fredag 30. oktober 2015

er kjærligheten i hovedsak, eller i sin helhet faktisk, går fra en voksen person til en gjenstand eller sak... sært nok, men reelt.

Noen kjærlighetsforhold kommer og noen går, de fleste er gode mens mange er heller det motsatte, noen kjærlighetsforhold er ulykkelige, mange er lykkelige mens atter andre verken er varme eller kalde...
Noen kjærlighetsforhold skulle aldri ha forekommet, mens andre igjen skulle kommet lenge før...
Noen kjærlighetsforhold er veldig kortvarige, mens noen varer livet ut.

De fleste kjærlighetsforhold, i alle fall de sunne, strekker seg mellom to voksne personer. I tillegg finnes det kjærlighets forhold der kjærligheten i hovedsak, eller i sin helhet faktisk, går fra en voksen person til en gjenstand eller sak... sært nok, men reelt.

Hvor vil jeg så med alt dette vrøvlet om kjærlighetsforhold?

Jo-
Jeg husker min første forelskelse, min første kjærlighet og kan så absolutt også si noe om mitt livs kjærlighet - en kjærlighet som ikke på noen måter kan beskrives fullt ut, det er noe man bare kjenner til gjennom erfaring...
I tillegg har jeg en egen greie for biler må jeg vel si, om enn ikke akkurat kjærlighet... Jeg har en egen greie for smurfer og jeg har en egen greie for gode kaker...

Hva mer?
Jo det skal jeg si deg - jeg har om ikke et kjærlighetsforhold, så i alle fall noe som ligner - en sterk binding, følelse for og nærhet til min egen fagorganisasjon... hvor sprøtt er ikke det?

Hva mener jeg med det?
Det har for meg alltid vært en naturlig ting å være organisert, det har for meg alltid vært rett - vært noe jeg har sett på som ansvarsfullt og bra.

Jeg har vært organisert i NSF fra jeg var student, og blitt der på tross av vurdering om utmeldelse for årevis siden.
Etter hvert har jeg begynt å sette meg inn i organisasjonen - hvem er vi, hva er vi, hvorfor er vi, hva er poenget med å være medlem der, hvilke alternativer finnes osv...
Etter at jeg begynte å sette meg inn i organisasjonen har jeg begynt å engasjere meg; ble tillitsvalgt med full fart videre inn som hovedtillitsvalgt og har både lært å kjenne NSF enda dypere, fått et enda større fagfokus og jeg har lært masse om meg selv.

Nå da?
I forbindelse med flytting har det blitt ny jobb på meg, og jeg opplever altså for første gang på flere år at jeg er havnet inn i ei boble av usikkerhet, tilblandet noe frustrasjon og enda litt undring over organisasjonen min...

Har du noen gang opplevd at du er i et kjærlighetsforhold som tar slutt?
Om du har det, kan du da huske en fase der du gikk rundt og undret deg på ting som ikke stemte, på usikkerhet, på om du var på rett plass eller ikke..?
Har du noen gang tenkt disse tankene, samtidig som du kjenner at du ikke kan se for deg at du skulle være med noen andre heller?

Jeg er en enkel sjel, som liker og visualisere ting for meg selv - da blir det liksom litt enklere...
NSF har vært min organisasjon i årevis, jeg har et oppriktig hjerteforhold til NSF... På samme tid har jeg begynt å spørre meg selv hva jeg får ut av det der jeg er nå, jeg kjenner meg usikker og jeg tenker på hvilke alternativer jeg har... er jeg på rett sted eller ikke..?

Om jeg skal fortsette visualiseringen min litt her -
Fagforbundet organiserer sykepleiere de også, om enn ikke så mange... det samme gjør akademikerne, og lederne...
Likevel, jeg må erkjenne det at jeg kjenner litt på samme greien ved å se for meg et forhold mellom meg og eksempelvis fagforbundet som jeg ser for meg at jeg skulle være i et forhold med en mann - det er med gufs og hutte meg tu... ikke noe jeg kan forestille meg egentlig, uten at jeg skulle være i svime eller på annen måte utilregnelig når et slikt forhold ble igangsatt...

Altså-
Jeg kjenner at jeg pr. nå kommer litt til kort i organisasjonen som ligger mitt hjerte nærmest, samtidig kjenner jeg en sus av ubehag og får frysninger med tanken på å bryte opp dette forholdet som både har vart lenge og som jeg ikke kan se for meg at jeg skulle leve foruten...

Det er ganske rart, og fasinerende, hvordan vi er skrudd sammen med tanke på tilknytning, følelser, vaner osv...
... kanskje er vi rett og slett bare skrudd..??



Livet går nemlig videre

Sangen "det fine vi hadd sammen" fra DDE, spilte både sårt og vakkert i begravelsen til bror. Akkurat i dag er det sangen "...