mandag 31. mars 2014

så jeg ikke glemmer verken hvordan hun er ut eller hvordan det er å holde rundt henne...

Det er hyggelig at konemor kommer hjemom en gang i blant, så jeg ikke glemmer verken hvordan hun ser ut eller hvordan det er å holde rundt henne...
Nå var vi heldige og fikk ha henne hjemme i hele fire dager... nesten, før hun dro igjen - det gode er at jeg ikke blir lei henne... det går forresten ikke an, hun er alt for elskbar til det.

Faktisk er det slik, både når jeg tenker meg om og når jeg ser på hva jeg får meg til å skrive - at jeg for tiden egentlig savner litt konemor mi - ha henne hjemme, se film sammen med henne, jabbe med henne, ta på henne når jeg passerer henne, se henne tulle med småttingene, bare se på henne...

Naboen har vært bortom med påskekos til oss for å ha med på påseferie, det falt i god smak - jeg gleder meg til å ta det med på hytta og ut i bålkroken sammen med konemor og avleggerne. Jeg gleder meg i det hele tatt til påskeferie og å være på hytta i stillhet og en tilværelse der man bare er :-)

I ettermiddag har vi lagt smoothie til småtassene, skulle være kveldskos - men ble en høvelig ettermiddag / kveldsmatkos i stedet, fordi vi har småttinger som har kveldsmaten så inne både når det kommer til tidspunkt og type mat...
... Men godt var det uansett hva man kaller det, deilig og godt - takk til tante som har lært eadni hvordan man lager god smoothie :o)




lørdag 29. mars 2014

... tenkte det har vært noen kikkere hos dere utfra spor mot kjøkkenvinduet...

I dag tidlig da jeg våkna hos naboen, noe jeg visste jeg kom til å gjøre ut fra at det var der jeg la meg sent i går kveld, gikk jeg rett til vinduet for å se etter tegnet på at småttingene var stått opp hjemme...

Ingen gardin trukket fra verandadøra klokka seks...
Jeg la meg og sovnet, våknet igjen klokka 0703 og gikk naturlig nok rett til vinduet igjen - fortsatt ikke trukket fra...
Men i alle dager -
Ungene driver og våkner rundt seks og før seks om morningen, hvorfor ikke i dag??
Jeg gikk tilbake til vinduet klokka 0719 og kikket ekstra godt etter for å se om jeg rett og slett ikke så godt nok etter...

Joda - jeg kom til at gardinen trolig var trukket til side, i alle fall mer enn da jeg gikk i går kveld...
Jeg pusket meg opp, fikk på resten av tøyet, redde sengen tasset i vei i nysnøen...

Ned trappa, bort etter veien, opp mot huset, inn på plenen og til kjøkkenvinduet for å se om jeg kunne se noe liv inne... JEPP - der var jammen hodet til - KONEMOR så tidlig på morningen... i alle dager...
Jeg låste meg inn og i det samme spratt konemor rett tilbake til sengs, mens jeg fikk snoske på småsmurfene... :-)

Utpå dagen var vi ute med ungene i nysnøen, og nabokallen med hans unge. Etter hvert som vi sto forsto han at jeg har sovet over hos naboen og da kom det -
Å jaaaaa, det er du som har gått her ute... Jeg så noen hadde gått spor til men ikke fra og lurte litt på det, tenkte det har vært noen kikkere hos dere utfra spor mot kjøkkenvinduet...

Takk for den sa konemor da, du har lurt på om det har vært en kikker hos oss - og du har ikke sagt et ord om den tanken, bare latt det være.., du er en deilig nabo...

Vi har hatt nok en kosedag ute i gata i dag :-)


onsdag 26. mars 2014

hva skjer om han Putin går inn i vitaminbjørnland og vil ha vitaminbjørnene?

Da vi kom hjem fra barnehagen i går rygga jeg bilen opp mot trappa for å ta ut unger, varer, sekker, veske og rattkjelker nærmest mulig inngangsdøra.

I det jeg stoppet bilen var det nyheter på radioen og jeg sa hysssssj... til ungene mens jeg forsøkte å få med meg det som ble sagt om Russland og Putin - norske myndigheter har gitt beskjed til Russland om at det er uaktuelt å samarbeide militært så lenge Russland ikke trekker seg ut fra Krimhalvøyen...
Yesss sa jeg så videre...

Hva da yesss eadni kom det raskt fra lillemann, og så var vi i gang.
Fortell om Russland eadni, fortell om han Putin eadni, en gang til eadni, fortell fra starten...

Vi hadde oss en lang og seriøs prat jeg og mine søte og deilige småsmurfer på fem og seks år. De ville høre alt om hvordan og hvorfor sjefen i Russland gjør som han gjør og bestemmer sånne dumme ting.
Vi snakket om uenigheter og krig, om å ta seg til rette i andres land - og vi brukte det vi fant på kjøkkenbordet og rundt om til å visualisere mitt og ditt område.

Lillemann ga seg ikke så snart, han var veldig opptatt av at det går an å være så slem med andre. Lillemor og var betenkt på siden av meg - hva skjer om han Putin går inn i vitaminbjørnland og vil ha  vitaminbjørnene?
Da sier vitaminbjørnene nei, det er ikke greit at du kommer hit i vitaminbjørnland og tar våre vitaminbjørner.
Og da kommer kanelen og sukkeret og smurfeglassene, og da sier de - om du går til vitaminbjørnland og skal ta vitaminbjørnene, da skal vi stoppe deg sammen med vitaminbjørnene...

Jada, det er alvorlige greier.
Det er og alvorlige greier at familier som vår ikke kan leve trygt i Russland, fordi sjefen i Russland ikke liker at to jenter eller to gutter er kjærester.

Hva skjer dersom to jenter er kjærester, og hva gjør han med barna?
Det hender at to jenter eller gutter som er kjærester blir tatt, blir gjort slemme ting med og blir putta i fengsel.
Da må de ringe politiet...
Men du forstår det jenta mi, at myndighetene og politiet gjør også slike ting i Russland.
Hva gjør de med ungene?
Vet du lillemann, Putin har sagt at man skal vurdere om man skal hente ungene bort fra mamman sine dersom de bor med to mammaer.
Jeg vil ikke bo i Russland eadni... ikke jeg heller...
Nei, ingen av oss vil bo i Russland - vi skal være glad vi bor i Norge der man får være kjærest med den man vil, og man kan faktisk og være så heldige og få barn som mamma og eadni har gjort.


Da jeg henta ungene i barnehagen i dag opplyste lillemor en tilfeldig forbipasserende pedleder om at han Putin er en ond mann... ikke akkurat eadni sin ordbruk, men godt tenkt på tydeligvis.
Hun fortsatte, han tar fra foreldrene ungene... ikke akkurat eadni sin ordbruk det heller, men hun har fått med seg noe viktig likevel...

Unger er artige, og de følger med - de skal få lov til å følge med på viktige ting rundt oss...



tirsdag 25. mars 2014

jeg opplevde en hund som kom og tisset litt på meg mens jeg ventet på bussen...

I dag, er jeg sliten...

På vei hjem fra barnehagen i går oppsto det uenighet mellom meg og lillemor, og jeg skulle oppleve at lillemor i rent raseri snudde seg da vi var nesten hjemme for å løpe opp bakken, forbi parkerte biler og kjørende biler og tilbake til barnehageparkeringen...

Eadni løp selvfølgelig etter - og når vi omsider kom hjem skulle man få kjenne på følgene av løpingen og situasjonen. Hjertebank, sinne, redsel, tungpust, tett, ventoline... Det er helt vanvittig hvordan redsel gjør en sint av alle ting - veeeldig sint... godt mamma var hjemme og eadni fikk legge seg nedpå senga et par øyeblikk.

Kroppen stivnet og til i etterkant, så i dag har jeg vært heldig og kjenne stive muskler fra nakken og ned i tærne - en tilstand som alene er slitsom.

Da vi kom hjem i dag fortalte jeg ungene om at jeg opplevde en hund som kom og tisset litt på meg mens jeg ventet på bussen i dag, joda du leser rett - en hund kom og tisset på beinet mitt...

Jeg vet ikke helt om jeg enten ser veldig ut som jeg er fastgrodd, om jeg sto nær ved veggen han egentlig skulle tisse på og det var tilfeldig at han traff meg, eller om han fikk for seg at han skulle markere også på meg... ikke godt å si...
Ungen lo i alle fall veldig, og enda mer lo de da jeg fortalte at det var nabohunden, og de hylte i latter da jeg løp etter de og sa jeg skulle kose på de med tissefoten min...

Konemor er utombys, jeg har lagt småtassene og sitter i stua og har alenetid.
Egentlig er det deilig med litt alenetid, og jeg skulle nå egentlig bare nyte stillhet og ro, mac`en min og et glass frukt sjimpanse...

I stedet savner jeg konemor allerede, og jeg kjenner at det ikke skal bli så veldig lenge før jeg kryper til sengs faktisk... det er jo fine greier å tenke på - når klokka ikke en gang har blitt syv om kvelden...

... Ja ja, får dusje først da - så blir klokka litt mer...


mandag 24. mars 2014

...ingen hemmelighet at det en gang er deilig å ha en kosearm rundt armen sin...

Å følge lillemor til seng er noe av det mest deilige som finnes. Før man kommer seg inn i sengen holder hun stort sett alltid fast ved at hun ikke er trøtt, og kan derfor ikke synes om at hun må legge seg... Når hun får føttene opp i sengen der i mot, er hun verdens gladeste, såååå klar for å sove. Hun legger seg ned, koser og koser - så klar for å lukke øynene og hvile.., sove.

Å følge lillemann til seng er et eventyr...
Om man ikke lurer på det før, så lurer man i alle fall på om han har lopper i blodet når han skal legge seg.
Han ligger som en makk - knør fra side til side, rundt og rundt, opp i sengen og ned i sengen. Han gnir seg i øynene og gjesper om en annen, og han jabber ustandelig. Alltid har han vært sånn, lille guttn vår - han har kjempet mot søvnen fra han var en baby, de store, små hendene hans har alltid gnidd seg langt inni øynene på han når han blir trøtt.

Du kan legge deg inntil eadni om du har lyst sa jeg til han i sta. Kan jeg det spurte han pent tilbake mens han krøp inntil meg og fortsatte å knø litt rundt armen min, og lot føttene flette seg inn i føttene mine.
Eadni???
Ja lille venn...
Synes du det er deilig å ha ungen din inntil deg?
Ja lillemann, det er deilig å kjenne at du ligger inntil meg.
Var det derfor du sa at jeg bare kunne komme inntil deg om jeg har lyst?
...
Hmmm...

Det er noe med at når man har en knøer rundt seg, en liten sprellefant, så blir det mindre knøing når man har skrotten inntil seg - det blir nemlig litt vanskeligere å knø tenker jeg. Samtidig er det heller ingen hemmelighet at det en gang er deilig å ha en kosearm rundt armen sin... og kjenne en liten som blir roligere og roligere...


søndag 23. mars 2014

...man lurer på hvordan man i det hele tatt klarte å komme gjennom mer enn fire år med dette som vanlig...

Avleggerne har fra tid til annen perioder der de våkner tidlig, veldig tidlig om morningen. De var begge slik som småbarn - vi trodde den tiden var over, men ser at vi nå har perioder med samma greien igjen.

Da vi ble vekket mellom fire og fem hver eneste dag var det en vane - en vane som sakte ble til fem, halv seks, seks og etter hvert og halv syv og noen få ganger etter syv...

Når vi nå opplever morninger som begynner allerede seks, halv seks, fem og i verste fall som for konemor i dag - litt over fire, da blir det tungt og man lurer på hvordan man i det hele tatt klarte å komme gjennom mer enn fire år med dette som vanlig...

Når man våkner tidlig, så har det den naturlige følge at man blir trøtt utpå dagen, og at man blir trøtt utpå dagen har den naturlige følgen at man blir utilpass, sliten, daff, energifattig og gjerne humørsyk. Jeg skal ikke si at vi har noen humørsyke småtasser i dag, det har vi egentlig ikke - men de har vært slitne på tross av at det er helg og man skulle forvente at de hadde tatt seg litt inn etter uka... noe sier meg at det blir tidlig kveld på den søte lille familien min i dag.



Uansett, tidlig oppe eller ikke - vi har da fått oss en tur ut i marka i dag :-)

Vandring, snømåking, klatring med klatretau og sikring, pølse, solbærtoddy og så litt annet godt som vi ikke en gang orket å ta fram i blåsten...
Det ble ikke akkurat den turen vi hadde tenkt oss, men det ble en fin tur - og det var for min egen del veldig godt å kjenne at kroppen fungerer som man ønsker i marka - det lover godt for sommeren og betydelig mer vandring!!




fredag 21. mars 2014

hun er jo veldig elskelig, og jeg elsker henne jo jeg og...

Mamma har vært på jobbreis, og nå er hun hjemme igjen - noe som gleder ikke bare eadni, men også de to småsmurfene.

Lillemor våknet sent i natt, eller tiiiiidlig i dag om man vil, hostet og var på do før hun ble med inn i storsenga.
Mamma, mamma..?..maaammaaa?!?
Mmmh…
Åååh mamma, jeg har savnet deg sånn…

FOR et gjensyn, og FOR en kos - noe som fikk meg til å tenke på at jeg ikke kunne komme på å ha fått en kos som en gang lignet den kosen da mamma kom hjem i går kveld…

En overlykkelig lillemann på morningen når mamma kom inn til han på badet, kos - kos - kos - kos, så mye kos at man ikke vet hvor man skal gjøre av seg - fantastisk herlig å se på.

Ungene er kjempeslitne etter uken, og etter en lang dag ikke minst - lillemor har vært våken helst siden klokka fem i dag tidlig… eller natt…

Eadni tasset inn til lillemor etter at hun var sovnet i kveld, i alle fall rundt det øyeblikket hun sovnet. Jeg er så veldig glad i deg visket jeg til henne -
Jeg er så glad i deg også mamma svarte hun.
Mamma..??
Det er eadni som er inne hos deg nå altså visket jeg til henne, mens hun bare lå der med øynene igjen og med det største og lureste smil…

Konemor er riktig nok sliten etter uka vil jeg tro, men jeg vil og tro hun eier den største tilfredshet når det kommer til å være attraktiv hos små avleggere for tiden - de ELSKER mamman sin, det er ikke vanskelig å se… eller forstå -
hun er jo veldig elskelig, og jeg elsker henne jo jeg og…


torsdag 20. mars 2014

Nå er det kosetid :-)

Yesss!!!

Konemor har gått inn for landing, og jeg gleeeeeder meg til å få henne helt hjem!!!!

Småsmurfene sovnet raskt i kveld, lillemann etter å ha ligget med bildet av Toyamor i armene sine sikkert i tyve minutter - jeg savner Toya, hvorfor måtte hun dø, kan vi få oss en ny hund snart…
Han ba meg sette bildet på plass etter hvert, og like etterpå sov han - gullet mitt.

Lillemor ville forsikre seg om at hun kan komme inn og sove mellom mamma og eadni om hun våkner i natt… selvfølgelig skatten min, det får du...

Nå er det kosetid :-)


onsdag 19. mars 2014

kan du være så snill å passe på kråka mi...

Kan du være så snill å passe på kråka mi mens jeg er bortreist spurte konemor meg om før hun dro. Ja, jeg skal selvfølgelig passe på kråka di svarte jeg.

I går pratet jeg med konemor i telefonen, hvordan går det med kråka mi spurte hun - har du matet den…
Eeh… nei, jeg har ikke matet kråka di svarte jeg.

For at jeg skal kunne mate kråka til konemor må jeg nesten ha kråka her jeg er, og jeg har ikke sett noe til den kråka siden konemor dro.
Jeg tror likevel jeg har hatt et kråkebesøk, bare uten at jeg har fått det med meg - jeg ser nemlig at kakebiten konemor la på verandan er borte.

Kråka til konemor heter kråka kra, og er en ganske stor kråkeunge som har fått det for seg at den skal komme på verandan, der konemor smetter ut med brød og kake til den - liketil har den snappa brød fra hånda hennes her en dag… men nå kommer den altså ikke når hun hun er borte, det kan jo hende at eadni framstår stor og skremmende…


tirsdag 18. mars 2014

- men det er og noe som vekker høvelig bekymring...

Jeg har noen deilige småtasser - og i ettermiddag har jeg hatt to deilige og kosete småtasser, det er deilig - men det er og noe som vekker høvelig bekymring…

Lillemor kjentes småvarm ut og når hun kom i senga lå hun bare rett ut der, uten noe som helst tegn til å rase eller å drive annen form for leggetidsutsetting… Etter hvert ba hun meg om å lese, og hun sa at hun har vondt i halsen sin - mmmh, det var noe som ikke stemte forstås.

Lillemann har inntatt posisjon for å være i fred, framfor Tv, oppi badestampen og i sofa - skulle ha skrevet litt til, men det er sensurert bort...

For litt siden kom lillemann opp en tur fra senga si og lurte på hva jeg gjør. Jeg fortalte han pent om bloggen - hva det er og hvordan man bruker den.
Lillemann ble opptatt av om jeg har skrevet om han og lillemor, og det har jeg gjort - det var også greit.
Det var der i mot ikke helt greit å fortelle om verken lillemann sin egenopplevelse eller eadni sitt kliniske blikk på han i kveld - og det er greit, vi har blitt enig om ikke å ta det med. Lillemann spurte og om vi kan la være å legge ut bilder av de på nett i dag, han vet selvfølgelig ikke at vi ikke uten videre pleier å legge ut bilder av de - MEN, det er godt han er bevisst og godt han får en opplevelse av medvirkning på dette!!

Før lillemann gikk og la seg igjen bare sjekket han ut hva planene er for resten av uka, og så spurte han meg så søtt om jeg kunne ta bilde av han å sende til mamma som er på reis for å vise hvordan han ser ut  - det har vi fikset :-)


mandag 17. mars 2014

de gir meg så sinnsykt mye, de fyller meg med sånn en grenseløs kjærlighet...

Eadni kan du komme inn hit til meg, jeg vil si deg noe??
Okey venn min, hva var det du ville si til meg?
Ååååh eadni, vet du -
Jeg elsker deg og mamma så mest i hele verden - deg og mamma og bror og panda…

Ååaåh… lille smurfejenta mi - du er den beste lille smurfejenta jeg vet om.
Elsker du meg mer enn bror?
Nei lillemor mi, jeg elsker dere forskjellig men jeg elsker dere akkurat like mye - dere er den beste lille gutten og den beste lille jenta jeg vet om.

Enn mamma da eadni?
Jaaa, mamma er den beste store jenta jeg vet om - hun er jo kjæresten min.
Og dere er jo kjærester og kjærester er jo bare veldig kjærester, og dere har jo meg og bror og vi er jo det beste dere vet :-)

--

Det er ikke å undres vet du, at jeg ELSKER å være sammen med disse to - de gir meg så sinnsykt mye, de fyller meg med sånn en grenseløs kjærlighet og de får meg til hele tiden å ville bli et enda bedre menneske - jeg sier ENDA bedre, for jeg vil jo tro jeg er et høvelig godt menneske allerede…







søndag 16. mars 2014

… og jeg skal passe på kråka hennes…

Karneval-Gudstjeneste på meg og ungene i dag, der fikk vi høre preken av ei berte som er med i kuer i Herren - helt supert for både store og små!!!
Vi må lese Bibelen som ei ku, høres sikkert helt rart ut - men det er faktisk veldig logisk når man bare begynner å se litt nærmere på det :-)

Etter Gudstjenesten, og ett gram paracet, har vi vært ute med ungene i godværet - rett på utsiden. Bordet er på plass ute på hellene, sola er på plass over oss, snø har vi fått - og naboene er på plass til kaffe og kake - akkurat som vi liker å ha det!!

Nå har vi i tillegg fått pakket mer eller mindre ferdig til konemor som skal på farten, og jeg skal passe på kråka hennes… den kråka som kommer på verandaen hver eneste dag...

For en velsignet dag det har vært, og for en uke det skal bli :)




lørdag 15. mars 2014

…bakeren ble fløyet inn med helikopter for et par dager siden...

Lillemor sin bursdag er over og feiringen i dag er over, kaken ble en suksess - og er et eventyr i seg selv…

Konemor sa her for en månedes tid siden -
Hvilken kake ønsker du deg til bursdagen lillemor?
Pass deg sa jeg, med hva du lover.
Du kan ønske deg hvilken kake som helst fortsatte konemor, det er mamma som ordner kake i år og du kan få hva du vil…
Okey sa jeg, hvem er det du har alliert deg med - Irene?

Konemor smilte så søtt og lo så hjertelig…

I da har vi feiret dagen, konemor sa i går at kaken har vært ute på anbud - og bakern ble fløyet inn med helikopter for et par dager siden…

Riktig nok trengte kokken en dag å komme seg på etter uværet og en heller oppkastfull tur nordover.

Når bakeren vår var kommet seg litt igjen i går kveld, gikk hun i gang med prinsessekake til prinsessa vår… det var jo fort gjort, opp mot tre timer brukte hun på å pynte kaken - som gikk fra være toppløs prinsesse til beundring og fotografering til prinsesse kledd i ballkjole… den aller vakreste prinsessekaken man kan tenke seg!!

I dag har kaken fått masse skryt, og den var ikke bare fin - den var deeeeilig!!!

Nå er bakern vår sliten vil jeg tro, og skal få til seg et deilig måltid biff før vi etter hvert sender henne sjøveien hjemover igjen - en opplevelsesrik helg for både henne og lille prinsessen hennes tenker jeg - og ikke minst for oss :-)

fredag 14. mars 2014

det var da virkelig ikke nødvendig tenkte jeg - å møte opp med så mange hylende jenter...

For et par uker siden var jeg i Tigerstaden, og der var det plutselig styr på Karl Johan en morgen… Jeg var selvfølgelig overbevist om at alt oppstyret dreide seg om meg, men forsto da jeg så på frokost-Tv litt senere at det dreide seg om den der finske fjortistypen som var på besøk i hovedstaden og som alle ungjentene er helt ute av seg bare man snakker om.

Nå har jeg vært i Bartebyen, og fikk ved en tilfeldighet med meg at den samme fjortisen også var kommet til Bartebyen på besøk i samme periode som jeg var der.

Riktig nok har jeg vært på flere reiser siste tiden, og riktig nok har jeg lengtet hjem… Jeg vil og både tro og håpe at de hjemme har savnet meg mens jeg var borte, men det var da virkelig ikke nødvendig tenkte jeg - å møte opp med så mange hylende jenter… veeeeeldig unge jenter…da vi landet i nordens Paris i dag -

Det var ikke meg denne gangen heller forsto jeg raskt, neida - det var han samme fjortisen som var med på flyet fra Bartebyen opp til nordens Paris skulle det vise seg - og selvfølgelig med en hel skare småttinger som kom for å se han…
For min del fallt det seg naturlig å tro at i alle fall naboen på over femti var møtt opp i all sin iver for å møte meg da jeg kom, men neida - tror du ikke det var han fjortisen som var bakgrunnen også for at hun var der… noe av grunnen i det minste…


Passasjerer på fly forresten -

Jeg tenkte på en sak i dag da flyvertinnen spurte en pasasjer om det er hennes bag som stakk ut i det lille kottet der bagasjen skal være, og det var det jo.

Inne på flyplassen på flere steder faktisk, har man sånn informasjon om hvor stor og tung håndbagasje man får lov å ta med seg inn i flyet - man kan liketil putte denne inn i en dings for å måle at den ikke er for stor. Det er for meg forunderlig at man da likevel kommer inn med en bag som måler mer enn en meter ene veien, hva er det man ikke har forstått av maks størrelse liketil med oppgitte mål, og hvor vanskelig er det å forholder seg til gjeldende regler?
Hvor er respekten for andre folk, som da evt. får problem med plass til sin bagasje?



For øvrig må jeg bare si det at det er fantastisk deilig å være hjemme i smurfeland igjen -
"Hei eadni, jeg har bursdag og vi har spist opp all kaken - og jeg er naken"
- det var heldigvis litt kake igjen også til eadni, det var flere gaver å åpne og bare det å være i samme hus som ungene igjen.

I tillegg har jeg fått en bonus med ei ekstra lita prinsesse på besøk, og ikke minst har vi deilig kvalitetstid i huset i kveld -
Konemor ligger på sofa mens hun nyter cola og isbiter, jeg sitter med beina opp og nyter min solo og isbiter, alle ungene sover søtt - mens konemor sin forlover står på kjøkkenet og baker prinsessekakke til vi skal feire prinsessebursdag i morgen…
..
Livet er herlig!!

jeg blir nemlig passe syk av å være borte hjemmefra.

Yyeeessss!!!

Jeg kikker ut vinduet og ser mer rørelse fra denne kanten enn jeg har sett siden jeg kom, samtidig melder yr at vinden nå er i ferd med å gå tilbake på disse kanter og faktisk og lenger nord… det er jo lovende for flyturen min!!

Jeg gleder meg til å komme hjem, faktisk så var det det aller første som slo meg da jeg våknet - i dag skal jeg hjem :-)

Nå savner jeg både jentene mine og lillemann veldig, og helt særskilt er det selvfølgelig å være borte om morningen når lillemor våkner og skal ha kake og bursdagsgave på sengen - jeg mister dette eventyrlige øyeblikket, og det skjærer meg i hjertet…

Kofferten min er veldig liten, så det har av naturlige grunner blitt lite gavehandling - og det har vært lite med tid samtidig. Likevel, en liten sak til småsmurfene når jeg kommer hjem er det… aller mest håper jeg likevel på kos, masse kos…

Neste gang er det heldigvis konemor som skal bort mens jeg er hjemme. Ikke for det - det aller beste er å ha henne hjemme og, men OM noen av oss skal på reis - ja da er det bedre at hun drar og jeg blir… jeg blir nemlig passe syk av å være borte hjemmefra.

Konemor på sin side, hun kjenner meg og vet hvordan det er - og som jeg var inne på i går, nå som hun har besøk har jeg litt avlastning… Det som er mer vanlig er at jeg får høre også om hvor lite jeg faktisk tåler å være bortreist "du vet jo at du ikke tåler å reise hjemmefra, du blir jo faktisk syk - hver gang…"
Joda, hun har et godt poeng i det - jeg pleier å ha ett eller annet på gang, og om ikke - ja da blir jeg fysisk dårlig fordi jeg lengter hjem...

Eadni må du reise, du pleier å være hjemme - er du virkelig nødt, er du sikker på at det er dette du vil..?
Joda, lillemann min på seks har forstått greien … kanskje jeg skulle høre på han framover :-)

Nok om hjemlengselen min -
Norges beste hotellfrokost står nede og venter på meg, etterpå skal rommet pakkes ned og jeg er klar for retur nordover :-)






torsdag 13. mars 2014

Ja se der ja, nå må du ikke blåse bort...

En lang, men flott dag åsså i dag.

Jeg fikk ikke til å møte besteste Pia i går fordi vi både hadde opplegg utover, men i dag - i dag får jeg møte ei av de flotteste jentene jeg har kjent i min ungdom.

Før ME kommer kastende inn med ferge til byen, har jeg vært heldig og få prate med konemor i telefonen, og fått min daglige dose med små erting…

Åååh, sier du det er det vind der nede - få se ut viduet… Ja se der ja, nå må du ikke blåse bort… Konemor fikk se ut vinduet ned på elven rett utenfor vinduet og der er det ikke mye rørelse, det hun ikke ser er der i mot flaggene som står rett ut eller går til alle kanter på framsiden av hotellet…

Jeg tenker det er godt hun har fått besøk jeg, så har hun noen hun kan rase med inntil jeg kommer hjem i morgen - det er godt med litt avlastning tenker jeg… for eksempel hun som har kastet opp i helikopteret på vei til Tromsø i dag :-)




For øvrig kan det nevnes at værmeldingen for i morten ser heller dyster ut - opp i full storm, styrke 20-25, jeg tror jeg svimer av… og en ting er i alle fall klart - jeg skal IKKE opp i fly igjen med det første!!
Har trålet rundt etter flypropper til ørene, da dette kan være fornuftig for å unngå opplevelsen av å sprenges i hodet…

Nope, er det noe man IKKE har i bartebyen som vi har på hvert hjørne i Tromsø - ja så er det apotek.
"Dessverre, disse proppene har ikke vi da må du til apotek1"
Ja vel, og hvor finner jeg det?
Neeeei, det er vanskelig å si - da må du enten opp på et senter såååå lang tid unna i den retningen, eller inn til sentrum sååååå lang tid i den retningen… der er det forresten stengt nå…

Jeg skal innom apotek1 i Tromsø når jeg kommer hjem, der skal jeg kjøpe ferdig til konemor skal ut å fly - så slipper hun å dra på proppejakt :-)


onsdag 12. mars 2014

det som sies i reklamen om at lyden er halve moroa, det stemmer...

Det har vært en lang, men fin dag i dag.
Mange hyggelige og flotte mennesker samlet til deling av mange tanker og innspill - nyttig og lærerikt.

Jeg noterer med penn og papir mens jeg tenker jeg får ta opp med sjefen muligheter for å få et tastatur til ipaden for å gjøre ting lettere, og jeg legger ting bak øret til senere - ting som sikkert forsvinner fordi jeg pleier å glemme det som ikke er notert ned i blekk eller på tastatur…

Byvandringen før middagen i kveld…
Jeg har tidligere tasset rundt i blant annet Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Tønsberg, Sandefjord,  Fredrikstad, Drammen og ikke minst mitt eget Tromsø. Jeg har sett fine og vakre steder, mindre fine og facinerende steder…
Det er likevel ikke til å se bort i fra, det jeg i dag har sett av Bartebyen er noe av det vakreste jeg har sett. Det er heller ikke til å stikke under en stol at det som sies i reklamen om at lyden er halve moroa, det stemmer med den historiske beretningen vi fikk i omvisningen i dag - Trondheim har en fantastisk fin byhistoriker som ikke bare vet og kan, han kan og fortelle i fra seg… Er du noen gang i Trondheim og vil vite litt om byen er det absolutt å anbefale å høre på denne karen!!!

Etter litt fast føde i kroppen etterfulgt av et glass vin sammen med hyggelige kollegaer på et hotellrom, er jeg nå tilbake på mitt eget rom og under dyna - hærlig fornøyd med dagen, høvelig trøtt og med mange gode tanker hjemover til konemor og ungene…

Konemor har vært hyggelig og sendt meg bilde av avleggerne, deilige småsmurfene, med oppdatering på hvor nydelige og flinke de er hjemme - det gjør godt i hjertet mitt <3



tirsdag 11. mars 2014

jeg var så sliten i kroppen da jeg endelig kunne reise meg og labbe ut av flyet, jeg kjennes helt tom ut...

Jeg kom meg til flyplassen og jeg kom meg hel fram til Trondheim…
… men duuuuu for en tur …

Jeg trodde jammen sant hodet skulle sprenges underveis - jeg er sikker på at om en stakkars ballong kunne føle noe når den begynner å nå toppen av hva den kan la seg fylles med av luft - ja da ville den ha kjent som meg i dag.
Dottene i ørene løsnet ikke før jeg var vel framme og inne på hotellet, og er faktisk ikke helt borte ennå.

Uvær skulle det være sa værmeldingen, for sikkerhets skyld med vind fra 11-16 m/ sek i Bodø, og litt bedre lenger sør.
Jo takk, det ristet litt fram mot mellomlandingen - men ikke spesielt ille. Når vi tok av etter mellomlandingen der i mot, kjære tid…
Det er godt man har setebelter ombord i fly for å si det sånn, vi ble trykket ned i setene og vi ble vektløse, vi lå mot høyre og vi lå mot venstre. Jeg skulle og få oppleve å høre folk rundt meg i fly si "åååh", og da ikke i nytelses øyemed men som spontane lyder når vi danset rundt i luften.


Og kroppen -
Kjære tid, jeg var så sliten i kroppen da jeg endelig kunne reise meg og labbe ut av flyet, jeg kjennes helt tom ut i hele meg - og har sittet pent under dyna i hotell sengen fra før klokka syv i kveld.

Jeg bare sier det, når jeg kommer hjem igjen før helgen - ja da blir jeg hjemme, leeeenge!!



mandag 10. mars 2014

når hendene mine er opptatt med å holde på fisherman, nesespray, tyggis og vann - ender jeg vel opp med vin over hele meg...

Tung i hodet, susete i hodet, tung i kroppen - og da er det ikke bare kiloene som tynger…
Tett i pappen, i nese og i ører - lover godt for flyturen i morgen, en flytur som etter hva værmeldingen tilsier toppes med storm.

Fly -
Jeg HATER å fly, og jeg kjenner allerede jeg blir matt bare jeg tenker på morgendagens flytur ;-/

Fravær av barna -
Jeg HATER å være borte fra ungene, det absolutt beste jeg vet er å være hjemme der ungene er sammen med meg. Om de sover, om de sitter og ser fjernsyn eller om de leker har ikke så mye å si. Det som er viktig for meg er at jeg har de hjemme med meg, at jeg kan se de, kan høre de, kan gå å kose på de akkurat når jeg føler for det.

Jeg gruer meg til å være borte fra de, og jeg gruer meg til å være borte fra konemor - det aller beste er å være hjemme sammen med hele lille familien min, og om noen av oss skal bort er det faktisk å foretrekke at det er hun som er borte og jeg er sammen med småtassene.

Jeg skal pakke med meg nesespray, jeg skal pakke med meg fisher mans friend, tyggis og jeg skal kjøpe med meg drikke til å ha inne i flyet. Sannsynligheten for at jeg må tviholde på alt i hop er vel og ganske stor, ut fra hva værmeldingen sier.

Ideelt sett skulle jeg og hatt noe for å roe nervene på i flyet i morgen, men det er ikke så mange gode alternativer - medisiner uaktuelt, øl liker jeg ikke og vin… når hendene mine er opptatt med å holde på fisherman, nesespray, tyggis og vann - ender jeg vel opp med vin over hele meg… så er altså ikke det heller noe alternativ…

Nei folkens,
Vi får snakkes her på bloggen i morgen kveld… håper jeg…


lørdag 8. mars 2014

Jeg tror barn så vel som voksne setter pris på den nytelsen lørdagen bringer med seg...

Klokka 0615 i dag tidlig kom ei lita hand smygende opp i ansiktet mitt, og samtidig med at jeg kjente lille handa legge seg over nese og munn hørte jeg "skal jeg til sara i dag?"

Endelig ble det lørdag -

Fri fra barnehagen, godteridag og i dag altså tid for sitt første besøk alene hos venninna si… ikke rart man må starte dagen klokka seks da…
… og ikke rart det blir tungt for små øyne og liten kropp når klokka har passert fire om ettermiddagen.

Lørdager du, de har noe eget over seg - selv uten venninnebesøk…

Når lørdagen kommer har man altså gått i fire dager og ventet på at lørdagen skulle komme, de resterende tre dagene siden forrige lørdag har man hatt dels vondt i magen og dels bare pratet om lørdagen som har vært - det begynner tidlig…

Nå har vi det igjen -
Vi bestemmer oss for å ha minst mulig godteri, ettersom vi ser lørdag etter lørdag at det blir vondt i magen og aldeles ikke er bra for små smurfer med godteri.
Det er likevel slik at når lørdagen endelig kommer er man så gira på at det er kosedag, man har så lyst på smakfullt godteri - og man har helt glemt hvor vondt det ble etter forrige lørdag.

Lørdag -
Jeg tror lørdagen er kommet for å bli jeg. Jeg tror barn så vel som voksne setter pris på den nytelsen lørdagen bringer med seg, så stor pris at man faktisk er villig til å betale med mageknip i etterkant.
Det er jo og slik da, at det er vi som voksne som må inn og begrense denne kosen for de små som ikke kan se sine begrensninger selv…
Det er ikke kjekt å se lillingen sin ha vondt i magen, det er heller ikke kjekt å ta fra lillingen den kosen man har en eneste gang i uken og da etter å ha ventet og lengtet etter den.

Nøkkelordet er vel måtehold her som i andre sammenhenger, det er om å gjøre å komme fram til et godt alternativ med litt kos og samtidig ha tanke for dagen der på…


fredag 7. mars 2014

nå har liketil kråkene begynt å ta seg en sigarett...

Verden er helt sprø -

Her i uken når jeg gikk fra parkeringen mot jobb, så jeg ei kråke som hoppet rundt på kaia.

Ikke nok med at kråka hoppet og spratt mens den slet med en tilsynelatende tom sigarettpakke, plutselig hadde den ikke lenger noe interesse for sigarettpakken - neida, nå har liketil kråkene begynt å ta seg en sigarett...i allefall deler av en sigarett…



torsdag 6. mars 2014

… å spise med ei tann som dingler etter ingenting i munnen er utfordrende.

32, det er snart 32 år siden jeg startet på skolen - da var jeg syv år, og på den tiden mistet jeg min første tann.
Jeg husker veldig godt mamma som sa "kom hit så jeg får se på den" for hver nye løse tann.

Det var noe rart med mamma og når hun skulle bare se på noe, hun så nemlig mer med fingrene enn med øynene i enkelte sammenhenger… noe jeg lærte meg blant annet ved første løse tann, og voktet meg vel for siden...

Aaaaaaooohhee… og irritable fnysinger - det der er ikke å se, det er å røske tak sa jeg.
Jaja, men den er jo helt løs og da må man kunne ta den ut svarte hun sånn cirka.

Gutten min er litt tidligere ute enn meg, han er akkurat blitt seks år, har fått to nye tenner nede i munnen sin og har de siste ukene smilt med ei tann i manko oppe - nå henger nabotanna i en veldig tynn tråd, og  det er om å gjøre å få den ut snarest så lillemann kan få spist litt… det er nemlig ikke overraskende at det å spise med ei tann som dingler etter ingenting i munnen er utfordrende.

Vi har sett på tannen over mange dager nå, vi har kjent på den, vi har rikket på den og vi har latt den få litt mer tid til å dingle.
Det er noe i meg som ikke vil presse fram tiden for å røske den ut, dette er noe lillemann skal få styre tenker jeg - ikke at jeg ser med fingrene og så brytes tanna ut, sånt gjorde man for 30 år siden…

Første tanna til lillingen min gikk i sverige, neste etterlyste han plutselig da vi kjørte bil "hvor er tanna mi??", tredje tann kom han plutselig ut med fra soverommet når han hadde lagt seg en kveld - utrolig hva man gjør for å ikke sove…

I dag har vi kjent på tanna igjen, den klamrer seg fast til ingenting - og det blør rikelig med friskt blod når det rikkes på den - men min lille skatt vil ikke ta den ut...
Han sitter standhaftig ved barne-tv "jeg blir aldri klar for å ta den ut…"

- vel, akkurat det gjenstår å se - men det trenger jeg ikke å si til han nå :-)


onsdag 5. mars 2014

det er viktig å skille på guttegreier og jentegreier om dagen...

Lilllemor hadde vondt i magen tidligere i dag, og vi tok oss en liten prat blant annet i forhold til hva som er lurt eller mindre lurt å spise med vondt i magen.

Det kan være lurt å spise noe som er lett for magen din, for eksempel sånne knekkebrød som bror liker.
Lillemor pleier å spise helt andre knekkebrød, og svarte veldig kjapt - nei eadni det går ikke, bror spiser gutteknekkebrød og jeg liker bare jenteknekkebrød…

Det er viktig å skille på guttegreier og jentegreier om dagen…


tirsdag 4. mars 2014

se meg dypt inn i øynene ba han meg om.

Jeg gikk inn til lillemann for å fortelle han en ting i sta.

Er det en god eller dårlig nyhet spurte han da jeg kom inn til han, hallo lillemann min - du er seks år, hva er dette med god eller dårlig nyhet tenkte jeg på da…

En god eller dårlig nyhet lillemann, hva tenker du er en dårlig nyhet spurte jeg?
Jeg tenker at du skal fortelle meg at jeg ikke kan besøke kompisen min i morgen, det er en dårlig nyhet. egentlig trodde jeg at du skulle fortelle meg en god nyhet, at jeg får komme på besøk.

Jeg fortalte lillemann at han får komme på besøk og labbet fram og la meg ned ved siden av, se meg dypt inn i øynene ba han meg om. Jeg kikket lillemann min dypt inn i øynene når han spurte videre, prater du sant nå eadni - er det helt sikkert?


søndag 2. mars 2014

det er faktisk deilig å være mer attraktiv enn mamma del lille stunden det varer...

Det er okey å være på reis fra tid til annen -

Jeg har kosa meg med det som er bedrevet i tigerstaden, og det har vært veldig kjekt å møte på venner og familie.
Snusingen på det minste lille tilskuddet i familien fikk meg til å kjenne litt ekstra på lysten til selv å fylle huset med småsmurfer… pittesmå babyer pleier å ha en sånn innvirkning på babylysten min … det er bra man kan styre sine lyster…

Den opplevelsen det er å komme hjem er ikke bare kjekk - den er langt forbi kjekk, den er ubeskrivelig deilig…

Jeg satt nærmest med nedtelling av minutter i lufta, veldig klar for å komme hjem til ungene og konemor - det er det absolutt beste ved å være på tur, å komme hjem igjen!!

Lillemor og konemor kom mot meg i ankomsthallen, og jeg bare kjente ilinger gjennom hele kroppen -
"eadni, jeg har savnet deg sånn".
Fantastisk, det er hva det er.

At lillemor strigråter like etterpå, mens hun forteller at hun har savnet meg så - det gjør noe med et mammahjerte :-)

Å stå i kjøkkenvinduet å se lillemann komme hjem en liten stund etterpå, gjorde dagen min fullkommen.
Deilige lille gutten min, hengende rundt halsen - det er faktisk veldig deilig å være mer attraktiv enn mamma den lille stunden det varer når man kommer hjem fra tur… for jeg må bare innrømme at jeg til vanlig står bak mamma når det kommer til popularitet hos lillemann…

Nå sitter jeg her da, i sofa med beina opp -
Avleggerne er sammen med meg, lillemor i stolen med sofia, zum-zum og mer til mens lillemann ligger på sofa en halv meter fra meg og koser seg…

Å være hjemme med familien min, då trivs jag allra best :-)




lørdag 1. mars 2014

jeg skal kose - kose - kose

Jeg pleier ikke være borte fra ungene, i den grad en av oss er på reis og en hjemme - er det oftest jeg som er hjemme…
… og det er jeg glad for …

Jeg kjenner at jeg nå, etter ikke å ha pratet med småsmurfene siden mandags kveld - fem dager - begynner å nå en betydelig abstinens…

I går pratet jeg med de på telefonen, og da med bilder og film - ååååh, for en fantastisk oppfinnelse!!!

Jeg gleder meg masse til å komme hjem til de, jeg skal kose - kose - kose :-)


Det er hensiktsmessig å vite hvor man har tenkt seg på tur,

Dersom vi skal på en dagstur kan denne være planlagt på forhånd, eller den kan komme spontant av typen  "nå drar vi på tur". En...