Jeg har gått noen runder med meg selv før jeg nå velger å legge om bloggen min fra generell deling fra hverdagslivet her i smurfeland, til mer å handle om hvordan det er å leve med kronisk og sjelden sykdom og alt det innebærer av symptomer, hensyn, begrensninger, tap, gleder, tilpasninger, mestring osv.
Å dreie innholdet i bloggen min dit jeg nå gjør vil umiddelbart legge et annet fokus på både bloggen og meg, et fokus som ikke uten videre er utelukkende positivt og i alle fall ikke lett for undertegnede.
Bakgrunnen for at jeg har valgt å dele som jeg nå gjør, er todelt;
1. Det er ikke veldig mange blogger jeg har kommet over, om i det hele tatt noen, med fokus ligger innenfor der jeg har lagt meg.
2. Denne sykdommen har så vanvittig mye rart for seg - direkte og inndirekte. Hvordan sykdommen påvirker meg enten direkte eller inndirekte, avhenger i stor grad av meg selv, noe som er selve nøkkelen til det å ikke bare eksistere - men fungere og leve med den.
Ved å dele fra hverdagen min håper jeg på å treffe personer som lever med kronisk sykdom om enn den er arvelig eller ikke, synlig eller ikke, smertefull eller ikke, gir funksjonsnedsettelse eller ikke. Det å leve med kronisk sykdom uansett type, har noen fellestrekk - kan hende vil noen kunne kjenne seg igjen i det jeg skriver. Jeg håper også på å treffe personer som lever med en med kronisk sykdom, det er nemlig ikke noe som bare går av seg selv - det krever sin mann eller kvinne skal jeg si deg, vi kan nemlig være et herk å dele hverdag med.
Jeg håper til sist på å treffe deg som ikke har en kronisk sykdom eller lever tett sammen med en som har det, kan hende kjenner du - eller kjenner ikke - noen som har en kronisk sykdom. Uansett om du kjenner eller ikke kjenner en som er kronisk syk, så vil du fra tid til annen råke på oss enten når du er å handler, går tur i marka, på jobben, på trening med barnet ditt, når du leverer eller henter barn på skole eller barnehage osv - vi er egentlig overalt, man ser det nødvendigvis bare ikke.
Om innholdet i bloggen i det hele tatt vil treffe noen, og hvordan, er for meg helt uvisst. Det jeg er sikker på er at av personer som leser bloggen min vil man ha delte meninger om innholdet - Noen vil trolig finne det kjekt at man deler og synliggjør, mens andre vil finne det unødvendig.
Du som har tatt deg tid til å lese dette er uansett velkommen til å følge meg videre.
