan han tilpasser seg den nye hverdagen sin - kanskje leksene kunne sagt meg litt hva de tenker om det også.

For å være sikker på at jeg ikke falerer når det kommer til mine egne tanker om båndet mellom foreldre og skole skal jeg forsøke meg en gang i morgen, jeg skal rett og slett spørre leseleksen om hvordan man synes poden min ligger an til å være seks år og til nå ha ca fire måneder med skole bak seg. Forresten, jeg er mer spent på hvordan det ligger an med mattematikken og tror heller jeg skal spørre leksene om det - og så må jeg selvfølgelig spørre om tilpasning til selve skolen.

En gang i tiden, da jeg gikk barnepleien, lærte vi at det viktigste båndet mellom barna og barnehagen er kontakten vi som barnehagepersonell har med foreldrene - det samme trodde jeg egentlig gjaldt for skole... så feil kan man altså ta.
Den allminnelige fornuften min sier meg at relasjonen mellom oss som foreldre og lærerne er det viktigste båndet mellom oss og skolen.
Vi som foreldre kjenner guttungen vår best, i alle fall var det slik til for litt siden og noen fant ut at de skulle skrive en artikkel om at det faktisk er skolen som kjenner barnet best. Jeg er likevel så naiv at jeg velger å tviholde på retten til å tro at vi kjenner gutten vår best - uansett hvor mye andre mener at de som ser han gjennom dagen kjenner han bedre.

Vi bruker faktisk tid sammen med barnet vårt, og når vi er sammen med barnet vårt er vi sammen med barnet vårt. Vi snakker med lillesmurfen, vi ler sammen med han, vi blir streng i stemmen ved behov for det og noen ganger også sint. Vi gråter sammen en gang i blant, vi trøster, hjelper, leser bok, spiser, steller, ser barne-tv, går turer og mer til.
... Jeg velger faktisk å dra det så langt at jeg vil påstå at vi lever livet sammen med lillesmurfen vår - på hverdager, i helger og i høytider - vi bor og lever sammen.

Etter hvert som tiden går vil lillemann - og lillemor - bruke stadig mer tid på skolen.
Det er likevel slik at selv om de er på skolen (og SFO) i eksempelvis seks til syv timer om dagen mens de hver seg har fire til fem våkne timer - i døgnet - i ukedagene - hjemme, så er det slettes ikke sikkert at de verken blir sett, hørt, trøstet, hjulpet og ivaretatt så helhetlig som man skulle kunne forvente på skolen... det er nemlig ikke anledning til det lenger verken ut fra bemanning (herunder mye økonomi) eller ansvarsområder.

Det er selvfølgelig forskjell på hvor mye barn blir sett, hørt, trøstet, hjulpet osv hjemme. De samme forskjellene er det i forbindelse med lekser - noen får god hjelp og noen mindre god hjelp, mens noen faktisk må klare seg selv.
Igjen -
Jeg vil dra det så langt og bruke så sterke ord som folkehelse og folkehelseproblem i forhold til barn og lekser.

Lille Ole har med seg lekser hjem som den mest naturlige greie. Han slipper bekymringsløst fra seg sekken som alltids plukkes opp av en forelder når det er leksetid, da setter han seg sammen med en voksen og får den hjelp han trenger til leksene før han pakker sekken igjen og er klar til neste skoledag - alt uten at man i det hele tatt tenker gjennom det.
Tre hus bortenfor kommer lille Karl hjem fra skolen med humørsvingninger allerede i det han går inn døra, han har ingen som plukker opp sekken og setter seg sammen med han når det er tid for det - det er forresten ikke noe som heter leksetid, lekser er et onde man tar når det er minst ubeleilig... eller lar det være. Karl gjør det han kan klare å forstå seg på selv, kanskje litt hjelp kanskje ikke. Uansett, etter hvert som han blir litt større blir det stadig eklere når han kommer tilbake til skolen - han begynner å grue seg, kan hende får han og fysiske symptomer på ikke å ha det bra.

Det blir, og det ER en helsemessig utfordring for mange barn allerede - dette viktigste båndet mellom foreldre og skole... er det rett?

Jeg har tidligere fleipet med at dersom det fantes en forening for de som er i mot hjemmelekser så skulle jeg melde meg inn, det er ikke en gang tull - jeg mener det.

Lillesmurfen vår har fått lekse denne uken - leselekse...
I forbindelse med leseleksene følger det med skriv til foreldrene som er på hele tre sider, vet du hva som står der?

Det er en slags oppskrift på hvordan man gir hjelp til leselekser;
Hjelp barnet med å uttale rette bokstavlyder, ikke sånn men sånn - ikke K i to stavelser som k-å og P som p-e, da vil barnet få problemer med ordet KÅPE og kunne tro det skrives KP.
Videre -To lyder sammen, øv sammen med barnet... Videre står det om at det er lurt å bruke god tid, ikke ha forstyrrelser osv osv.
Jeg kjenner jeg blir noe svett når jeg leser hva jeg som forelder må huske på og tenke på når jeg setter meg ned sammen med lillemann. Jeg kjenner jeg blir noe alvorpreget når jeg leser både hva jeg må passe på å gjør slik og ikke slik. Bokstaven I for eksempel uttales med liten åpning i munnen, ja vel... eller neeeei - den gjør jo ikke det... eller joooo - liten åpning ene veien, veldig bredkjeftet andre vei...

Når jeg har skumlest gjennom de tre arkene fra skolen en gang leser jeg de en gang til, litt mer nøye. Etter å ha lest en gang til litt mer nøye, leser jeg enda en gang på enkelte partier - må jo være sikker på å gjøre leksen skikkelig...
...
Det rare er ser du, selv om jeg mumler med meg selv og undrer meg over hva som menes med liten åpning, stavelser av ene sorten og andre sorten - så svarer ikke leksene meg... og det er i seg selv irriterende, for de skal liksom være det viktigste båndet jeg har mellom oss her hjemme og skolen... det er mildt sagt irriterende.

Jeg ønsker meg - og jeg er freidig nok til å forvente meg - at lærerne er det viktigste båndet mellom oss som foreldre og skolen. Jeg forventer at læreren til barnet mitt forteller meg hvordan ståa er for lillingen min både hva angår overgang til skole, det sosiale, lek og vennskap, lesing og bokstaver, tall og tallforståelse med mer.
Jeg forventer tilbakemelding dersom noe er vanskelig, går galt, er veldig bra osv. Vi snakker om barna våre, det viktigste vi har - man må da vel kunne påstå og få forståelse for at det er både ønskelig og påkrevd at de som ivaretar de gjennom dagen faktisk er levende vesener - personer faktisk, og da aller helst med evne til kommunikasjon?


Jeg er glad for at de som representerer foreldrene i skolediskusjoner har gått ut slik de har gjort, jeg kjenner både en lettelse og takknemlighet for at man har gått ut akkurat slik man har - så kan denne politikeren synes akkurat hva han vil om det sammen med sine partifeller og trolig også regjering...

Til sist, bare for ordens skyld -
Lillemann øvde sterkt i dag både på enkelt lyder og stavelser, og plutselig tok han det og har ramset opp stavelser og ord...
Hva skal man si til det?
Jo, jeg skal fortelle deg hva man KAN si til det -
På tross av at det er lærerne sin jobb å lære lillemann dette, noe de hever lønn for, så er Eadni veldig fornøyd med at hun fikk æren av å være til stede når lillemann knakk denne stavelseskoden.
Det var rørende og stort både å se og høre lille gutten min i dag, nesten som da vi fikk se han krype første gangen...

Det er hensiktsmessig å vite hvor man har tenkt seg på tur,

Dersom vi skal på en dagstur kan denne være planlagt på forhånd, eller den kan komme spontant av typen  "nå drar vi på tur". En...