lørdag 31. mai 2014

regnbuesmurf: Ungene var overtente og kjempelykkelige over endel...

regnbuesmurf: Ungene var overtente og kjempelykkelige over endel...: Klokka 0650 i dag tidlig våknet jeg, snudde meg mot lillemor som kom inn midt i natten - hun pustet tungt og jeg gikk ut fra at hun sov... ...

Ungene var overtente og kjempelykkelige over endelig å komme seg ut på postkassetur igjen.

Klokka 0650 i dag tidlig våknet jeg, snudde meg mot lillemor som kom inn midt i natten - hun pustet tungt og jeg gikk ut fra at hun sov...
Tre minutter senere - rett fra tilsynelatende god søvn til et muntert og lykkelig "se eadni, nå er det lyst og det er en nydelig dag ute og vi kan gå på fjelltur..."

Yeeessss!!!
Vi er i gang med sesongens fjellturer sammen med ungene, det er hærlig!!!!!


Mmmh...
I dag tenker jeg å dele litt med dere hvordan det er med fjellturer / toppturer her i smurfeland.

Vi kom oss i vei noe sent i dag, da regnværet på formiddagen faktisk utsatte turen vår noen timer. Etter hvert var vi i siget -
Konemor med sekken sin bak i bilen, eadni med rompetaska og når-vi-kommer-tilbake-til-bilen-posen der nødvendig skifte ligger og venter på oss.
Det er tydelig at det er lenge siden smurfefamilien har hatt fjelltur, for det var noe knoting og dill i pakkingen - et par ganger på fjelltur nå, så har vi det inne for sommersesongen :o)

Ungene var overtente og kjempelykkelige over endelig å komme seg ut på postkassetur igjen.

For de som er vant til hundekjøring om vinteren der man ser hundene stå og dra på stedet hvil før man endelig tar opp ankeret og setter fart på de - de kan bare forestille seg hvordan det er å ha to småsmurfer på fem og seks år som mer eller mindre bokstavlig står og drar etter å komme i gang...

Vi fikk på oss utstyret og satte i vei opp gjennom bakkene -
Det tok vel bort i mot ti sekunder før lillemor hadde tatt føringen og løp i front med mamma i hæl. Vi har det veldig kjekt når vi er på tur sa konemor da vi kom hjem, som kan holde øye med en unge hver - og det er sant - konemor løpende i front etter lillemor og jeg i baktroppen sammen med lillemann.


Vi har forresten ingen skikkelig baktropp, for lillemann er god til å gå - og jeg må si jeg kjenner en tilfredshet over å holde følge med ungene opp gjennom bakker og ned etter bakker - for de er noen racere...
... Jeg ble og i pesingen med å holde tempo oppe sammen med ungene i dag påminnet hvor kjekt det er å huske astmamedisinen når man skal på topptur...

Vi er mye ute med ungene -
I marka den tiden det er bart og ligger til rette for det, ute i snøen om vinteren når det ligger til rette for det.

Nå kjennes det godt å komme ut i marka igjen til fots, det kjennes godt å dra inn den deilige lufta på tur, det kjennes godt og mer enn godt å se allerede glade og blomstrende unger bli mer eller mindre i ekstase over å komme seg ut på familietur i marka - det gleder et mammahjerte.

Da vi kom ned fra toppen stoppet vi for å spise is på hjemvei, noe som også skulle bli en opplevelse som målbant både mamma og eadni...
Etter å ha stått litt i kø på kafeen blir det vår tur. Mamma rekker så vidt å si fire softis, om hun i det hele tatt rakk det, før lillemor lykkelig informerer damen bak disken mens hun peker -
"Jeg har to mammaer, hun og hun og en storebror og det er han..."

Har du det du, så heldig du er svarte den hyggelige damen -
Mens konemor som var forberedet på kaffe og softis ble så satt ut at hun glemte bort kaffen i bestillingen, og eadni som vanligvis sier ganske mye bare ble stående og smile til lillemor før hun fikk sin bekreftelse... ja det har du...

Vi er en helt vanlig familie, og vanligvis tenker vi heller ikke over at vi er to jenter med barn - for vår familie er det helt naturlig, det er hvem vi er...
...
Det er og tydelig at vi er en litt spesiell familie, noe lillemor ser ut til å understreke for oss i dag :o)

fredag 30. mai 2014

regnbuesmurf: ...jeg kjente et snev av bekymring for hva denne d...

regnbuesmurf: ...jeg kjente et snev av bekymring for hva denne d...: I dag har jeg hatt min annen-hver-fredag-fri, og det i et fantastisk hærlig vær. Konemor bar allerede i går kveld preg av at hun egentlig ...

...jeg kjente et snev av bekymring for hva denne dagen ville bringe meg da det ble klart at konemor skulle avspasere...

I dag har jeg hatt min annen-hver-fredag-fri, og det i et fantastisk hærlig vær.

Konemor bar allerede i går kveld preg av at hun egentlig kunne være klar for en fridag hun også, og i dag tidlig tikket det inn bekreftelse på avspasering for henne.

Når konemor finner ut at hun skal avspasere på en av mine fridager er det ikke uvanlig at vi pleier å ende opp med husarbeid - og da mener jeg husarbeid!!
Kåken vår er aldri så pertentlig og nedvasket i alle kriker og kroker, støvpusset og glattpolert som de dagene konemor finner ut at hun skal ha fri sammen med meg.

Det er vel ikke overraskende at jeg kjente et snev av bekymring for hva denne dagen ville bringe meg da det ble klart at konemor skulle avspasere, det oppløftende var at hun gikk over huset allerede i går - så det måtte da være måte på hva hun kunne finne på i dag...

Vi bestemte oss for å dra rett fra levering i barnehagen og ut i handling for å få det unna, noe vi gjorde - og så satte vi kursen hjem til sola faktisk.

Dagen i dag har over hodet ikke båret preg av husarbeid og andre rariteter som konemor kan finne på at vi skal ta oss til på en fridag - vi har ligget på plenen i steikende sol, vi har spist lunsj ute i sola og vi har sovet... eller hun har sovet og jeg har duppet og slumret... jeg snorker når jeg slumrer...

Det er lenge siden vi har bare ligget slik sa konemor til meg, og videre - om vi i det hele tatt har ligget slik...
Jeg husker forrige gang vi bare lå ute på verandan og skulle nyte sola i fred og ro sa konemor, da starta naboen med gressklipperen... det er faktisk ni år siden nå...


En kjærestedag i kvalitetens tegn, det er hva vi har hatt i dag :o)

torsdag 29. mai 2014

regnbuesmurf: Eadni kom inn hit og stå ved sengen min, så skal j...

regnbuesmurf: Eadni kom inn hit og stå ved sengen min, så skal j...: Lillemor våknet i dag tidlig, og ropte lykkelig på eadni - "Eadni kom inn hit og stå ved sengen min, så skal jeg fortelle deg om alle ...

Eadni kom inn hit og stå ved sengen min, så skal jeg foretelle deg om alle kjolene i drømmen min...

Lillemor våknet i dag tidlig, og ropte lykkelig på eadni -
"Eadni kom inn hit og stå ved sengen min, så skal jeg fortelle deg om alle kjolene jeg drømte i drømmen min..."

Eadni labbet opp av sengen, fikk lukket igjen dørene inn til henholdsvis bror og mamma som fortsatt hadde godt av å sove litt, for så å labbe videre inn og stå ved sengen til lillesmurfen.

"Eadni jeg har lyst på en sånn kjole som Ariel har, den er så vakker og den er rosa. Jeg har og lyst på den andre kjolen hun har som er enda mer vakker og har sånn som henger bak, og snøhvit sin kjole vil jeg ha. Og vet du eadni Elsa sin kjole er den aller vakreste, kan jeg få en slik vær så snill? Den er vakker og lyseblå, og i den nye filmen om Elsa har hun fått en enda vakrere kjole som er den aller vakreste av alle - kan jeg få en slik kjole når de bestemmer seg for å lage den filmen, vær så snill??? Og Anna sin kjole for den er så vakker, kan jeg få en sånn kjole også, please..??"

Joda -
Lillemor elsker disneyfilmen Frost, og for snart et par uker siden drømte hun om den andre Frost filmen til disney - det er bare det at de ikke har laget den enda, noe jeg forsøkte å fortelle henne da... og i flere ganger de to ukene etterpå drømmen...

Lillemor drømmer videre -
Om den nye Frostfilmen, om Elsa sin nye kjole, om Elsa sin kjole i den første filmen, om kjoler i det hele tatt.


Jeg hadde lovet henne en sommerkjole å ha på seg i dag, og jeg fant en i skapet hennes. Lillemor har hatt på seg en søt smurfekjole i blå og hvite striper, hvit strømpebukse og en hvit overdel til å ha under kjolen.
"Åååh eadni, du er den aller snilleste mammaen som har funnet sommerkjole til meg i dag..."

Du og du for ei glad liten smurfeline vi har, det er fantastisk med den enorme evnen til takknemlighet for småting, med evnen til å glede seg til fulle av småting, til å nøye seg med småting...



onsdag 28. mai 2014

regnbuesmurf: "Kjære Gud, kan du ordne med så vi får nydelig vær...

regnbuesmurf: "Kjære Gud, kan du ordne med så vi får nydelig vær...: Endelig har den kommet til Tromsø også, sommeren. Vi har hatt noen dager nå med egentlig godt vær, krydret med merkbar vind... så vi har ha...

"Kjære Gud, kan du ordne med så vi får nydelig vær til å leke ute også i morgen - takk?"

Endelig har den kommet til Tromsø også, sommeren.
Vi har hatt noen dager nå med egentlig godt vær, krydret med merkbar vind... så vi har hatt både luer og vinterjakker på.

I går var det nydelig ute, og i dag har det vært enda mer flott.
Ungene har vært ute en hel dag i barnehagen ... nesten, og vi har vært ute til leggetid.

Lek på lekeplassen i deilig sol, soling på plenen, hyggelig nabotreff på lekeplassen... sveler også hjemme i reinvegen -  deilig!!


Lillemor har ønsket seg å få gå i sommerkjole, og eadni har lovet henne at dersom hun er flink jente skal eadni finne fram sommerkjole til i morgen etter tur ut i marka...
... jeg bare håper vi har en sommerkjole som passer henne, er nemlig litt i tvil på det - og det er veldig dumt kjenner jeg...
En eller annen kjole må jeg da klare å finne, som hun kan ha på seg ute... om man der i mot skulle høre gråt og fortvilelse fra smurfeland i morgen kan det ha sammenheng med at eadni har gitt løfte som ikke er lett å holde... sommerkjole...

Lillemor ønsker seg ikke bare sommerkjole, hun vil og ha godvær - og tar selvstendig ansvar for å gjøre noe med saken...
"kjære Gud, kan du ordne med så vi får nydelig vær til å leke ute også i morgen - takk?"





lørdag 24. mai 2014

gjentatte spørsmål i forbindelse med at vi ikke er en A - 4 familie...

Da lillemann skulle begynne i barnehagen som et og et halvt år gammel, var vi litt undrende og spent i forhold til barnehagen og det at han har to mammaer i stedet for en mamma og en pappa.

Vi kom på besök i barnehagen ved en anledning for å se oss om før vi evt. takket ja til plassen. En nydelig personlighet tok i mot oss, pedagogisk leder for avdelingen. Hun smilte og framsto overhodet ikke verken overrasket eller sjokkert da vi sto forran henne, der i mot sa hun "så artig, vi har en liten gutt til på samme alder med to mammaer".

For oss var dette begynnelsen på mye -
På i det hele tatt å ha en barnehageunge, på samarbeid med barnehage, på undringer, på stadige nye og gjentatte spørsmål i forbindelse med at vi ikke er en A-4 familie og ikke minst på bekjentskap med andre som tilhører den samme ikke A-4 familien.

Vi byttet etter hvert til nærbarnehagen der man ikke har samme erfaringen med to mammaer og barn, likevel - vi har opplevd barnehageansatte som har framstått både profesjonelt og menneskelig. Det ER en annerledes familiesammensetning, og det dukker opp spørsmål og situasjoner man ikke har opplevd eller tenkt over tidligere.
Vi er heldige å ha en barnehage som har tilpasset samlingsstunder og hverdag i den grad det har vært behov for eller ønske om det, og de forteller om barn som stråler når de opplever denne tilpassingen.

Barn stiller spørsmål, og når de gjør det - hva svarer vi?

Et veldig tidlig spørsmål fra avdelingen da lillemann kom som første overflytter med mamma og eadni fra gammelbarnehagen.

Det finnes ikke noe fasitsvar på hva og hvordan man svarer små barn som lurer på ting, det som er viktig er at barna får sannferdige svar når de spør.

Vi formidlet til barnehagen at de rett og slett må kjenne på hvordan det er greit for de å svare, så lenge de forholder seg til sannhet, man er ikke tjent med å finne på historier verken til barn eller voksne.

Det er nå gått fire år siden vi hadde denne første runden med spørsmål, og vi har til nå opplevd en fantastisk barnehage når det kommer til vår familiesammensetning.
Vi har og hatt ikke bare ti talls, men hundre talls av spørsmål fra barn i barnehagen som undrer seg på at våre barn ikke har en pappa, hvorfor de ikke har en pappa, hvorfor de har to mammaer eller rett og slett som bare fastslår at de ikke har.

Vi har gått fra barn som stopper oss i trappa og spør hvorfor ikke lillemor har en pappa, mens barnets egen mamma står og drar ungen i armen og sier hysj - til at foreldre bare stopper opp, smiler og gir uttrykk for så var det på an igjen...

Vi er og gått fra foreldre som drar flaut i ungene sine når spørsmålene kommer, til at foreldre faktisk slenger seg på og undrer seg sammen med barnet - opplever dere mange spørsmål?

Det gjør vi...

Vi har opplevd massevis av spørsmål fra barn - og voksne - i barnehage, blant kolleger, hos naboer og andre. Det er egentlig ganske mange som undrer seg på alt fra hvordan det gikk til å få barn uten en pappa, til hvordan vi blir oppfattet i barnehage og videre til hva ungene sier nå som de er litt større...

Det er greit at folk spør.
Jeg tenker det å spørre og innhente informasjon om skeive og barn som det egentlig er man gjør, er med og skaper rom både for forståelse og aksept, selv om jeg for egen del ikke opplever noen utfordring i forhold til verken forståelse eller aksept.

Er det vi som har vært veldig heldige med gata vi bor i når det kommer til at folk er både forståelsesfulle, akseptable, dannet og tilfreds - at folk ikke bryr seg om hvem man er kjærest med?
Er det byen vår som er så rund i kantene og lar folk elske hvem de vil?
Eller er det rett og slett samfunnet og tiden vi lever i som har endret seg og gir rom for forskjelligheter også på dette området?

Hva det enn er -
Jeg har kun opplevd en eneste ubehagelig og ekkel ting, som skrevet om i tidligere innlegg. Vi kunne også i den gamle barnehagen ane at det var et par som trolig ikke synes mye om skeive i det hele tatt og slettes ikke med barn... det ble aldri sagt noe til oss...


Barn spør om det meste, og de får svar så langt de kan forstå. Voksne spør og mye, og når voksne spør strekker spørsmålene seg gjerne lengre -
Unnskyld, men kan jeg spørre om hvor dere dro for å få det til?
Ja bare spør, dette er et av spørsmålene vi ikke pleier å gi svar på - i alle fall ikke de svarene folk ønsker... de som har spurt har selv tatt seg i det etter å ha spurt...
Hva koster det?

Er det forresten vanlige spørsmål blant folk, å spørre hvor man var da småtassene ble til og hva barna koster?

Når alt kommer til alt er det okey at folk spør, de fleste spør allminnelige og naturlige spørsmål. Det er og veldig okey at man faktisk kan sitte rundt et bord på lekeplassen å prate om regnbuefamilier -der er noen forskjeller og hvordan fungerer det i hverdagen. Der er noe som aldri vil bli likt uansett hvor mye man streber etter likhet - disse foskjellene, betydningen av de og evt. hva det bringer inn av spørsmål og tilpasning er og en naturlig ting å prate om.

Jeg tror som jeg har vært inne på lenger opp, at vi er der vi er i dag mye på grunn av at folk faktisk snakker og spør.
Jo mer åpenhet og hverdagslig man gjør det, også praten om forskjellighetene, jo større forståelse og mer naturlig ser man på familier med likekjønnete foreldre.

Vi bor uansett i den beste gata med de beste folkene :o)






fredag 23. mai 2014

om man ikke smelter til sånne deilige små mennesker, da er man rett og slett ikke smeltbar...

I natt har jeg hatt lillemann sammen med meg igjen, og jeg har ligget på rygg hele natten...
Så snart jeg er i ferd med å miste følelsen et sted og forsøker å rikke på meg, kommer lille knotten etter med et bein, rompa, ryggen, hodet eller en arm... og jeg må rett og slett smile...

Ut på morningen kom jeg fram til at det visselig er på tide å vri kroppen litt mer mot venstre, bare pitte litt for å endre trykkpunkter...
...
Det tok trolig tre sekunder, så hadde jeg et par små føtter fra høyre side og over hele meg - mens den lille skrotten aket seg nærme ryggen min med stjerten sin.
Etter å ha ligget slik et kvarters tid hørte jeg plutselig en liten og spe morgenstemme bak ryggen min "Jeg vil komme hit til deg jeg, se eadni - nå har jeg to dyner, di og mi..."

Om man ikke smelter til sånne deilige små mennesker, da er man rett og slett ikke smeltbar...

Lillemor på sin side hadde mageknipe i går da jeg la henne... og eadni kjente på og undersøkte magen hennes...
Hvorfor har jeg vondt i magen eadni?
Du har masse Luft i magen skatten min, det kan være du har spist noe.
Hva skal vi gjøre med det eadni?
Jeg vet ikke helt lillemor, det hjelper veldig godt om du klarer å proppe masse.
Lillemor rynket ansiktet mens hun krestet det hun klarte.., og proppet litt...
Det kan og hjelpe på med litt eadni kos vennen min, kom hit til mora di så skal jeg kose på deg...
...
Da ble det stopp du -
Eadni...?
Ja...
Det er godt å kose, men det hjelper ikke på når jeg har vondt i magen...

...
Hun begynner å bli større, lille nurket til eadni...

torsdag 22. mai 2014

har stoppet sugar i dag?

Jeg må si det at da jeg i dag satt på kontoret og opplevde at vår hyggelige, fremmedspråklige vaskehjelp spurte "har stoppet sugar i dag?",
...da kjente jeg litt på hva i svingende har du med om jeg har kuttet ut sukker i dag eller ikke har kuttet ut sukker i dag...

Høflig og dannet som jeg er spurte jeg noe klønete og overraskende opp igjen før jeg svarte på spørsmålet hennes - hæææ??

Har stoppet sugar i dag gjentok den vennlige og blide damen, mens hun nikket med hodet mot gulvet...

Aaaaaaah, om du skal støvsuge gulvet i dag - neida, det trenger du ikke - men takk skal du ha...

Jeg satt noen sekunder med en blanding av smil og spørsmål i hodet mitt før jeg kom meg tilbake til den jobben jeg drev med før vaskehjelpen kom på besøk...


onsdag 21. mai 2014

...blir du med og lager snømann..?..

Med konemor borte på jobbreis, får ungene lov til det vi fikk lov til da farsan var borte -
de får lov til å sove i storsengen sammen med eadni, annen hver natt.

Lillemor sov sammen med meg i går natt, hun snorket og sov som hun pleier - deilige lille jenta.
I natt sov lillemann sammen med meg, og jammen sa jeg sammen med meg...

Lillemann lå nydelig i mamma si dyne da jeg kom inn og la meg i går. Jeg hadde ikke sovet så veldig lenge da jeg våknet av at jeg begynte å kjenne meg kald på den siden som lå lengst bort fra lillemann.

Det skulle da vise seg at den nydelige lille gutten min hadde krablet ut av mamma si dyne og inn i eadni si dyne - MI dyne... som han selvfølgelig hadde dratt godt til seg for å holde varmen...

Jeg flyttet han forsiktig tilbake til mamma sin plass, der jeg egentlig hadde tenkt meg at han skulle sove...
En liten time senere våknet jeg igjen, enda litt mer kald på venstre side - og på min høyre side, der lå lillemann på tvers med føttene over meg.

Enda en gang forsøkte jeg å flytte på lille gullet - kan du ligge under egen dyne lille vennen min?
Nei eadni, jeg vil sove her sammen med deg... snakk om å være sin mammas sønn...
...
Det kjentes ut som om jeg skulle få liggesår i hoften og skulderen skulle ramle av på morningen da jeg sto opp...

MEN -
Selv om det blir trangt og knotete, jeg elsker det - å ha småsmurfene på siden min også om natta... bare godt det ikke er like trangt hver natt...

På morningen hørte jeg lillemor da hun våknet på det andre rommet, og pusket meg inn til henne for et par minutters småprat og kos før vi gikk på badet.

Mens vi lå der lukket jeg øynene i tretthetens navn, og plutselig forstår du -

Plutselig er det ei lita hand som åpner det ene øyelokket mitt mens truten synger "blir du med og lager snømann..?"

Jeg bare måtte smile, og le... jeg har de herligste ungene som finnes!!


tirsdag 20. mai 2014

jeg er en racer på å være til selskap :o)

Dekkskifte du...

Før vinteren kom skulle jeg være flink mens konemor var hos svigers, så jeg dro dekkene ned av veggen, plasserte bilen godt til rette utenfor garasjen og gikk i gang.

Mens jeg drev og jekket opp første dekk kom nabokona med sin dårlige rygg -
"driver du på her alene?" sa hun, før hun tok sats og vi plutselig var to peninger med dårlige rygger og knær som drev på.
"Du skulle hatt et sånt et kryss" hørte vi så plutselig...
Der sto mannen til nabokona over oss, og før jeg fikk sukk for meg hadde han tatt over dekkskiftet - forhåpentlig mest i sympati med den dårlige helsen vår, men trolig og en god porsjon stakkar kvinnfolk.
Da vi var ferdige med bilen, jeg kjenner jeg får tillate meg å si vi - jeg eier jo tross alt deler av bilen - skulle naboen i gang med deres bil...
Kan jeg hjelpe til med noe spurte jeg høflig og takknemlig -
Nei takk skal du ha svarte naboen pent, og videre jeg tror det er best dere lar meg bare gjøre det...
... Hmmm...

Jeg tok med meg sommerdekkene opp til huset, vasket og pusset felger og dekk før jeg gikk i garasjen og hang de opp på sine respektive og høythengende dekkplasser.

Nå er det gått snart åtte måneder siden det hyggelige dekkskiftet på plassen her ute, jeg har snart åtte måneder med dårlig søvn bak meg og med vondt i skulder. Nå har jeg og bort i mot en måneds ventetid bak meg, og trolig enda ukesvis framfor meg med både dårlig søvn, vondt og venting - før skulderoperasjon...

I dag har jeg vært på Vianor med bilen, jeg liker Vianor og kjenner det gjør godt å reklamere litt for de her på bloggen min...

På Vianor har jeg i dag altså fått fire nye og gode sommerdekk lagt både på felg og på bil, balansert og fin - og jeg har fått deilig kaffe mens jeg har sittet ute i solen og ventet på at jobben blir gjort... ...eller fått og fått du -
jeg har da visselig betalt for det når jeg ser på kontoen min i etterkant -

Uansett -
Skoda`n vår er nyskodd og både jeg og konemor har spart ryggene våre... Nå ligger vinterdekkene godt plassert bak i bilen til konemor er tilbake fra jobbreis - da skal hun, lang som hun er, få henge de opp på plassen sin i garasjen mens jeg holder henne med selskap - jeg er en racer på å være til selskap :o)






mandag 19. mai 2014

... at hele familien vår er så nydelige...

Lillemor: Du er så fin eadni.
Eadni: Ååå, du er søt lillemor.
Lillemor: Mamma er og så fin, og han bror...
Eadni: Du er vel kjempesøt jenta mi
Lillemor: Synes du jeg er fin og eadni?
Eadni: Ja det synes jeg, du er den fineste lille jenta jeg vet om.
Lillemor: Så hyggelig eadni, at hele familien vår er så nydelige...

torsdag 15. mai 2014

Jeg tror jeg dumma meg litt ut... litt mye faktisk...

Jeg har vært på konferanse de første par dagene denne uken, masse bra fag som har ploppet inn i hodet mitt - og ikke minst hyggelig selskap.

Mandag, selveste sykepleierdagen, var jeg ikke hjemme før halv elleve på kvelden - trøtt og sliten etter en lang dag.

Har du klippet deg spurte konemor, og jeg kunne bekreftende svare at det hadde jeg gjort mellom offisielt avsluttet dag og felles middag om kvelden.

Tirsdag kom jeg hjem tidligere, hentet ungene i barnehagen og hjem til enkel middag og til å slappe av.
Konemor kom hjem ikke så sent egentlig, klokken var før leggetid på småsmurfene. Så fin hun er tenkte jeg, og lot det være med det - hun er jo fin, noe jeg og kan si til henne hist og her når det høver seg slik.

Ungene kom seg i seng, vi satte oss godt tilbakelent i sofa - småpratet pittelitt, for det var egentlig ikke mye prat på oss den kvelden.
Etter å ha vært på badet og slumet seg i seng til høvelig tid, var det slutt på ikke bare praten men dagen i det man snudde rompa til hverandre og lukket øynene.

I går da konemor kom hjem og satte seg til bordet for å spise middag, spurte jeg henne om hun har klippet seg...
Ja, sa hun.
I dag fortsatte jeg...
Nei, tidligere i uka svarte hun.

Det var for eadni enten tid for å ta fram årene og begynne å ro, eller til å krympe sammen i høvelig flause...
Jeg tror det ble en kombinasjon jeg - ei åre og en god forklaring.

Uken har vært intens, mandag har hun nok ikke klippet seg - men tirsdag, og da skulle jeg ha sett det...
... kanskje gjorde jeg det - hun var jo tross alt fin, men i og med at hun alltid er fin og jeg sier det rett som det er - så ble ikke det så bra heller...

Jeg tror jeg dumma meg litt ut... litt mye faktisk, og jeg tror kanskje det var mer enn lite tilgjengelige ord akkurat tirsdagskvelden som gjorde det stille - kan hende var konemor litt skuffa...
... det er i så fall ikke rart, JEG er skuffa - skuffa over ikke å ha lagt direkte merke til at konemora mi har vært hos frisøren...

Bare for å ha det sagt -
Konemor er fin, både på håret og ellers... Og når hun legger håret bak ørene, som hun gjør når hun ikke ordner seg på håret som hun sier, da er hun ekstra fin :-)






mandag 12. mai 2014

Gratulerer med dagen, verdens sykepleiere!

Den internasjonale sykepleierdagen i dag, og eadni stiller godt forberedt...
Sto ute i godværet i går og skrudde opp feste til flagget, som vaier pent i lett bris og dukkerten i dag...
...tenker nok det kom noe overraskende på konemor da hun sto opp i dag...

Sykepleiere verden rundt gjør en fantastisk innsats for både enkeltpersoner som av forskjellige grunner direkte trenger de, for pårørende og ikke minst for velferdsstaten.

Det florerer litt av hvert på nettet om man kikker der, alt fra artikler, leserinnlegg, undersøkelser osv som omhandler sykepleier.
Her om dagen leste jeg en undersøkelse blant folk om de ti viktigste yrkene sett med hvermannsen sine øyne. Sykepleier faget på topp, og jeg som sykepleier kjenner selvfølgelig et visst velbehag...
Betyr det likevel at man glemmer fysioterapeuter, førskolelærere, renholderen osv?

Nei-
Det gjør selvfølgelig ikke det. Vi trenger alle gode støttespillere og ressurser rundt oss - men vi kan være ydmyke og få glede oss over at hvermannsen ser oss og setter oss så høyt som man gjør - spesielt artig er det at denne temperaturen for å kalle den det, kom et par dager i forkant av vår egen internasjonale dag.

Dagen i dag er sykepleiernes dag - tydelige, modige og stolte sykepleiere vet å markere denne på en fin måte... Selv er jeg på Therese Edge i dag sammen med mange andre flotte i samme rasen :o)


søndag 11. mai 2014

Noe av det deiligste som finnes er opplevelsen av bare å være...

Søndag i smurfeland, søndag og deilig vårvær faktisk.
Helt egentlig skulle vi kanskje prioritert og kommet oss i kirken i dag, i stedet prioriterer vi å være ute - ta inn luften vår Herre har skapt, nyte godværet Han sender oss, tilbringe tid med hyggelige mennesker og kjenne på takknemligheten over at vi har det så godt - ret og slett :-)

Morosmurfen sitter i godstolen sin og ser ut vinduet - både på vær og på om det er noe tegn til liv i gata.
Været er der, livet er det desto mindre av - men det gjør ikke noe.

Da lillemor våknet i dag var klokka nesten halv åtte, og det var ikke tjohei og opp av senga, neida - det var å krabbe inntil eadni en sin for litt hode mot hode kos - deeeilig!
Mens vi lå der og kosa begynte lillemor å prate, og det første som kom var "i dag skal jeg gå ut og leke, og da skal jeg gå bort til Madelen og da vil hun leke med meg og være med meg på lekeplassen".
Hærlige lille smurfelinen min!!!

Eadni og lillemor er ferdig påkledd, sjokoladekaken er ute av ovnen og mangler bare glassur og litt pynt - så snart det er klart tar vi på oss sko og tasser ut.


Vi skal kose oss på lekplassen, kanskje blir det en liten sykkeltur på oss også - vi skal i det hele tatt ikke planlegge så veldig mye, vi skal bare ta det som det faller seg og kose oss.

Noe av det deiligste som finnes er opplevelsen av bare å være, denne opplevelsen skal vi leve etter i dag.

Ønsker alle en fin dag!!





lørdag 10. mai 2014

vi i smurfeland er ikke skapt for å sitte dag etter dag inne i sofa eller for å være inne i det hele tatt

Jeg og lillemor er alene i helgen, og når vi er alene koser vi oss ekstra mye, i dag hadde vi derfor planer om å dra inn på barnas filmfestival.

Først av alt våknet jeg i dag med at lillemor ropte på meg "eadni, jeg roper på deg..."
Jeg spratt opp og labbet inn til den deilige lille jenta mi, som hadde lyset på og satt i senga -
Hei, jeg er våken nå :-)
Ja det er du sa jeg like glad, og fortsatte med at det er natt enda og du kan bli med i storsenga og sove videre.
Lillemor sa ikke mer akkurat da, annet enn å nynne lavt for seg selv mens jeg gikk inn på badet. Etter ti sekunder på badet måtte jeg rope følgende til lillemor "Unnskyld lillemor, jeg tok feil og du har rett - det er morgen og du kan bare komme å kle på deg..".
Lillemor som siste måneden har våknet fra før klokka halv seks om morningen til ti over seks i helgene, sov overraskende til klokka rett og slett var kvart på åtte i dag...

Etter at vi ut på morningen hadde sjekket ut kinoprogram og var klar til å kle på oss sa plutselig lillemor at hun ikke ville på kino likevel, hun ville heller være hjemme og kose seg sa hun.

Jeg kjenner jeg blir glad inni meg, det gjør godt når lillemor mi kan velge bort stasen ved å dra på kino til fordel for å være ute.
Lillemor mi har langt bedre av å være ute enn å sitte i en kinosal, og det gjør godt inni meg å se at hun på et rart vis selv ser det - for jeg tror det er en grunn til at hun velger hjemme og ute framfor kino.
Nå skal det og sies at vi har ei veldig hjemmejente, lillemor vår har nemlig alltid vært ei hjemmekjær lita ei, hun har det aller best rundt hjemme... som eadnien sin...

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble glad og for min egen del da hun sa det, og vi fikk ordnet oss til å gå ut i godværet - og der har vi jammen sant vært i dag.
Fra litt over klokka elleve i formiddag til seks i ettermiddag har vi vært ute -

Lekt, syklet, vasket bil, stekt vaffelkaker, lekt, drukket kaffe, lekt, grillet, lekt.
Lillemor har hatt besök av et par stykker fra barnehagen med både mamma og pappa + naboer, hele dagen har vært en eneste stor og deilig utedag.



Vi elsker å være ute -
Vi leker og koser oss, vi lager mat og spiser, vi går inn på do for så å gå ut igjen, vi jabber med hyggelige naboer, vi sykler oss en tur - kanskje, vi leker mer og vi slapper av - mer...

Jeg kan ikke forstå meg på de som sitter inne hele dager, ikke om vinteren - da ligger vi langflate ute i alt fra snøskavler og gapahuk til snøhuler, og vi står i le oppe ved trappa og putter i oss noe mat og drikke.
Når årstid og vær er som nå forstår jeg meg enda mindre på de som sitter inne hele dager, med nydelig vær og temperatur, langt mindre klær på både voksne og barn, nok å puske rundt med ute, hyggelig selskap for både voksne og barn...
...
Kan hende er det jeg, eller vi, som er noe rar - vi elsker å være ute - både i naturen og rundt huset, vi elsker å kjenne den gode uteluften, lukten av bål eller grill, utekaffe, se ungene som virkelig lever og utfolder seg...

Jeg har kjøpt meg ny t-shirt for litt siden, den hadde en front jeg ikke kunne motstå -
"Norge er ikke skapt for å sitte på rævva"
Vi i smurfeland er ikke skapt for å sitte dag etter dag inne i sofa eller for å være inne i det hele tatt. Vi kan så absolutt nyte sofalivets gleder, men vi blir tulleruskendull i hodet om vi ikke kommer oss ut - vi er avhengige av uteluften, av rommet ute, av utfoldelsene, av å kjenne kroppene bryner seg og pulsen stige.

Å være ute er deilig, men det er mer - det er terapi for stress og uro, det er medisin for vonde og trette kropper, det er en gymsal for små barnekropper - og tidvis og voksenkropper.

I morgen er det meldt om enda bedre vær enn i dag, og i morgen har vi tenkt å være ute igjen... heeeele dagen :o)



fredag 9. mai 2014

...jeg blir svimmel av alt som florerer rundt i statsministerens kretser om dagen...

Dagens mange tanker i smurfeland...

Den norske statsministeren sto på talerstolen framfor eget folk i dag og kjatet i vei om de store endringene man allerede er i ferd med å merke etter regjeringsskiftet -

Jeg kan ikke la være å undre meg over at den største endringen jeg ser handler om svakhet, om feighet, om triksing med ord, om å gå bak ryggen på det norske folket, om fornedring av Norge som forkjemper for menneskerettighetene, om skam...

Joda,
jeg ser og at man er i ferd med å innfri en del saker og ting man faktisk har lovet i forkant - viktige saker og ting som eksempelvis legalisering av poker, frie snøscooterløyper, helgeåpne pol og hva var det nå jeg leste her i går ... jo, man mente at fyllekjøring var ut - og det er takk og lov bra, men cannabis skulle vært legalisert...

I tillegg har vi selvfølgelig skattelettene - som Ola hvermannsen ikke ser noe til, da disse er gått til de som allerede har mest.
Unnskyld meg -
Det oppleves som om man er blitt lovet en kake og ender opp med å få smuler, da det viser seg at noen andre allerede har mer enn forsynt seg...



I dag står samme dama på talerstolen og sier at Kina røyker hasj, derfor vil man likevel ikke gå med på de krav som kommer fra den kanten.

Jeg kjenner jeg blir svimmel av alt som florerer rundt i statsministerens kretser om dagen - For noen dager siden var det ikke snakk om at Kina hadde kommet med noen krav og man ville legalisere cannabis, i dag vil man ikke oppfylle Kinas krav fordi de røyker hasj...

Jeg lurer på hva man sitter og røyker i regjeringen, noe må det være - ettersom man fabler i vei.

Det kan bli et stygt fall tenker jeg...




søndag 4. mai 2014

jeg er likevel glad for at jeg ikke var sykepleier under krigens dager...

Sesongens første sykkeltur for morosmurfen, og det sammen med småsmurfene.

Lillemor hadde sin andre sykkeltur i det hele tatt på egne hjul, og var kjempeflink bort etter gangvei og på vei uten gangvei - kjempeflink både til å holde balansen, stoppe ved kryss og når det kom biler og til å høre ute i trafikken.
Jeg er både kjempestolt av småtassene, og jeg kjenner jeg er glad for at de er blitt så store at vi kan sykle tur alle sammen :o)

Åpent for første gang når vi har vært i området, vi måtte jo bare gå inn en tur!
Vi syklet til døren og gikk inn til krigsutstillingen - etter først og ha låst syklene selvfølgelig :o)

Spennende og kjekt var det -
Lillemor fulgte godt med i spenning i to minutter, da var hun klar for å dra ut på sykkelen sin igjen - litt spennende var det likevel inni mellom...
Lillemann der i mot syntes det var kjempespennende, så nøye på saker og ting, spurte og grov - og tenkte...

Mannen som viste oss litt rundt hadde selv vært soldat under krigen, noe som selvfølgelig gjør ting mer spesielt.
Dette må da være et kuuult sted å gå for førskolene og skoleklasser - spesielt nå rundt frigjøringsdagen - kan ikke tenke meg noe annet...

Stilig med medisinskrin fra krigen...
Jeg er likevel glad for at jeg ikke var sykepleier under krigens dager...

lørdag 3. mai 2014

Jeg blir så rørt og satt ut av sånne deilige småting - disse store smågledene, hverdagsgledene, gjør dagen :o)

Små og store gleder i livet gjenkjennes på samme måte - med glød og iver, med velbehag og fornøyelse.
Glede er det samme uansett hva som ligger bak den - hva som ligger bak og hvordan gleden treffer er i midlertid med og  regulerer varighet og intensitet på gleden.

Små og store skuffelser i livet gjenkjennes og på samme måte - opplevelsen av at noe ikke ble som man hadde forventet, dessverre må man vel kunne legge til her.
Skuffelse i likhet med glede, den oppleves lik uansett hva som ligger bak - men man må kunne si at årsak og konsekvenser vil ha betydning for intensitet og varighet på skuffelsen.

Jeg kan selvfølgelig ikke prate for alle og en hver, men jeg tror de fleste av oss opplever mer glede enn skuffelse i livet -

Det er en pussig ordning at vi likevel husker skuffelsene mer enn gledene, er det ikke det?

Ei klok dame sa en gang til meg at vi mennesker er utstyrt med den allmen kjente hukommelsen, vi er i tillegg utstyrt med en slags følelsesmessig hukommelse - en slags hukommelse der ting som gjør sterke inntrykk, som berører oss på spesielle måter setter seg fast... av en eller annen merkelig grunn oppleves det som om negative hendelser har sterkere lim enn positive hendelser på denne korktavlen.

Jeg har vært heldig og oppleve mange gleder i livet mitt - mange små gleder hver dag faktisk, som ikke er så små når man bare får øye på de - og jeg vil påstå at jeg er flink til å se de store små gledene som dukker opp i hverdagen.

Jeg har og fått oppleve en del skuffelser - både store og ikke fullt så store, noen mindre og noen små og faktisk. Det rare er at de små skuffelsene, hverdagsskuffelsene om man kan kalle de for det - ikke fordi de oppleves daglig, men fordi de har sitt utspring i dagligdagse ting - gjør like vondt når de treffer som de litt større... det er rart...

Hver dag og hver kveld sier jeg til småsmurfene mine at jeg er glad i de, og det hender faktisk jeg sier at jeg elsker de.

I kveld da jeg lå sammen med lillemor visket jeg til henne at jeg elsker henne så mye, for så å få et varsomt og barnehjertelig "takk eadni" tilbake.
Jeg blir så rørt og satt ut av sånne deilige småting - disse store smågledene, hverdagsgledene, gjør dagen :o)


fredag 2. mai 2014

Lillemann syntes det hørtes coolt ut med et bad i havet på denne tiden...

I sør kan de riktig nok bare bade i disse tider, og selv om de kaller det kaldt vil ikke vi i nord bry oss særlig om det.

Den store badeepidemien som brer om seg i nord bryr vi oss der i mot med, og nå har den altså nådd helt til smurfeland...

Eadni har ikke helse til å bade ute disse tider, og er takknemlig for å ha blitt holdt utenfor. Konemor der i mot hadde i dag tidlig mottatt utfordringen, som hun tok med godt humør og friske tanker på tross av at hun just visste det ville bli en kald fornøyelse.

Lillemann syntes det hørtes coolt ut med et bad i havet på denne tiden, og så det som sin særlige politiplikt å slå følge med mamma ut i havet... han ante ingenting om hva han gikk til...

Etter jobb i dag bar det i vei til havet med konemor og lillemann -
Med vann godt opp i rompa snudde vår lille seksåring, mens mamma truget videre før hun flatet under og returnerte.
"Jeg vil opp" sa han i det han snudde... "er du våt?"spurte lillemor da han kom opp...

Nye utfordringer er sendt, noen allerede bringt videre...
Jeg vil tro lillemann gleder seg til å treffe de tøffe mannfolka, sjekke om de tar utfordringen hans :o)


torsdag 1. mai 2014

Hvorfor roper de la barna hoppe i havet eadni?

Vi har hatt småsmurfene med til byen i dag og sett på 1 mai toget.

Flaggene først i toget var selvfølgelig spennende og kjekke å se på, sammen med korpset som kom spillende ikke langt bak.

I forkant og etterkant av toget var ungene mest opptatt av russen og russekort, noe som og var det store som satt igjen på vei hjem fra byen.

Men -
Da vi sto og så toget labbe forbi med flagg, mennesker, faner, farger, faner, kjentfolk, faner, rop osv sier plutselig lillemor;
"eadni hvorfor roper de la barna bli, jeg kan jo ikke bare bli her når dere drar hjem..?"


Nei, det kunne hun selvfølgelig ikke - og når vi er ute er det en ting vi passer mest på i hele verden og det er å få med oss ungene hjem igjen.

Vi pratet litt om hva de egentlig mente, de som ropte at la barna bli, at det dreier seg om barn som kommer til Norge og som myndighetene vil sende tilbake dit de kom fra.

De har jo hull i flaggene sine eadni, hvorfor har de fått hull i de?
De heter faner jenta mi, og de har laget hull i de så vinden kan blåse gjennom og det blir lettere når de går...

Der er regnbueflagg eadni, hvorfor har man regnbueflagg i toget?




Hvorfor roper de la barna hoppe i havet eadni?
Eeeh nei menta mi, det er noen som roper at man ikke må droppe avfall i havet mens noen andre roper la barna bli...

Hvorfor roper de så mye?

Du og du og du, det er mange ting som svinger seg rundt i toppen på de små som ikke har noen formening om 1 mai og greiene rundt.

Man prøver å forklare det beste man kan, alt fra at det ikke er 17 mai via arbeid og rettigheter til solidaritet og fokus ut i verden...
... samtidig som man selv undrer seg over en del ting man ikke blir klok på, selv som voksen...

Håper folk har hatt en fin 1 mai :o)



Skal man leve trenger man folk

 Hei dere. Tidlig morgen i smurfeland. Mens konemor, Jonathan og muligens hele Fuglevik og smedhusåsen sover, sitter jeg i sofa fremfor ovne...