torsdag 14. januar 2016

hva er det som slår meg??

Den opplevelsen, når man kikker ut vinduet om morningen og ser at det har kommet massevis med snø...
Kle seg godt fra innerst til ytterst; ulltruse, ull-bh, ulltrøye, ullongs, ullester, ullbuff, ullgenser og så videre til ytterplaggene som stanser vind og vått...

Lek for barna og lett snømåking for de litt større - i stillhet og glede mens man vandrer rundt på gårdsplassen.
Jeg bare sier det - det er lite som er så deilig om vinteren som å puske rundt med småtteri på utsiden i tiden før ungene går fra lek til krig.

Så dukker det opp en og annen tur til butikken eller ut på andre ærender - da må man sette seg i bilen og kjøre, når man gjør det må man ut på veiene... bilveiene... vinterveiene... som gjerne ikke blir brøytet... i alle fall ikke før langt ut på dag... kan hende også kveld...

Fire biler som har vært i grøfta på vei inn til jobb sa konemor her om dagen da det snødde som verst. Jeg selv har ikke opplevd biler i grøfta på vei til jobb, enda i alle fall. Snøfylte veier der i mot, det har jeg opplevd. Jeg har også opplevd snøfrie vinterveier og som i dag - femten kalde grader på stokken. Likevel, hva er det jeg ser - og hva er det som slår meg??

Jo det skal jeg si deg...
Dere er jo vant til snø sier folk til meg her nede, og det er sant - vi er veldig godt vant med både snø og kulde.
Det jeg legger merke til når jeg farter mellom hjem og jobb spesielt, men også når jeg kjører i butikken og er andre steder - er hvor mange som ikke bare legger om (noe alle gjør, eller burde gjøre til en viss grad), men som legger helt om kjøringen sin - som rett og slett legger seg enten i ene eller andre galskapens retning på veiene.

At man skal legge seg i tredve så snart det kommer snøkorn i lufta, uansett om det er tredvesone, femtisone, syttisone eller hvilken som helst sone det måtte være finner jeg både noe merkelig og ikke minst irriterende.

At man velger å trykke på i full fart, i alle fall uhensiktsmessig mye fart når det ligger masse snø i veien finner jeg også både merkelig og irriterende...
Den sist nevnte gjengen bilister er i tillegg skummel - fordi man i tillegg legger seg midt i veien når man trykker på, noe som gjør at eksempelvis jeg velger å stoppe mer eller mindre helt opp for å unngå grøfta når jeg møter disse galskapens bilister.

Har du kommet kjørende noen gang, på sommerveier vel og merke, der det står en bil i et kryss som plutselig finner ut at den skal kaste seg inn på veien før du passerer?
Du har kan hende opplevd det, da har du kan hende også opplevd at du har måtte trå inn bremsen?

Har du stått i et kryss selv vintertid med snø i veien, og kjent hvordan bilen spinner seg fram når du tar til med å kjøre ut på veien?
Det går sakte noen ganger, og som erfaren vintersjåfør legger du deg ikke ut på noe snarlige løsninger dersom du ser det kommer biler... eller..?

Har du opplevd samme sort bilister som nevnt lenger opp stå i et kryss vintertid, med snø i veien - gjerne saltet, og som finner det for godt å kaste seg ut på framfor deg?
Har de fått det til, å kaste seg utpå mener jeg..?

Jeg har opplevd ikke en eller to, men en drøy håndfull slike bilister bare den siste snøperioden... de kommer spinnende ut av et kryss mens jeg balanserer bremsefoten - noen ganger har det kommet biler fra begge kanter, likevel bare legger man seg ut som om det var sommerbart under skoene.

Det er ikke mye kjekt altså, og det har slått meg - når folk kommenterer at vi nordfra er vant til snø og kulde...
Hva som har slått meg..?
Det skal jeg si deg -
Vi er vant til å håndtere snø og kulde på en annen måte enn folk her i sør.

I sommer da jeg prata med en nabo fikk jeg høre om hvordan brøyemannen vår har tatt kanten med bark og jord rundt om;
"det var slik en våt og tung snø i vinter ser du, at det gikk ikke an å brøyte den..."
Nåvel var min tanke, da hadde vi hatt et stort problem i nord - om det ikke gikk an mener jeg, vi har nemlig ganske mye av den samme tunge, sørpete og våte snøen som ikke går an å brøyte her nede.

Når jeg kjører bak bilister man kan lure på om er i ferd med å parkere midt i veibanen tenker jeg at dette er bilister som ikke er vant med å forholde seg til snø i veien, det er grønne bilister - eller bilister med grønne sertifikater om man vil, som helst skulle holdt garasjen.

Når jeg møter bilister som på den annen side kommer i full trøkk mot meg, midt i veibanen, tenker jeg at dette er bilister som kan hende ikke har så mye å gjøre på veien verken med mye snø eller ingen snø - da man durer i vei som om man var de eneste som befinner seg i trafikken...
Disse bilistene er kan hende de samme som presser seg fram også når det er bart ute, som durer forbi om det er svingete eller strak vei, som snapper parkeringsplassen din akkurat i det du setter bilen i revers for å rygge inn på parkeringa... du kan si at jeg liker ikke å møte på disse, og jeg tror ikke de vil møte på meg heller annet enn akkurat i det man passerer hverandre og det går bra...

Når jeg kjører til jobb en deilig vinterdag på bar vintervei og det lyser femten kalde grader mot meg fra displayet, da kjenner jeg at jeg er glad jeg har en varm bil og koser meg på vei inn til jobb... i alle fall til jeg kommer bak de bilene som helt unødvendig ligger konsekvent femten kilometer i timen under tillatt fart...
Jeg sier rolig til meg selv at jeg kommer bare et par minutter senere på jobb med tyve kilometer i timen mindre fart, samtidig kjenner jeg likevel at kosen blir borte og irritasjonen over at vedkommende framfor meg har snasket seg ut med det grønne førerkortet sitt og nå ligger der framme og roter det til for meg og mine vaner og mitt behag.

Etter at jeg har tenkt en del over alt det rare jeg ser rundt meg i trafikken, det jeg ser av brøyting og ikke minst hvordan man velger å måke eller ikke måke utenfor hjemme hos seg selv - har jeg endt opp med noen helt klare formeninger om forskjellig...

Det er ikke til å putte under en stol at vi har en betydelig større erfaring med og forhold til både snø og håndtering av snøen.
Jeg har lært at 98% av det vi gjør er noe vi gjør helt av oss selv, er noe vi ikke tenker over - det er ren mekanikk.
Det som gjenstår, altså 2% er bevisst handling - altså noe som er gjennomtenkt før vi handler.

Litt satt på spissen tror jeg både snømåking utenfor hjemme, fjerning av snø under bilen og rundt dekkene, hastighets- tilpasning på veien, parkeringer vintertid og ikke minst sjansespill ut av kryss på veiene er noe som i stor grad ligger innenfor de 98 %, altså på mekanikken.

Jeg har kjørt bil i ganske mange år, både vinter og sommer - de aller fleste årene i nord.
Det er uvisst for meg hvor langt tilbake i tid jeg må, om jeg i det hele tatt kommer dit, før jeg kan telle alle tilfeller jeg har opplevd bilister i nord ta samme sjansene ut av kryss som man gjør her nede på dårlig feste - og det er en skummel observasjon tenker jeg.

Etter å ha bodd i vinterbyen Tromsø i ganske mange år er det rett så hærlig å tenke på at det ikke er mange gangene jeg kan telle at man har opplevd å komme ut om morgenen til verken egen gate eller gater i nærhet som ikke har vært brøytet.
Vadsø, en noe mindre by... mer landsby når jeg tenker meg om, kan heller ikke komme på mange ganger med manglende brøyting når man skulle ut om morgenen.
Tana, Austertana - lille bygda vår...
Jeg husker farsan dro ut tidlig, tidlig om morgenen - fordi det skulle være brøytet til folk skulle på arbeid - det gikk ikke bare på sikkerhet og orden, men på ære.

Her nede opplever vi at det som ikke regnes som hovedveier brøytes om ettermiddagene, dersom man er heldig - ellers hører vi brøytemannskapet etter vi tar kveld... en pussig ordning, og noe man må tilvennes.

Om man skal kalle det kulturforskjeller, miljøforskjeller, prioriteringer eller hva man skal kalle det - det er forskjeller på hvordan man håndterer både vinter og snø fra nord til sør.
Mens man her nede påpeker at vi nordfra er vant til snø samtidig som man selv også er relativt godt vant med snø, i alle fall her i Østfold tror jeg - så tror jeg at vi nordfra er mer vant til å håndtere den snøen som kommer enn folket her i sør.
...
Dessuten er snøen en venn og noe som gjør oss glade og tilfredse, i alle fall i noen måneder - mens man her nede kan hende må jeg si, for det er ikke sikkert - ser på snøen som en unødvendig plage, utgift og problem så lenge det ikke er snø som faller i fjellet der vi vil gå på ski.


lørdag 2. januar 2016

Det går lite framover om vi ikke er i bevegelse, i endring.

 
Alle disse standard oppdateringene ved jul,nyttår,påske osv.

2015 er historie tenker jeg;
God,mindre god,vond og hva det måtte være-kalles også livet har jeg hørt...og lar det være med det...

2016 er nytt,og ligger urørt framfor oss som Finnmarksvidda en fin vinterdag før noen forstår seg på å ta den i bruk.
Vi gjør det nå,tar 2016 i bruk-har kasta oss inn i det...og det er mye opp til oss hva vi får ut av året.

Jeg håper for egen del at jeg makter å gripe mulighetene som ligger her.
Jeg håper jeg mestrer oppoverbakkene,men og at jeg håndterer utforbakkene på en akseptabel måte- man kan nemlig gå litt overivrig ut, litt lite forberedt, med litt for mye fokus på moroa til å se fallplassene...

Må og passe seg for ikke å bli for skeptisk og tilbakeholden...trenger ikke sette seg på skia i utforbakken heller, selv om jeg har erfart at det absolutt går an...

Det viktige nå ved årsskiftet er å være fokusert framover og ikke bakover, det handler om å se på rom og muligheter og ikke så mye på begrensninger.
Det er å se på realitet framfor ønskedrømmer.
Det er å være gjennomtenkt uten å bli for snever.

Jeg har stor tro på at 2016 blir både et innholdsrikt og spennende år, et år med både nytt og gammelt, glede og sorg, kjent og ukjent.
Håpet er selvfølgelig at det blir mer glede enn sorg, og at det blir en balansert greie med det kjente og ukjente, med spenning og med nytt og gammelt.
Jeg er glad for at jeg ikke vet akkurat hva året vil bringe, det tror jeg er en klok ting av vår Herre å holde for seg selv inntil det åpenbares naturlig.

Det går lite framover om vi ikke har et åpent sinn og har rom for nytt, for spenning, fur ukjent og like til for de opplevelsene som ikke oppleves gode... i alle fall ikke umiddelbart...

Det går lite framover om vi ikke er i bevegelse, i endring.

Jeg har ingen nyttårsforsetter,men har en gjennomgående tanke om at jeg hele tiden vil strekke meg etter å bli en enda bedre person.


Ønsker alle lesere et velsignet 2016, rikt på opplevelser både i og rundt en selv.







Vis mindre
1
Legg til en kommentar

Er det ikke da en pussig ordning, at en gruppe mennesker i et øyeblikk av tid skal gjøre noe av det mest naturlige gjennom historien om til et spørsmål om religion og tro?

Vi mennesker har noen behov som om vi liker det eller ikke bare må dekkes. Behovene er delt inn i fysiske behov, psykiske behov og åndelige ...