torsdag 8. mars 2018

kjempeheldig, forelska og lykkelig.

Når man gifter seg har det vært en greie med å holde sammen i gode og onde dager, ganske så grusom greie å si spør du meg.
Å holde sammen i gode og mindre gode dager der i mot er mer innafor hva som er korrekt i alle fall. Uansett lykke og uansett tålmodighet og kjærlighet, alle har gode og alle har mindre gode dager sammen.

Vi har hatt hopesvis av gode dager til nå, jeg og konemor - noe jeg og helt sikkert konemor også er veldig takknemlig for.
Vi har også opplevd de dagene som av forskjellige årsaker er mindre gode - sykdom, utfordringer, uenigheter osv. Likevel, gleden over å være ett og å være en familie er så mye større.
Jeg (og for hårpentligvis hun jeg skryter i været) nyter gleden over å ha hverandre, gleden over å kunne være seg selv sammen med en annen, gleden over å ha en å dele det aller meste med av både godt og mindre godt, gleden av å ha en å få trøst hos og en å trøste, å ha en å elske til smerten tar en og en å bli elsket av.
Liketil kjenner jeg (her skal jeg være forsiktig med å dra konemor inn i min opplevelse) gleden ved å ha noen å savne, når denne av en eller annen grunn ikke er hjemme på noen dager. (her trenger jeg ikke være forsiktig, vi snakker selvfølgelig om samme tøtta).

Konemor er helt klart den snilleste personen jeg vet om, hun er den deiligste, varmeste, teiteste, mest irriterende, helt klart den mest sexy og godeste personen jeg vet om.
Barna våre har den beste mammaen man kan tenke seg i konemor, jeg har den beste kjæresten, elskeren og vennen i henne.

Et par dager ut i mars måned i fjor spurte jeg konemor om vi giftet oss 6 eller 7 mars... det pleier å være jeg som husker datoer for det aller meste, men tydeligvis ikke dagen vi giftet oss...
Konemor så rart på meg, smilte det fineste smilet jeg vet om og lo før hun svarte meg -
"ingen av dagene vennen min, vi giftet oss 8 mars - husker du ikke det var dagen før sånn og så..?"

Joda skatten, når du sier det så husker jeg det selvfølgelig...
Vi gifta oss mens konemor var midt inne i ammetåka, fersk og god - der forutsetningene for å få hele partnerskapet annulert egentlig skulle vært fullt til stede, noe hun for øvrig har påpekt i årene etter vi giftet oss.
At det der i mot skulle være meg, dronningen av å huske merkedager; dager man møttes, datet, ble sammen osv. som skulle glemme av denne viktige dagen - det kom overraskende på meg, men desto mer hjertelig på konemor.

Vi gifta oss på selveste kvinnedagen du, klarte jeg å stavre ut av meg da konemor korrigerte meg i fjor...
Jeg liker å flagge for dager som er verdt å markere, for eksempel bryllupsdager - i våre dager er det som vi vet av statistikker slik at man godt kan feire hver bryllupsdag med både glede og god grunn.
Men flagge på kvinnedagen, det har jeg da ikke bedrevet tidligere - heller ikke båret på planer om å bedrive framover... Jeg har rett vært grepet av skrekk med tanke på at alle rundt meg uansett hvor jeg måtte bo resten av mitt liv - vil se flagget mitt i forbindelse med kvinnedagen.


På jobb har man landet på glede framfor sorg når det kommer til heising av flagg, jeg har for egen del kommet fram til kjærlighet over skrekk for å bli sett på som en ytterlig gående feminist...
I dag har flagget flapret fra verandaen, lillemann var stolt kar da han hadde hengt det opp for mammaene sine -
10 år feirer vi. 10 år med glede, mer glede, mindre glede, sorg, vennskap, krangel, latter, moro, kos og lykke.

Jeg tør påstå at konemor mi som i dag tidlig ba meg om ikke å dele noen tanker eller bilder før hun var ferdig på jobb (og i den forbindelse spurte om jeg var interessert i ti nye år), er det beste som har hendt meg i to sko.., eller som hun sier selv en gang i blant "jeg tror jeg er det beste som har hendt deg vennen min" (noen ganger tror jeg faktisk at hun mener det). Jeg er kjempeheldig, forelska og lykkelig.

Livet er herlig.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Er det ikke da en pussig ordning, at en gruppe mennesker i et øyeblikk av tid skal gjøre noe av det mest naturlige gjennom historien om til et spørsmål om religion og tro?

Vi mennesker har noen behov som om vi liker det eller ikke bare må dekkes. Behovene er delt inn i fysiske behov, psykiske behov og åndelige ...