Søk i denne bloggen

lørdag 7. september 2024

...jeg sjekker stadig at puppene er på innsiden og ikke utsiden av badedrakten...

 Aktiv ute er en post på programmet her på dette stedet, fatcampen som avleggeren kaller stedet eller hvilehjemmet som kjerringa ved noen anledninger har brukt for å angi stedet... Om det er noe dette stedet ikke er, så er det et hvilehjem. Et eneste kjør på programmet, brått er det ingenting - likevel er det slik at om man ser på en helhetlig timeplan så er det jammen tettpakket med ymse aktiviteter som både står på timeplanen og ikke står på timeplanen.

Tilbake til aktiv ute -



Man har flere typer gruppeaktiviteter som foregår ute, en av disse er aktiv ute. Aktiv ute er en post på programmet for de som vil og / eller kan gjøre litt mer enn å gå en rolig og begrenset tur. Dette passer for meg tenkte jeg da det ble nevnt, jeg vil gjerne med her hvor det er snakk om å gå litt lengre turer, litt mer intensitet, litt mer utfordrende enn rolige spaserturer langs veien.

Så jeg kastet meg rundt og gjorde meg klar til første økten med aktiv ute. Vi skulle gå langs med gangveien inn mot sentrum av denne landsbyen, der finns det store grøntområder hvor vi visselig skulle ha en eller annen form for aktivitet når vi hadde gått litt oppvarming først.

LEK du, vi skulle leke...

Hjelpes meg var min første tanke, jeg hater å bli satt til styrte leker og styrte konkurranser - dette kan da ikke bli noe annet enn bedrøvelig. Det var plassert ut ikke mindre enn 50 papp-kopper nummerert fra 1 til 50, og vi skulle da altså trille terning og jakte på koppen med rett tall. Om du er kjapp i hodet forstår du raskt at en terning har tall fra 1-6, det å nå tallet 50 blir derfor noe som må gjøres med en vri. For hver gang man triller terningen legger man til tallet man allerede har - inntil man oppnår presis 50.

Vi ble delt inn i lag på fire personer der én person ble terning-ansvarlig, altså skulle denne trille terning som angir et tall - mens laget som helhet skulle jakte på rett kopp, rope på laget og trille terning - om og om og om og om...

Høres dette gøy ut for deg..?

Jeg påtok meg umiddelbart å være terningansvarlig, så for meg at det å jakte rundt på koppene ikke var noe for meg...

Jeg haaaaater å bli satt i styrte aktiviteter, men jeg skal erkjenne det at denne i utgangspunktet teite leken ble faktisk veldig gøy. Se det for deg - jeg triller terning som rakkeren, kauker til resten av team smurfene (du trodde vel ikke det ble et annet navn på oss?) og flyr så rundt som en forvirret humle fra kopp til kopp på jakt etter et nummer, etter rett nummer faktisk.

Nå skulle det vise seg at denne flyingen og for så vidt vandringen på asfalt ikke var helt gunstig for min del, i forkant av denne aktiviteten hadde jeg  nemlig klart å få tilbake betennelsen fra i sommer i ei av de store senene i hoften.

Farsken altså!

Brått ble aktiv ute fjernet fra timeplanen, det samme ble tredemølle og evt. turer ut i marka eller andre steder for den del.

Der i mot ble det satt opp mer basseng, det var sånn det skjedde at jeg plutselig befinner meg i en situasjon der jeg kan begynne å lure på om det er tenkt at jeg skal være mest i vann eller på land under dette oppholdet. Vann er skånsomt, vann lar oss trene uten spesielt stor belastning - og heldigvis for min del har jeg kunne gjøre det. Jeg tråkker rundt, aktiv i vann kaller jeg det. Jeg ser ut som ei utfreaka ahkku som flyter rundt med ei stor pølse som skviser puppene ned i vannet og holder overkroppen flytende, mens jeg har en liten gul flyteplate framfor meg hvor jeg hviler haken og hodet - da prolapsen jeg har i nakken setter stopp for svømming. Må ikke tro jeg bare ligger og flyter, neeeeeida - jeg tråkker og sykler med beina må vite, jobber på - og ser sannsynligvis skikkelig smart ut. I tillegg er jeg litt usikker på den badedrakten min helt øverst, så jeg sjekker stadig at puppene er på innsiden og ikke utsiden av badedrakten... skal ikke se bort fra at jeg tasser til byen og kjøper ny badedrakt i løpet av dagen i dag.

I garderoben møter jeg stadig på en gjeng med ahkku`er av lokal tilhørighet til denne landsbyen. Jeg hilser høflig hei, i fravær av egentlig å vite hva man bør eller ikke bør bedrive av hilsen og snakk når man befinner seg i en situasjon der man er enten fullstendig blottlagt eller på vei mot enten blottlegging eller fra blottlegging. Her om dagen var det en ahkku som henvendte seg til meg, heldigvis etter at jeg hadde dratt på meg badekjolen / frakken/ håndkleet mitt eller hva jeg skal kalle den kledningen og ikke minst fått på meg ei underbukse.

"Unnskyld, kan jeg få lov til.., jeg bare må spørre deg..."

Hjelpes tenkte jeg, hva er det man oppdager eller får for seg som man bare må spørre om i en sådan situasjon tenkte jeg, før jeg høflig svarte;

"Ja, vær så god...?.."

"Jeg har sett på den badesaken din, den du tar på deg når du kommer fra dusjen..."

Ååååh, tenkte jeg så - det var ikke verre nei, det kan jeg leve med å svare på...

Vi har møtt på hverandre i garderoben ved flere anledninger nå, og ahkku`en har opplagt lagt merke til denne kledningen min. Nå har ahkku lyst på en sånn kledning, da hun har tenkt seg til syden og skal være en del på stranden - det hadde vært veldig kjekt med et sånt plagg da med tanke på inn og ut av vannet, skifte om osv. Så, nå har jeg gitt mine tips og anbefalinger til hvor ahkku kan reise for å kjøpe seg et slikt plagg. I tillegg kom en annen ahkku på banen da hun hadde sydd et lignende plagg av to håndduker, ja svarte den første ahkku - men den der har glidelås så man kan åpne den og ta den på seg som en lang frakk eller vest... På dette tidspunktet fant jeg ut at nå kan de diskutere akkurat dette videre på egenhånd, så jeg takket for meg og forlot garderoben.

Men, festlig tenker jeg. Festlig samtale mellom meg og to eldre landsbyfolk i garderoben, på ingen måte kleint... i alle fall ikke for de...


Helt til sist vil jeg bare nevne undervisningen, jeg har vært med på én undervisning til nå, om å mestre livet med sykdom og smerte. Gjorde meg noen notater, men røflig kan jeg si at det jeg husker best fra denne undervisningen er setningen som følger under, setningen er av en art som virkelig er til ettertanke, det er også derfor jeg velger å avslutte dette innlegget med den;

"Vi tenker 70.000 tanker om dagen, 80% av disse tankene er negative".


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

...de aller fleste søknadene om ufør blir erfaringsmessig avslått i første runde - er det en del av prosedyren mon???

Jeg sendte melding til veileder i NAV etter telefonmøtet med lege på Rikshospitalet. Meldingen var helt enkel - Jeg har hatt time med legen ...