Søk i denne bloggen

fredag 1. januar 2021

Hold fast i kjerneverdier

Jeg har brutalt nok forstått at jeg aldri kommer tilbake til somatikken igjen- da kroppen / musklene mine ikke håndterer det stresset som foreligger i denne type jobb. Likeledes som jeg har forstått enda mer brutalt at jeg heller ikke kan jobbe som leder i sykehjem - da det på tross av 100% stillingsbrøk er betydelig mer arbeid som må påregnes, krav, tidspress osv. som ikke er forenlig med helsen min.

Jeg har de siste årene også måtte erkjenne at jeg ikke kan være med på alle de turer ute som jeg ønsker, fordi gjennomføringen vil være av en så stor belastning for kroppen at jeg settes tilbake spesielt med tanke på bevegelighet, samtidig som jeg også har forstått at det frarøver resten av familien både turglede og mulighet til å gjennomføre på en god måte.

Å få slått unna beina på en i yrkessammenheng har gjort langt mer med selvbildet og selvtilliten min enn jeg trodde var mulig. Hvilket yrke vi har, hva vi jobber med sier mye om den enkelte av oss. Hvilket yrke / profesjon vi står i er langt mer del av den totale identiteten vår enn jeg noen gang var klar over, jeg har visselig fått kjenne på yrkesidentiteten min og tap av denne ved å ikke kunne stå lenger i jobben min.

Å se familien planlegge og gå på turer, mens jeg vet at jeg blir igjen hjemme har selvfølgelig også gjort noe med selvbildet og selvtillit hos meg - kanskje enda mer enn det å ikke kunne stå i jobben min. Jeg har gått runde på runde med meg selv, fortalt meg selv at jeg ikke er god nok, fortalt meg selv at jeg ikke er ønsket med på tur, fortalt meg selv at lederen min bare vil bli kvitt meg, fortalt meg selv at jeg ikke strekker til - osv, osv...

Jeg er bare et menneske, og er derfor som alle andre mennesker avhengig av positive tilbakemeldinger på hva jeg får til og hva jeg mestrer.

Jeg er bare et menneske, og er avhengig av å bli sett og å få tilbakemelding på meg selv som person. Jeg er avhengig av bekreftelse på at jeg er god nok som jeg er, i meg selv, uavhengig av hva jeg presterer / mestrer, hva jeg eier og hvordan jeg velger å kle meg. 

Jeg har hatt med meg en god ting hele veien mens jeg har vært hjemme; Fra jeg ble sykemeldt har jeg hatt både et ønske om og et konkret mål om at jeg skal tilbake til jobb, og at jeg vil tilbake til full jobb primært.

Når jeg har tatt opp dette der det har vært aktuelt, har spørsmålene haglet fra både fastlege, konemor og hun saken NAV har satt til å bistå meg i å finne ut av om jeg kan jobbe og hvor mye.

Hvordan er det for kroppen din - vil du klare å komme tilbake til full jobb igjen.., tror du..? 

Jeg har gått runder med meg selv, jeg har tenkt, jeg har sett bakover og jeg har sett framover - det må da være mulig med noe, det må da finnes en type jobb jeg kan stå i??? Altså har jeg hatt en indre motivasjon til å komme i jobb som har bidratt til å holde levende håpet og troen på at jeg ikke er ferdig i yrkeslivet, så lenge jeg er tålmodig og ikke gir opp - eksisterer enda den perfekte jobben for meg.

Når selvbildet har slått helt sprekk kan man ikke gå i totalrenovering med det samme, man må ta noen nødvendige grep først - komme seg litt tilbake på sporet før man kan sette opp dampen. Måten jeg håndterte dette på var rett og slett å se til de litt mindre viktige tingene først - de ytre faktorene.

Det å gjøre ting, utrette noe, bidra med noe håndfast, være en del av noe konkret- det ble hva som skulle til for å stabilisere selvbildet mitt og klargjøre for å forsterke det igjen. Konkrete bidrag i hjemmet- husarbeid, stå opp med barna og få de klar til skolen, middag, handling...

Samfunnsengasjement via Politikken og foreldreutvalget på skolen- direkte deltakelse i møter, styremøter, innspill...

Ved å bidra med noe konkret, ved å utrette noe man kan se og vurdere, ved å  være aktiv og bidra med innspill, tanker, ideer osv opprettholdes opplevelsen av egenverdi, av å være til nytte for noen og noe.

Ved å gjøre ting på denne måten legges også grunnlaget for å forsterke og bygge selvbilde og selvtillit.

Min erfaring og mitt tips til den som måtte kjenne at det rokkes ved selvbilde og selvtillit- Gjør deg noen mål å holde fast ved. Finn noe konkret og lett målbart å gjøre, noe som gir umiddelbar opplevelse av at du får til noe. Hold fast i kjerneverdier som en persons egenverdi, samhold, det som til vanlig gir deg en boost. Fortell deg selv at det handler om din egenopplevelse og ikke om andre. Mat deg selv med positivitet og muligheter. Fokuser på opp og fram i stedet for bak og nede.

Til sist, du vet det at selv den vakreste blomst begynner livet som et lite frø, som ikke noe...



Alenetid- frivillig eller..?

  Alenetid- Facinerende hva man får seg til å tenke på, når man har tid for seg selv... Mens noen higer etter alenetid, er ikke andre så o...