fredag 11. mai 2018

Ikke overraskende banner og bærer folk seg

Man kan jo lure på hva, eller hvem, det er som er drivkraften bak det ene vedtaket rarere enn det andre fra ikke bare de blå i regjering - men også det som en gang var et arbeiderparti for arbeiderne.
Forsvarets uttalelser og synspunkter, som man jo skulle tro kom fra de som er de fremste ekspertene på feltet forsvar blir feid til side.

https://www.senterpartiet.no/aktuelt/senterpartiet-advarer-a-legge-ned-andoya-flystasjon-er-et-historisk-feilgrep-av-regjeringen-og-arbeiderpartiet


Vel, det mangler ikke på historie når det kommer til å høre eller ikke høre på fagfolk, på profesjonene, på de som kjenner til hvor skoen trykker innenfor det gitte fagområde
- Forsvaret, helsevesenet, barnehager, politi og for så vidt også skoler - det er liten tradisjon for å lytte til de som kjenner utfordringer og behov... dessverre.

Nå er det Andøya flystasjon, vi har samtidig den bedrøvelige luftamulansetjenesten som herjer lenger nord, sykepleiermangelen, mangel på helsesøstre, mangel på jordmødre, mangel på førskolelærere...
Man har kommet et lite stykke på vei i skolen når det kommer til lærertetthet, men man er ikke i mål der heller ennå dessverre. Vi har i tillegg fiskere sine advarsler og bønner i forhold til fiskekvoter som ryker utenlands i store mengder, og bøndene sine argumenter, råd og advarsler med tanke på norsk matjord og norsk mat - her snakker vi kvalitetsmat.

For meg er det slik at om noen vender meg ryggen så skal det jammen litt til for at jeg skal stole på vedkommende igjen, jeg velger meg gjerne andre venner eller tilhørigheter.
Jeg lar meg derfor forundre over hvordan folk i distriktene kan oppleve å miste lensmannskontor, miste jordmor, miste livsviktig pasienttransport, miste skoler, miste sykehjem, miste arbeidsplasser og levebrød - Ikke overraskende banner og bærer folk seg i fortvilelse over tap av tjenester og likevel dere, likevel hegnes det om det som ligger bak tapet.

 Det er jeg ferdig med dere-
Jeg er ferdig med å gi min støtte til de som i praksis bygger ned distriktene ved å fjerne det som gir muligheter til å bli værende - både arbeidsplasser og trygghet i form av utrykningsetater.
Jeg er ferdig med å gi min støtte til de som selger ut natur-ressursene våre litt etter litt til utlandet.
Jeg er ferdig med å gi min støtte til de som fremmer velstand for en liten gruppe framfor fellesskapet.
Jeg er ferdig med å gi min støtte til de som setter Europas lover, ve og vel framfor nasjonale lover, ve og vel.
Jeg er også ferdig med å gi min støtte til de som ikke kan se at vi bokstavlig talt må satse på noe av det beste hos oss selv - på landejorda, på jordbruket, på fin frukt og grønt i verdensklasse, på korn i verdensklasse og på kjøtt og fjærkre i verdensklasse.



torsdag 10. mai 2018

Sp som distriktets parti stiller spørsmål

«...Man har satt på spill det aller viktigste – pilotene og den spesialkompetansen de besitter, pluss at man i anbudet med viten og vilje prioriterte ned kvalitet til fordel for pris...»

Kjersti Toppe i Sp sier det, og det er det som er realiteten - uansett hvor mye helseministeren fra H påstår noe annet.

Om man har fulgt saken og kjenner til utfordringene med pasienttransport til og fra sykehus i de aktuelle områdene, er det ikke bare pinlig å se håndteringen til helseministeren, det er også skremmende å se både håndteringen og ansvarsfraskrivelsen.

 For du som leser dette, du har kan hende ambulansetjeneste like rundt hjørnet- men tenk deg om livet ditt - eller en av dine nærmeste - var avhengig av nettopp ambulanseflyet, hadde du da funnet det skremmende?
Sp finner dette som enda et eksempel på at man ikke tar folk som bor i distriktene på alvor.

Når man vokser opp med fem mil (!) til nærmeste ambulanse, eller minimum en halv time i ventetid ved alvorlig sykdom, på sommeren, da er man vant til det noen her sør vil si er innenfor det ekstreme.
Når man er avhengig av ambulansefly med kompetent personal både på helsesiden og pilotsiden, for å komme fort nok fra det man her i sør gjerne kaller legevakt og videre til sykehus- da er det kanskje ikke vanskelig å forstå frustrasjonen og fortvilelsen blant folk.

Det står om liv for hjertepasienter alt før man ringer førstelinjen, da har man alt ringt søster Aslaug eller hvem som måtte inneha noe helsekunnskap helt lokalt- samtidig som man allerede for lenge  har tenkt at situasjonen nok bedrer seg.
Når man så er ombord i ambulansen er det gjerne alt kritisk- dyktige fagfolk og leger i utrykning med ambulansen stabiliserer og holder liv i en- til personalet i amabulanseflyet tar over på vei mot der den endelige hjelpen skal skje...

Noen ganger raper mennesket i distriktet for tiden, personer dør i ventetiden på ambulanse. Til selv å ha erfaring med å miste en far tyve minutter før ambulansen rakk fram, vet jeg hvor vondt det er.
Men du-
Stort sett kommer hjelpen i tide- det kjøres som om man var i vill flukt, nødvendig fantasi og dyktige, utholdende  fagfolk står han av i vinterstormer der også luftens hjelpere kommer til kort.

Når man så velger i anbudets navn, å bytte selskap med påfølgende tap av kompetente piloter, tap av kompetente helsefolk som gir et storslagent utslag på kvalitet- og samtidig sparer omlag 40 millioner kroner, da må det være lov å si at man setter økonomi framfor kvalitet i tjenesten.

Det er på sin plass at Sp  som distriktenes parti stiller spørsmål og krever svar.
Det er også på sin plass at ministeren fra H får kjørt seg i denne saken, og det må kunne forventes at man i en posisjon som minister klarer å se sitt eget ansvar i en så stor og alvorlig, ja livsviktig sak.


https://sykepleien.no/2018/05/hoie-forsvarer-handteringen-av-luftambulansesaken

Skal man leve trenger man folk

 Hei dere. Tidlig morgen i smurfeland. Mens konemor, Jonathan og muligens hele Fuglevik og smedhusåsen sover, sitter jeg i sofa fremfor ovne...