fredag 22. desember 2017

Jeg labbet inn på badet i går for å finne fram badevekta vår


I dag vil jeg trekke fram en av husets og familien solfjells minst brukte gjenstander, badevekten.

Jeg labbet inn på badet i går for å finne fram badevekta vår. Jeg tok den ikke fram for å plassere føtter midt oppå den og med det se de sorte tallene komme blinkende fram i displayet og dermed også gjøre meg selv kjent med hvor mye denne familiekjære, forkjølede og lykkelige kroppen veier - neida.

Jeg fant fram badevekten slik at jeg kunne tørke støv av den, vet ikke om du klarer å se det på bildet under, men det var noe støv på den - noe som kan indikere nettopp det jeg sier, at den ikke er spesielt ofte i bruk. 


Nå nærmer vi oss jul og det har seg slik at etter jul kommer alltid nyttår, videre er det slik at ved nyttår kommer alle nytårsforsettene - og med alle nyttårsforsettene kommer alle gale beslutninger om å slanke seg.

Begrepet slanke seg er ikke et begrep her i huset, neida - her snakker vi suppekurer, renselseskurer, endring av livsstil og hva enn - men vi snakker ikke slanking.
Slanking, vi er i mot slanking - slanking er ikke bra for verken kropp eller psyke.
Alle anstendige hjem har en symaskin sies det, om man kan sy eller ikke. Alle anstendige hjem har i alle fall ei badevekt er min tanke, om man veier seg på den eller ikke.

Si meg -
Trenger man egentlig en badevekt for å finne ut om man har gått opp eller ned i vekt?
Før i tiden hadde man buksebelter, belter med huller i - de som holdt vekten stabil kunne godt se på beltet at det var slitt rundt samme hullet. Dersom man gikk opp i vekt var det ståhei når man måtte ta i bruk et hull lenger ut på beltet, når man gikk ned i vekt var det enda større oppstandelse for de som fikk ta i bruk et hull lenger inn på beltet... sånn gikk dagene og månedene - ut og inn på beltet.
Man kan kjenne på buksene om de begynner å stramme eller om de begynner å sagge, man kunne se dobbelhaker som kom og dobbelhaker som gikk.

Nå for tiden gjør man ikke slikt mer, neida - nå veier man seg til faste tider, man noterer ned verdien og ikke nok med det - neida, man veier jammen sant meg også maten man skal spise i mange tilfeller, for å være sikker på at man ikke får i seg for mye... noen ganger for lite, men for det meste er man redd for at man skal få for mye mat i seg.

Hva med å kjenne etter når man spiser, og kan hende også tenke litt over mengden man spiser - om det enn er for mye eller for lite..?
- jeg er overbevist om at like sikkert som at noen spiser mer enn man trenger så er det noen som spiser mindre enn man trenger.

Jeg ser på bildet av badevekten vår igjen -
Vekten viser både hele kg. og den viser hundre gram, om man ønsker det kan man veie seg daglig og se om man holder seg stabil eller om man går opp eller ned alt fra hundre gram til kiloer... man må bare sørge for å veie seg til samme tid på døgnet, helst om morgenen før man begynner å putte i seg mat - og selvfølgelig etter at man har tømt ut morgentisset, det vil man ikke at skal gi et par hundre gram ekstra på vekten.

Her i huset er det en stund siden noen har veiet seg så vidt meg bekjent, og for å snakke for min egen del og kun meg - jeg kan ikke se for meg at jeg skal opp på den vekten i løpet av verken pittelille julaften eller lillejulaften og heller ikke verken romjul eller på nyttår.

Jeg har ingen planer om verken slanking, suppekur, renselse eller andre greier som på sin måte går utover vekten min.
Jeg har ingen planer om å legge bånd på meg selv i forhold til verken matinntak eller andre nytelser gjennom høytiden vi nå er i ferd med å tre inn i.

Der i mot har jeg tenkt til å nyte, jeg har tenkt å nyte dagene som kommer.
Jeg vil nyte varmen, nyte lysene, nyte å være sammen med familien min, nyte å feire nyttår med venner, nyte å gå på jobb i en litt annerledes atmosfære i romjulen.
Jeg vil nyte god mat, god drikke, julekaker og andre godsaker.
Å oppleve høytid er noe høytidelig, fredfullt og godt for min del - det har jeg også tenkt å nyte.

Mitt ønske for deg som leser denne bloggen, for familien din og de du evt. måtte være sammen med er følgende;
Måtte høytiden få nå deg, måtte du få kjenne på den roen og freden som høytiden gir, måtte du få kjenne hvor deilig det er å bare være til.
Måtte du få sitte sammen med de du helst vil, familie eller venner - kan hende begge deler, og nyte deilig mat sammen uten tanke for hvor denne legger seg og hvor fort du kan gå den av deg igjen etter nyttår.

Nå har det seg slik at badevekten vår, firkantet og flat i formen, har blitt forsiktig løftet opp i ene enden og pushet forsiktig tilbake under skapet på badet der den hører hjemme - der kan den stå til neste gang vi skal ut på reis og med det klyver opp på vekten sammen med kofferten for å finne ut av hvor mye kofferten veier og om vi er utenfor eller innenfor normer med tanke på å fly.




Er det ikke da en pussig ordning, at en gruppe mennesker i et øyeblikk av tid skal gjøre noe av det mest naturlige gjennom historien om til et spørsmål om religion og tro?

Vi mennesker har noen behov som om vi liker det eller ikke bare må dekkes. Behovene er delt inn i fysiske behov, psykiske behov og åndelige ...