Nå må jeg si som min gode mann Østborg, "Hold - your - farskens - horses - litt her..."

 Jeg sitter ved kveldsmaten her om dagen, når sykepleier kommer bort for å slå av en kort prat.

Hvordan går det nå synes du, opplever du at du har blitt bedre? Sykepleieren tar opplagt sitt ansvar som sykepleier på ramme alvor og følger opp svimlingen jeg hadde før helgen og for den del også har hatt små innfall av gjennom helgen - dette selv om jeg har sagt at det går bra og at jeg ikke vil snakke med lege. Takk sier jeg, noe småtteri har det vært - men det går greit. Kommer muligens av stive muskler i nakken.

Sykepleieren snakker litt videre og da forstås, midt inn i praten dukker en person opp gående bak ryggen på sykepleieren på sin vei til oppvasken.

"Nå Roshild, må du ikke drive å flørte vilt med alle sykepleierne - glem ikke av at du er gift og har ei kone der hjemme.."

Eeeh.., what???

Jeg skal være ærlig å si at jeg ble mildt sagt spontant irritert - mer på vegne av sykepleieren enn meg selv.

Heldigvis var det en voksen sykepleier tenkte jeg, ikke gammel - men i sin beste alder. Om sykepleieren har jobbet lenge som sykepleier vet jeg ikke - hun var i alle fall moden nok til å har vært bort i en del mennesketyper. I tillegg må jeg bare si at jeg opplever denne sykepleieren som en stødig og rolig person, trygg på seg selv - hun framstår i alle fall slik... heldigvis for henne!!

Nå har det seg altså slik at selv om jeg personlig ikke kunne brydd meg mindre om dette utsagnet, selv om det kom ganske høylytt med tanke på at det var kveld og til dels stille i rommet. Min empati gikk til denne sykepleieren... Uansett hvor moden denne sykepleieren er, hvor gammel eller ung, erfaren eller ikke - Jeg mener, du skal slippe å måtte være gjenstand for å bli snakket om på denne måten, som et objekt knyttet til en pasient.

Når det er sagt -

Brått skulle jeg, uten noe som helst grunn, kjenne på å være gjenstand for meeto - og det med mindre positivt fortegn vil jeg bare ha sagt... Nå sier riktig nok alle drittsekker som bedriver meeto-virksomhet at de ikke kan kjenne seg igjen i anklagen, så akkurat det skulle jeg vel ikke komme så langt med. Uansett - Det ble en ubehagelig, pinlig, fornærmende og akkurat der og da litt vond greie å svelge.

Selv om jeg personlig ikke kunne brydd meg mindre om et utsagn uten rot i virkeligheten -

Vi var på ingen måte alene i denne spisesalen. De jeg hadde ved bordet fikk med seg opptredenen, det samme gjorde også resterende pasienter i rommet.

Det vil være løgn å si annet enn at det kjentes både ubehagelig ut og provoserende. Jeg vet ikke om jeg skal oppleve frasen som en påstand, et angrep eller en instruks, etterfulgt av formaning om å huske på kjerringa mi - som om jeg på noe tidspunkt kunne glemme henne, den fineste personen jeg kjenner til på alle områder. 

Om enn aldri så mye at denne greien var et strevsomt forsøk på å være morsom, vil jeg si at denne situasjonen faktisk ikke var mye morsom.

Så har jeg opplevd noe helt annet igjen, nemlig at noen utenom vår lille gruppe ved bordet tar til ordet og snakker om at jeg skal reise hjem om bare et par dager fram i tid. Man har så godt inntrykk av meg at man snakker om å ha en slags avskjedsfest før jeg reiser.

Nå skjønner du, nå må jeg si som min gode mann Østborg, i enstavelser for sikkerhets skyld slik at man får med seg hvert ord; "Hold - your - farskens - horses - litt her..."

Jeg er en av mange som reiser ut fra dette stedet, ikke vil jeg påstå at jeg skiller meg nevneverdig ut heller.

En slags markering i forbindelse med reise er mulig ment som en hyggelig gest, men jeg har vært her i tre uker - ikke tre måneder.

Jeg har sansen for å være ærlig og om å bry seg om ting. Selvfølgelig er det hyggelige ord som blir sagt, men i ærlighetens navn - dette trenger jeg ikke, vil jeg ikke og kan jeg ikke - kort og godt fordi jeg har tenkt å komme helskinnet hjem til kjerring, barn og hund i vårt eget smurfeland.

Jeg er på langt nær den typen sosial folk gjerne tror jeg er. En slags avskjedsfest for meg hadde blitt en total formørkelse, en total avskjed - jeg tror nemlig jeg hadde dævva!

Nå planlegger jeg min Rexit veldig i det stille, har nemlig lært det at det handler om å være festens dronning for så å forsvinne fra festen uten at folk legger merke til at du drar.

Snart er jeg hjemme hos mine igjen, smurfeland here I come 😍😍