Før jeg reiset til dette rehabiliteringsoppholdet drev jeg selvfølgelig på med pakking, det er mye som skal med på et tre ukers opphold som dette.
I tillegg til å drive med all den pakkingen som hører med til selve oppholdet med trening, basseng, tur, inne og ute - sto jeg faktisk på hodet i kassene med turutstyr ute i garasjen.
Joda, du hører det - jeg sto på hodet i turkassene etter turutstyr.
Tanken min, ønsket mitt og planen min, en helt enkel plan som jeg ikke nevnte for en eneste kjeft hjemme før jeg dro - var at jeg en av helgene skulle dra ut på overnatting et sted i nærheten - alene.
Jeg er pissredd for å være i mørket alene, med det i tankene bestemte jeg meg for at dette har jeg tenkt å gjøre et grep på mens jeg er for meg selv. Jeg har god tid i helgene når jeg er alene og det ikke er videre program. Jeg har Palmer (bilen min) som jeg tar meg godt fram med og jeg har godt utstyr. Alt ligger til rette for å dra ut, gjøre opp bål, henge opp hengekøye og sette seg til for å nyte friluftslivets gleder - fram til mørket kommer.
Jeg nevnte ikke denne planen for kjerringa eller avleggerne og det av noen enkle grunner. Min redsel for mørket, for å være alene ute og i det hele tatt være redd for alt mellom himmel og jord. Selvfølgelig slo det meg også at dersom jeg ikke skulle komme til å gjennomføre, så ville jeg ha plapret rundt om det for så å måtte stå ansikt til ansikt med et pinlig og lite hyggelig nederlag - dersom så skulle skje ville det kun være meg som visste om planen og dermed kun meg som ville stå i posisjon til å ha det gøy på mine egne vegne.
Det er faktisk så ille med redselen for alle mulige ting at på et tidligere tidspunkt sa kjerringa mi til meg "fortell meg en ting du ikke er redd..."
Svaret mitt lød "Jeg kommer ikke på noe akkurat nå..." 🙈
Vi er der altså, så du kan tenke deg at dersom jeg hadde begynt å snakke om mine planer mens jeg pakket ned sovepose, lykter av ymse slag, underlag av ymse slag, hengekøye osv. osv - da hadde jeg trolig fått noen kommentarer i retning meg og min redsel for mørket rettet mot meg. Ikke fordi man ville være slem, men fordi min kone kjenner meg og vet veldig godt hvor ille det er for meg. I tillegg må det jo sies å være en veldig fristende greie å bringe på banen - hva har du tenkt å gjøre når det blir mørkt?
Jeg mener, kjerringa mi har da visselig vært på en og annen tur med meg - hun vet veldig godt hvordan jeg er i mørket. Jeg elsker å være ute på overnatting, men vi er på nivå der jeg har en av de andre i familien til å følge meg fra gapahuken eller hytta til utedassen i skogen når det er mørkt.
Jeg spurte meg for blant landsbyfolket som jobber på dette bruket - kan du si meg et sted som kan være passende å slå leir for å overnatte, et sted jeg gjerne kan stå med bilen. Iveren ble stor da man blant de hvitkledde forstod at jeg lekte med tanker om å kjøre til skogs for å overnatte, forslag kom og det var ett sted som gikk igjen - så jeg bestemte meg for å sjekke ut dette stedet.
Etter å ha kjørt til dette stedet på formiddag en for å sjekke ut forholdene, begynte spørsmål og kommentarer fra de lokale, hvitkledde landsbyfolkene å bli mer konkrete. Skal du sove ute i natt, har du bestemt et sted, synes du det er skummelt, skal du dra helt alene, har du nå bestemt deg for å dra ut, si i fra når du bestemmer deg, det hadde vært kjekt om du fikk det til, du kan alltid komme tilbake før det har gått ei hel natt vet du...
Du må forstå det at når jeg først hadde åpnet pandoras boks og snakket om min lyst til å sove ute, og i tillegg lagt til at jeg er litt usikker fordi jeg er så redd for mørket - da ble det ekstra fart på sakene, oppmuntring og iver... I skogen på min tur for å sjekke ut forholdene møtte jeg et lokalt par fra landsbyen, de synes det var gøy at en person som er inne til rehabiliteringsopphold vil på tur i marka for å overnatte. Vi anbefaler deg å ta ut i natt sa de, da det er nå været er godt og vi vet det blir usikkert framover.
Så bestemte jeg meg og informerte de hvitkledde om at jeg reiser ut etter siste økt på programmet lørdag. Før jeg ante ordet av det knakket det på døren og en ivrig hvitkledd landsbyboer sto på utsiden og ivret -
"posten på programmet ble avlyst, det betyr at du kan reise ut allerede nå om du vil - så får du ekstra tid i marka før mørket kommer".
Du kan tro jeg kastet meg rundt, fikk ordnet meg og i løpet av et kvarter var jeg ut av døren med kurs for skogen og den leirplassen jeg hadde sett meg ut på formiddagen.
I neste innlegg skal jeg fortelle deg om hvordan denne turen gikk, du kan også høre det på poden min Psykt bra samtale som du finner på spotify.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar