søndag 27. mars 2016

Dagen i dag symboliserer nye starter og den symboliserer nytt liv.

I dag er selveste påskedagen, og det er på tide å ønske god påske om man ikke har gjort det tidligere.

Påsken feires forskjellig fra gruppe til gruppe av mennesker, og noen feirer ikke påske i det hele tatt. De fleste rundt oss har påskeferie og nyter godt av fridager med kan hende hytte, fjell, hav, reiser, familiesamlinger eller hva dette være.
Noen må faktisk jobbe for å holde velferdsnorge i gang.

Det er med påsken som med jula- om man har et bevisst forhold til høytiden eller ikke, vi er blitt et folk som gjerne vil skumme fløten der det er mulig, som gjerne vil ha alle fordeler som er mulig å innhente, som ikke trør til sides for noen så fremt det ikke bringer med seg en fordel også for oss selv.

Vi er blitt et folk som kjenner mindre og mindre til høytidene våre, det vi kjenner til dere mot er hva disse gir oss her og nå, helt konkret. Vi kjenner til hvilke rettigheter vi har til fritid, til ekstra i lønningsposen, til åpningstider både i eget land og nabolandene og til de påsketilbud som gjelder.

Om noen spør hvorfor vi feirer påske blir mange av oss  svarskyldig, og om noen spør konkret om enkeltdagene i påsken er det mange som ikke aner verken hva man snakker om eller kan se noe hensikt i hvorfor man skal ha kjennskap til dette.

For noen av oss er høytidene enda høytider, de er viktige markeringer, de forteller om historisk viktige hendelser og de er hellige.

Vi har etterhvert blitt så gjestfrie, så mottakelige, så antirasistisk og så likestilt i samfunnet vårt - at vi mer enn godvillig kaster bort vår egen religion for å tilpasse oss alle de mennesker som har besøkt eller søkt tilflukt i landet vårt.
Det er ikke bare trist synes jeg, det er skremmende å se hvor tilretteleggende vi på ene siden er blitt, samtidig som vi har blitt mer og mer selvutslettende på den andre siden.

Jeg har stor respekt for at det finnes mennesker som tror annerledes enn meg, de har rett til det og det må gjerne legges tilrette for det.

Det som skremmer meg er en heller aggressiv framtoning, fanatisme i uansett religion, nedlatende og respektløs holdning til personer og grupper som tror og mener annerledes...
Det som skremmer meg er en lite hensiktsmessig og heller lite taktisk underkastelse hva tro og religion angår.
Det som skremmer meg er at vi er blitt så redd for å trå andre på beina hva tro angår, at vi har lagt oss selv langflat i sanda.

Men-
Akkurat nå er det høytid, det er påske og det er 1 påskedag.
Dagen i dag er selve påsken, det er dagen hele min tro bygger på - det er dagen for oppstandelsen.
Dagen i dag symboliserer nye starter og den symboliserer nytt liv.
Det er tid for å ønske god påske 🐣





fredag 25. mars 2016

Det tegner til en superfin dag ved leiren

Vi våkner og står opp stadig tidligere denne påsken - reisedagen vekket vi ungene klokka halv seks, det har man ikke behøvd å gjøre siden...
05.45 - 05.30 - 05.00 - 04.45, trodde aldri jeg Skullestad det- men det er trolig bra for psyken til eadni at klokka skal stilles farmen time om et par dager...

Om man legger småsmurfene til vanlig tid, senere eller tidligere har ikke noe betydning - jeg har visstdet alltid, tante barføtt erfart det i påsken... "Jeg tror ikke det har noe for seg å ha de lenger oppe, Om vi legger de senere våkner de nesten enda tidligere..."
Det er nettopp det som skjer, det blir enda kortere nettmedier senere leggetid - OG ikke minst enda mindre voksentid...

Så hva skjer?
Jo det skal du høre-
Ungene følger rutinen sin, stell fra klokka seks og i seng til klokka syv. Eadni på sin side har voksentid sammen med tante og gjerne onkel lille om han er innom, fra klokka syv til kan hende halv ni- da stomper vi... Vi skal tross alt opp til ca kl 5...

I dag var småsmurfene i farta allerede før fem. Været er nydelig ute, og vi gleder oss til å få på utetøyet- bål, lek og kos... Jeg kan for egen del være ute hele dagen, og det er også hva vi har gjort disse dagene - vi har vært ute hele dagene :-)

Snømåking, snøscooterkjøring, lek, bål, pølser, finsk kjøtt på bål, fruktsmoothie, kaffe...
Eadni, kan vi bare være hjemme og ute, og kan vi la være å kjøre bil..?
Lillemann er redd han mister utetid til fordel for å sitte i bil på tur... Det skjedde tross alt deler av en dag...
I dag skal vi til snilleste onkel Victor - ake, ha bål og utemat. Siden skal vi hjem og roe ned før avleggerne skal stelles, hvem vet hva dagen vil bringe- Været er upåklagelig, helt nydelig - så det tegner til en superfin dag ved leiren.


torsdag 24. mars 2016

han viste seg å være som resten av menneskeheten, dødelig

Da jegvar liten, i allefall litt mindre enn jeg er nå - hadde vi en kjekk nabo som het Ole.
Ole var en gammel mann, han var 80 år+ og bodde rett på siden av oss i et gulthus fra 1949, sammen med sønnen sin.
Om ikke jeg var liten,så var min lillebror liten - og om han var en liten gutt, var han dog både lur, oppfinnsom og praktisk.
Hva gjør man i mangel på en bestefar for eksempel? Jo, man spør gamle naboen om det er greit at han kan være bestefar. Hva gjør man når man ikke har is hjemme? jo man går til bestefar og hører om han har is. Hva gjør man om bestefar ikke har is? Jo, man spør om han kan sparke til butikken å kjøpe is... Og det kan man selvfølgelig, man er tross alt bare 80+ og det er tross alt bare to og en halv km til butikken+returen...

Vi var mange personer under ett tak hjemme da vi vokst til- to voksne, fire tenåringer og to barn. Med ett bad/ dusj, ett toalett og mange som sto både i kø og som brukte varmt vann fra samme tank- lånte vi tidvis dusjen til Ole.
Detvar alltid kjekt å låne dusj hos Ole - når vi var nede i dusjen ordnet han oppe, og når vi kom opp hadde han ofte klart enten varm grøt eller hjembakte julebrød og kakao.
Ole var en flott fyr, vi er heldige som har fått lov å bo nær ved og ha gleden av å omgås denne snille, gode mannen.

Ettervern som årene har gått har vi blitt voksne- jeg har flyttet langt bort, man har fått egne hjem og familier osv, Ole har- naturlig nok dødd etterhvert, ettersom han viste seg å være som resten av menneskeheten- dødelig.

Min søster har etter en del år nå, kjøpt huset til Ole - og nå i påsken er jeg heldig å være her på påskeferie...
Vet du, det er veldig hyggelig. Det er hyggelig å være i hjembygda mi, noe som er ti år siden sist. Det er hyggelig å møte på både slekt, familie og bekjente- og det er hyggelig å være tilbake i huset til Ole.

Vi har kommet inn i huset og luktet Ole isveggene. Vi har kjørt snøscooter på jordene til min søster, de samme jordene vi kjørte scooter på da vi var betydelig yngre. Vi har pusket og styrt med ungene på utsiden, hatt bål og i bakgrunnen av bålplassen beskuet huset vi bodde i mens lillebror var liten. Vi  har vært innom fjøsen og sett stedene Ole drev med snekring. Vi har vært nede i dusjen, ungene har seilt pådusjegulvet som vi gjorde da vi var yngre og vi har spist julebrød når vi har kommet opp nydusjet.

Det er litt som å reise i tid dette besøket. Ungene har fått høre om Ole, om onkel lille, om dusjestunder og langt mer.
Jeg har fått minnes de gode stundene med en god mann. Vi har fått koset oss utenfor, både jeg og ungene. Det er herlig å se ungene leke og drive på, og det er herlig å selv være ute sammen med pjokkene...
... Det eneste vi mangler nå er mamma, hun finner vi om noen få dager - i mellomtiden skal vi nyte vinter, snø, scooter, bål, slekt... Rett og slett alt og ingenting.

God påske folkens!

lørdag 12. mars 2016

Husmorens prosedyrehåndbok, vask av tøy

Husmorens prosedyrehåndbok, vask av tøy:

Ta deg en kikk på badet eller der du har skittentøyet ditt, snus litt - noe skittentøy lukter nemlig og du vil ikke glemme å vaske dette (eller misse det som har gjemt seg under en stol, krakk, hylle eller hva det måtte være).
Sorter skittentøyet etter farger og hvilken temperatur det er anbefalt vasket på, kast dungene enkeltvis inn i maskinen og sett på anbefalt program.

De aller fleste i dag har en vaskemaskin, selv om det ennå finnes et fåtall som enten vasker tøyet sitt selv på vaskeri, eller som leverer det fra seg på vaskeri - den siste gruppen leverer i praksis tøyet sitt hjem til mor for vask...

Jeg husker da jeg vokste opp, vi hadde vaskemaskin - en helt allminnelig vaskemaskin, tung som fjell. Mamma sørget likevel for at vi fikk høre om tiden hun vokste opp uten vaskemaskin, ei tid man enten gnukket og gned tøyet i baljer eller man rett og slett satt ved elva.

Min bestemor hadde også en vaskemaskin da vi var små husker jeg, med toppåpning.
Hun brukte den til tøyvask fra tid til annen - hennes generasjon vasket ikke tøyet like ofte og iherdig som vi gjør ser du. Min bestemor brukte også vaskemaskinen til noe helt annet, du gjetter aldri til hva - men det skal jeg fortelle deg...
Hun brukte den til blomsterbord.., hun hadde nemlig rundt om 390 planter som skulle ha plass rundt om i huset - det er en annen fortelling.

Klækoker, har du hørt om det noen gang?
Min mamma hadde en enormt stor kasserolle som gikk for navnet klækokeren, det var fordi hun fra tid til annen pleide å koke klær i den.
Jeg kan huske klækokeren sto på komfyren da vi bodde i gammelhuset, trolig med tøybleier på kok. Jeg kan også huske klækokeren stå på komfyren i nyhuset, spesielt en gang mamma og Wivian skulle farge noe tøystoff.

Etter mange kokninger, rensinger, kokinger og ikke minst etter at tiden med klækok for lengst var forbi kan jeg huske klækokeren på komfyren igjen - da med margebein på kok... Store og saftige margebein fra rein, puttet stående oppi klækokeren - kokt passe tid og snudd på hodet for å koke andre siden av de samme margebeina.

Jeg har i mitt voksne liv alltid hatt en vaskemaskin, det har vært den største selvfølge - og det har vært noe av det første man har fått i hus når man har flyttet inn. Vaskemaskinene i våre dager blir bare større og større, tar stadig fler kilo tøy, er brukervennlige og mer miljøvennlige enn de aller første... Heller ikke holder de nye maskinene like lenge som de gamle.

Konemor og jeg er på vaskemaskin nummer tre sammen, andre etter at barna kom til - og denne gangen betydelig kraftigere enn ved forrige kjøp, og nå skal du høre - nå har vi altså gått til innkjøp av tørketrommel.

Vaskemaskin er en ting, det har du med største sannsynlighet i hus, men -
Har du en tørketrommel i hus???
Det har vi, vi hatt den i hus i noen få uker nå.

To barn i beste barneskolealder, konemor og meg - det er vi fire som bor under samme tak. Da barna var babyer og barnehagebarn fikk vi noen ganger høre at vi skulle ha kjøpt oss en tørketrommel, det går ikke an å ha små barn i hus uten tørketrommel sa folk.
Jo sa vi, det går an - og vi har drøyet...

Vi har drøyet både fordi man da kan se at det går an å leve uten tørketrommel med småbarn, men mest fordi vi ikke har hatt rom for noen trommel...
Plass til trommel har vi nå, og nå har vi altså også en trommel - det har bringt med seg noen endringer på vaskefronten og tørkefronten...

Inntil tørketrommelen kom i hus for ca en måneds tid siden har vi vasket tøy, hengt opp tøy, tatt ned / brettet sammen tøy og lagt tøy i skapet - om og om og om igjen.
Inni mellom når vi har vasket tøy har vi ventet med å vaske mer tøy, fordi vi ikke har hatt tørkekapasitet - enten fordi vi ikke har hatt ledig tørkestativ, eller ledig plass å sette tørkestativet.

Plass til å tørke er ikke lenger et aktuelt tema, og det har bragt med seg noen konsekvenser...

Konemor har alltid vært flink på å få tøy inn i maskinen, vaske og få det opp på stativet. Ta ned tøyet fra stativet, brette og få det i skap har ikke vært en like sterk side - av den grunn har det blitt et naturlig gode med at det tidvis går i stopp med kapasitet på tørk - det ga meg anledning til å brette tøyet samtidig som jeg tok det ned av stativene og videre rett i skap.

Tam-ta-ra-taaaa....!!!

Så kom tørketrommelen, og hva skjedde da?
Jo det skal jeg si deg;
Vi har like stor produksjon av skittentøy nå som tidligere og konemor er en enda større racer på å få tøyet i maskinen til vask, nå er hun i tillegg en racer på å få tøyet fra vaskemaskinen og over i tørketrommelen...
Det er vel ingen overraskelse at det tøyet som kommer inn i trommelen og kommer ut derfra - tørt og deilig... hvor blir det av da tror du???
Joda, da havner det i loftstua...
Sofa oppe synes tidvis ikke, fordi den er dekket med håndklær, undertøy, bukser, skjorter, sengetøy, sokker, ulltøy, yttertøy og hva den ikke er dekket av...

Jada konemor, du har vært kjempeflink i dag - du har fått unna masse vask...
Joda, jeg synes du har vært flink - det er blitt kjempefint inne på badet nå...
Jada, jeg vet at jeg ikke trenger å ta sammen alt tøyet på en gang...

Det er så deilig med tørketrommel, om du ikke har fått med deg det - alt går så kjapt og så enkelt med vasken...
... Det er bare siste del av vasken, min del, som tar tid etter at trommelen har kommet i hus - når man skal brette sammen stabel på stabel med vasket og tørt tøy.

Har du ikke en tørketrommel skal du vurdere å gå til innkjøp av en - det gjør faktisk en forskjell...
Samtidig gjør du veldig klokt i å foreta en konsekvensutredning i forkant, kan lønne seg om man i det minste er forberedt på hva som kan skje når man først har fått saken i hus...






lørdag 5. mars 2016

det er for meg den aller største lykke!!

Skal jeg fortelle deg om et av livets største gleder?

At konemor er på reis er ikke noe stor lykke i seg selv, men når hun først har dratt på reis er det veldig dumt å sitte med hakaslepp og hengleppa - da finner man de gode sidene ved å være alene med barna, og de utnytter man :-)

Så tilbake til et av livets største gleder.
Når konemor drar på reis, om det er med lengre mellomrom eller tettere, om det er for ei overnatting eller flere - når hun først drar, får ungene lov til å sove i storsenga hver sine netter.

Aller først går ungene raskere til ro når vi er alene, de kjenner nemlig på goden ved å sove i storsenga - det er stas.
I går natt hadde jeg lillemor sammen med meg -
Før jeg legger meg går jeg alltid inn til ungene, susse på de og visker de i øret at jeg elsker de. Den opplevelsen når man bøyer seg over og legger kinnet inntil det myke og deilige barnekinnet, rører akkurat nok på hodet til å kjenne hvor deilig myk de er og hvor deilig de snuser - før jeg visker et stille og hjertelig "jeg elsker deg lille gutten min, du er min yndlingsmann - snille, gode gutten til eadni"
Det røres på hodet, samtidig som det smattes og pustes ekstra fra den store, lille skatten min. Jeg stryker han alltid varsomt og kjært over det rufsete hodet hans før jeg forlater rommet.

Når jeg så kommer inn i storsenga og legger meg, bøyer jeg meg forsiktig bort til lillesmurfen som ligger stolt på mamma sin plass.
Jeg gjør samme prosedyren inne hos henne, kjenner det deilige lille fregnekinnet hennes, løfter opp den mørke og tette panneluggen hennes før jeg susser henne i panna og en gang på kinnet mens jeg sier "jeg elsker deg lille jenta mi, du er ei snill og god lita jente, gode lille jenta vår..."
Det røres på hodet også her, men litt mer forsiktig. Noen ganger visker hun tilbake at hun er glad i meg, andre ganger gir hun mer signaler på at hun vil sove videre...

Lykke-
Dette er for meg stor lykke, og vet du hva som gjør denne lykken enda større - enda mer fullkommen?
Det skal jeg fortelle deg, det er når vi får morninger som i dag når vi har fri...
Jeg våkna da klokka så vidt var passert syv i dag, rørte litt forsiktig på meg og kjente på hvor deilig det var bare å hvile.
Plutselig kjenner jeg at en liten tass begynner å røre på seg bak ryggen min, før jeg hører et forsiktig og muntert "god morgen eadni..."
Det var lillemann min som våkna. Vi ble liggende å småprate, mens han kom krypende med dyna si så nærme at han fikk lagt seg kinn mot kinn i praten.
Etter hvert vi lå og snakket om hist og pist kunne vi høre lillemor komme tassende, hun hørte prat og trodde mamma var kommet hjem fra reis... LITT nedtur når mamma ikke var kommet hjem, men glad og smilende for å komme inn i storsenga.

Å ligge slik om morningen, med uthvilte småsmurfer, småprate om hvordan det var når de var kommet til verden, lillemor elsker å spørre om det - og enda mer når vi svarer.
Vi lå slik en stund - spørsmål, svar, prat, latter og kos...
Lillemann liker å høre om hvordan han knør om natta, hvordan han krøller seg hit og dit - og alltid har gjort det. Han elsker å høre om føttene sine som sparker hit og dit, fletter seg inn i beina våre, om hvordan han smatter og lager koselyder osv. Når han i tillegg får høre at det er litt av sjarmen med å ha små barn, sjarmen ved at de ligger i storsenga - at det blir knotete, at de knør og er barn - da blir han enda gladere.

Å ligge slik om morningen, det er for meg den aller største lykke!!

fredag 4. mars 2016

Har du noen gang hatt en opplevelse av at hjertet ditt skal revne

I dag vil jeg dele med deg noen tanker jeg har gjort meg om opplevelser og følelser vi fra tid til annen kan stå overfor, tanker om å elske kan hende - eller tanker om kjærlighet slik den slår ut på oss.

Har du noen gang hatt en opplevelse av å kjenne kroppen stå så i spenn at den skriker fra innsiden?
Har du noen gang hatt det sånn at det kjennes ut som om alt er i ferd med å revne rundt deg, gå i stykker, smuldre opp..?

Har du noen gang hatt en opplevelse av at hjertet ditt skal revne - i glede, i sorg, i redsel, i sårbarhet..?

Opplevelsene overfor er noe vi dessverre både kan og trolig også vil kjenne på en gang eller flere i løpet av livet, avhengig av hvor lenge vi lever.

Disse opplevelsene kan komme som følge av forskjellige ting;
Angst, redsel, sykdom, død, mangel på kunnskap, kjærlighet, mangel på kjærlighet osv. osv.

Hva som ligger bak er så som så, hva det gjør med en er mye det samme - man sitter med en opplevelse av ikke å få puste, man kjenner en redsel så stor at man bare kan forstå dersom man har kjent den samme redselen selv, eller man kjenner en lykke så stor at man er i ferd med å sprekke... alt er veldig intenst mens det står på.

Har du noen gang tenkt over hvor sårbare vi mennesker egentlig er?
Har du tenkt over hvor lite, eller mye, som skal til for å felle oss... i alle fall sette oss ut av spill?

Hva er det som setter deg ut av spill for eksempel -
Å stå overfor en utfordring du ikke har vært bort i før?
Å stå overfor sykdom hos deg selv eller et familiemedlem?
Å stå overfor en ny begynnelse, eller sagt på en annen måte at du har opplevd en betydelig endring i livet ditt?

Hva er det som gjør deg sårbar?

Jeg har brukt litt tid på dette opp gjennom årene, jeg har lært masse både om meg selv og om mennesker - både de jeg omgir meg med til daglig og andre.

Jeg vet hva det er som gjør meg sårbar.
For eksempel har jeg blitt veldig sårbar etter at jeg fikk min egen lille smurfefamilie.
Jeg vet at min største sårbarhet ligger i nettopp mine aller nærmeste, mye kan jeg stå i og håndtere - dersom noe eller noen skulle ramme eller antyde ett eller annet med familien min ville det ramme meg på en måte som ingenting annet er i stand til.

Jeg er en fredelig, omtenksom, snill vil jeg påstå, godhjertet, rettferdig, stabil person. Jeg er empatisk og jeg er tilgivende, jeg er bestemt og jeg er feig, jeg er betenkt og jeg er mistenksom, jeg er klar og orientert, og jeg kan være usikker og utydelig - jeg kan i situasjoner også være det man kaller for ikke orientert.

Som jeg sa litt lenger opp kan jeg gå gjennom mye og jeg kan akseptere mye. Om noe likevel skulle gå utover barna mine eller konemor mi, vil jeg sette skapet på den plassen jeg mener det hører hjemme.
Heller ikke for egen del ville jeg akseptere hva som helst så lenge det i neste sving ville berøre mine nærmeste - sånn er det nemlig når man er kommet til et sted der man elsker noen andre mer enn man elsker seg selv, noen kaller det å være mamma og det er å ha funnet sitt livs kjærlighet.

Når det kommer til familien vår er vi ikke spesielt til forskjell fra dyrene, har du tenkt på det?
Jeg er overbevist om at i alle fall de fleste som leser dette innlegget, kunne gå gjennom hva som helst for å beskytte barna sine - noen flere enn meg ville også gjort det for den personen som gjør hjertet sitt helt.

Jeg anser meg selv som verdens heldigste med akkurat min lille smurfegjeng.

Sårbar aldri så mye, jeg er ubeskrivelig takknemlig og lykkelig for at jeg har akkurat min lille trio.
Ingen sårbarhet i verden, ingen hendelse, ingen personer - ingenting kunne få meg til å tenke annerledes eller føle annerledes.





Er det ikke da en pussig ordning, at en gruppe mennesker i et øyeblikk av tid skal gjøre noe av det mest naturlige gjennom historien om til et spørsmål om religion og tro?

Vi mennesker har noen behov som om vi liker det eller ikke bare må dekkes. Behovene er delt inn i fysiske behov, psykiske behov og åndelige ...